Der og da bestemmer jeg meg for å gå med Birkenstock sandalene mine helt til fødsel, aldri om jeg vil prøve å dra på meg sko på disse beina. Det får bare se teit ut, når det blir kaldere ute.
Jeg har kontroll hos fastlegen denne uka, som må forlenge sykemeldingen min. Jeg tar med meg lillesøster på fem, som syns alt relatert til babyen er spennende. Vel inne hos legen er legen helt enig med meg, ler lattermildt og sier til lillesøster at mamma ser ut som en vannballong. Vi må le av det alle sammen. Selv har jeg lenge sagt at jeg føler meg som en flodhest, men en vannballong høres mye morsommere ut. Heldigvis er dette også midlertidig, man får jo gradvis tilbake kroppen etter fødsel. Lillesøster smiler enda bredere når hun får beskjed av legen om å gå og ta seg en is med mamma, så mamma får muntret seg litt opp. Jeg smiler av det jeg og, både fordi legen er mer opptatt av hvordan jeg har det akkurat nå enn vekta mi, og fordi lillesøster blir så tydelig glad for å få en sånn beskjed av en så viktig person som legen vår.
Fødeklar?
Jeg ler litt mindre når vi skal ta heisen ned og ut igjen. Jeg og lillesøster treffer på en godt voksen dame som smiler bredt til magen min, før hun legger til: «Ja, du skal vel føde når som helst nå!». Hun mener ikke noe vondt med det og magen min er jo virkelig stor, men denne gangen orker jeg ikke svare noe halvkomplisert, halværlig og unnskyldende, så jeg svarer bare tamt «Ja, når som helst nå» og klistrer i stedet på meg et halværlig smil. Heldigvis skjønner ikke den eldre damen at jeg ikke smiler ekte og ønsker meg masse lykke til i stedet. Hun skulle bare visst at det fortsatt er 12 uker igjen.
Det slår meg når jeg spiser is med lillesøster at jeg faktisk er 28 uker på vei. Tenk, for en milepæl det også er! Føder jeg nå kan jeg føde på lokalsykehuset mitt, Sykehuset Østfold Kalnes. Det er en utrolig stor forskjell fra sist uke, hvor jeg hadde blitt sendt til Oslo for å få føde. Selv om man ikke ønsker en fødsel i uke 28 heller, ville det vært mye enklere her i nærheten for resten av familien enn det ville vært i Oslo. Det vil føles bedre for meg også, å kunne være her. Jeg må ta de seierne jeg kan dette svangerskapet, og uke 28 er faktisk en seier og noe jeg burde glede meg over.
