Storesøster på 5 år har blitt veldig nysgjerrig på hvordan babyen har kommet seg inn i magen og hvordan den skal komme seg ut. Siden de var små har jeg hatt den tilnærmingen at de alltid skal få ærlige svar på spørsmålene de stiller, bare tilpasset deres forståelsesnivå. Jeg har derimot ikke fått akkurat disse spørsmålene før og blir brått usikker på hva jeg skal svare.

Sist oppdatert: 12. juli 2019

Det er på tide med en ukes ferie når jeg runder 16 uker på vei. Det er veldig hyggelig endelig å kunne si ja når familien vil finne på noe. Vi skal reise på en romslig familiehytte foreldrene mine har og resten av min storfamilie skal også bli med. Ungene gleder seg maksimalt og jeg må smile jeg og av det smittende humøret deres. Jeg er fortsatt kvalm, men håper og tror at spyingen har roet seg. Det kan fortsatt virke som jeg skal bli raskere bedre fra den ekstreme kvalmen denne gangen enn med storesøster. Heldigvis kan noe bli bedre iblant også, bare jeg ikke overanstrenger meg.

Les også:

Snubler og faller så lang jeg er

Jeg avstår fra å bli med på de fleste aktiviteter, men en dag storfamilien kun skal grille rett på utsiden av hytta blir jeg med ut. Hva kan egentlig gå galt, rett utenfor hytta? Så ser jeg meg visst ikke ordentlig for og før jeg vet ordet av det har jeg snublet i noe og ramler så lang jeg er. Jeg tar meg akkurat for så jeg ikke ramler rett på magen, men på siden i stedet. Det gjør allikevel vondt, både i armen, i bekkenet og i magen som på en, to, tre har blitt til en hard kule. Jeg får intense kynnere og plukker kun flaut med meg en pølse før jeg går inn igjen. Er det mulig å være så klumsete, selv hvor sliten man blir av ingenting? Blå på låret blir jeg også og må ha slått meg hardt.

En liten stund lurer jeg på om jeg burde bekymre meg for babyen i magen, men konkluderer med at jeg nok bare vred meg litt raskt. Det er trolig bare livmora som er øm og bekkenet kommer seg nok. Kynnerne derimot, de forsterker seg utover uka. Det skal svært lite til før jeg får de og magen blir ofte helt steinhard. De plager meg mer enn fallet tidligere i uka, så jeg forsøker å holde meg i ro – som jeg uansett har gjort i evigheter føles det som. Jeg finner frem nøytralt strikketøy igjen og er i stedet sosial ved å prate med de som er i nærheten når de er det. Jeg prøver også å glede meg over at magen nå syns skikkelig og har blitt en ordentlig kul.

Hvordan kom babyen seg inn i magen?

Nå som jeg er litt mer klar i hodet, merker ungene raskt at det er «lov» å prate og forstyrre meg mer enn det har vært de siste 10 ukene. Med det kommer det mange, rare spørsmål. Spesielt er storesøster på 5 år blitt veldig nysgjerrig på hvordan babyen har kommet seg inn i magen og hvordan den skal komme seg ut. Siden de var små har jeg hatt den tilnærmingen at de alltid skal få ærlige svar på spørsmålene de stiller, bare tilpasset deres forståelsesnivå. Jeg har derimot ikke fått akkurat disse spørsmålene før og blir brått usikker på hva jeg skal svare. Det føles til sist dumt å snakke det bort, så jeg prøver meg på en kortfattet, korrekt forklaring som ikke er for detaljert.

«Mammaene er skapt med egg inne i seg som kan bli til babyer, men da trenger de et frø fra pappaene for at det skal kunne bli en baby. Både du og storebror er laget av egg fra mamma og frø fra pappa som blandet seg sammen og ble til dere» svarer jeg. 5-åringen ser betenkt ut før hun ser ut til å godta den forklaringen. Jeg puster lettet ut, men så etter noen minutter kommer hun tilbake for et oppfølgingsspørsmål. «Hvordan kommer frøet seg inn i mammaen? Kommer det inn i øret, munnen eller nesa?» Inne i meg ler jeg og krymper meg samtidig, denne samtalen er visst ikke over enda. På utsiden holder jeg meg dog alvorlig.

«Alle damer har et ekstra hull mellom rompa og tissen, der kommer frøet inn og der kommer babyen ut igjen når den er stor» sier jeg. Akkurat som jeg håpet er den siste delen om at babyen skal ut distraherende nok til at storesøster glemmer å spørre hvordan frøet kommer seg inn «hullet». I stedet vil hun vite mer om at alle damer har det og hvordan det er plass til at babyen kommer ut. Har hun det og, hun som er jente? Vi snakker litt til frem og tilbake og til slutt sier hun seg heldigvis fornøyd med svarene mine. Senere på dagen ler jeg og svigerinnen min så voldsomt av spørsmålene og svarene mine at jeg må krøke meg over, tross utfordringene med å svare så bra som mulig er det unektelig morsomt å skulle svare på om frøet kom seg inn via øret.

Treg i magen

Resten av uka forløper heldigvis rolig, foruten at fordøyelsen har blitt altfor rolig. Jeg kan ikke huske å ha hatt det problemet i tidligere svangerskap, men noen diskusjoner på terminforumet mitt gjør at jeg skjønner det kan være helt vanlig. Etter tips der legger jeg 1 ss linfrø i bløt hver natt og drikker det neste morgen. Det er ikke godt, men hjelper etter noen dager. Det er jammen mye rart man skal være borte i som gravid! Hodepinene plager meg fortsatt også, men det hjelper med paracet. Jeg orker ikke ta stilling til om jeg tar det for ofte helt enda, da min tidligere maniske googling om temaer i graviditetene mine enda ikke har meldt sin ankomst etter at formen kom seg. Det har hjulpet å spre ut energien helt forsiktig og jeg har ikke tenkt å legge til unødvendige bekymringer oppå der om jeg kan unngå det. Nå håper jeg bare resten av svangerskapet kan gå fint og prøver å se positivt fremover.

Les andre innlegg i Liljabloggen her

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKlaudia
Neste artikkel17 uker: Prøver å komme i bedre humør
DEL