I mange parforhold kan man oppleve at partene har ulikt lønnsnivå. Noen ganger er det hun som tjener mest, mens det i andre par er han.

Sist oppdatert: 17. July 2019

Samtidig kommenterer eksperter hvordan det ofte er kvinnen som taper på skjev fordeling av økonomi. Men, hvorfor er det sånn og hvordan kan fellesøkonomien bli mest rettferdig for begge parter?

Først og fremst finnes det et skille mellom par som er gift og par som er samboere. Per ekteskapsloven har ektefeller gjensidig underholdningsplikt til hverandre, som betyr at begge parter har ansvar for å bidra til felleskapet ved tilskudd av penger, arbeid i hjemmet eller på andre måter legge til rette for at begge partenes behov blir møtt. Selv om ektefeller er pliktig dette bidraget, betyr ikke det at dette organiseres likt i alle familier. I praksis er det opp til hver familie å fordele utgiftene og fastsette hvordan partene skal bidra. Underholdningsplikten gjelder heller ikke for samboere, og eventuelle bestemmelser om hvordan fellesøkonomien skal deles bør derfor fastsettes i en kontrakt. Her er noen ulike måter fellesøkonomien kan organiseres på:

Begge bidrar likt uavhengig av lønnsnivå
Dette er kanskje en av de vanligste variantene. Her regner dere ut hvor mye de faste utgiftene tilsvarer per måned og deler på to. Dersom dere har felles sparemål bidrar også begge likt til dette. Det resterende beløpet er partene frie til å disponere selv. Det positive med denne varianten er at den representerer en rettferdig fordeling ved at begge parter bidrar likt, og i tillegg gir det hver av partene råderett over det som er til overs av egen lønning. Da kan man selv velge hvordan man bruker pengene sine uten innblanding fra den andre. En negativ side ved denne løsning kan være at den lavest lønnede parten opplever at den sitter igjen med mye mindre enn den andre, etter at utgiftene er betalt.

 

Den som tjener mest bidrar mest
Dersom det er stor forskjell i partenes inntekt kan man bli enige om et alternativ som gir begge noenlunde den samme sluttsummen etter alle utgifter er betalt. Dette kan gjøres ved at partene bidrar proporsjonelt i forhold til inntekt eller at man fastsetter en lik sluttsum som begge sitter igjen med hver måned.

Det første alternativet innebærer at man regner seg fram til en prosentandel av inntektene som dekker felles utgifter og sparing, og alt annet beholdes på egne kontoer. Denne metoden vil gagne personen med lavest inntekt ved at fellesbidraget gjenspeiler lønnsnivået, og det kan sådan oppleves som mer rettferdig.

En annen måte er å bli enige om summen man ønsker å sitte igjen med til eget bruk hver måned, etter at felles utgifter er betalt. Alt annet over denne summen overføres til felleskontoene. Det positive med denne metoden er at begge parter har lik sum til eget forbruk, og eventuelle lønnsforskjeller vil på den måten ikke oppleves som like store.

Hvis det likevel ikke oppleves som rettferdig, at den ene parten skal gi mindre og få like mye tilbake, kan paret vurdere om den lavest lønnede kan bidra litt ekstra hjemme i gjengjeld.

Total fellesøkonomi
Denne måten å organisere fellesøkonomien på kan passe godt i par der den ene parten er hjemmeværende og tar seg av omsorgs- og husholdningsarbeidet, mens den andre parten forsørger familien økonomisk. Dette er gjerne den mest tradisjonelle formen for fellesøkonomi ved at all inntekt samles på felles kontoer hvor begge parter har tilgang til å bruke etter behov. Velger man denne varianten er det spesielt viktig at man har ulike kontoer til ulikt formål, for eksempel regningskonto, brukskonto og ulike sparekontoer. For å unngå konflikter krever denne metoden også at begge partene er enige i hvordan pengene skal disponeres. Sett opp et budsjett og bruk sparsommelig av pengene på felleskonto. Ønsker du å gjennomføre et større kjøp enten til fellesskapet eller deg selv bør dette avklares med den andre parten.

Det viktigste for å unngå at fellesøkonomien fører til konflikt er å ta praten tidlig i forholdet og kommunisere åpent. Ikke si deg enig i å innføre total fellesøkonomi dersom du ikke stoler på partnerens kjøpevaner, men vær også løsningsorientert og bidra til å finne en løsning som passer dere begge.

Lykke til!
Hilsen Karlin

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHaakon
Neste artikkelSlik bør dere strukturere fellesøkonomien
DEL