Når og hvordan skal du få barnet til å slutte med smokk, flaske, tutekopp, smekke og mors bryst? Jesper Juul advarer mot å la slik avvenning bli et prestisjeprosjekt, og mener det er viktig å gi barnet god tid til å forberede seg. Her gir han konkrete tips om hvert av emnene.

Sist oppdatert: 3. mai 2011

Jeg syns ikke man skal sette tidspunkter for når barn skal slutte med ting, men det er naturligvis tidspunkter hvor det er lurt at barnet slutter med en gitt vane – enten det er til barnets eller foreldrenes sorg.

Amming: Nok er nok når en av dere ikke har lyst lenger
Nasjonale retningslinjer anbefaler fullamming i seks måneder og at man ammer ved siden av å gi fast føde til barnet er minst ett år gammelt. Men hvor lenge er for lenge?

Jeg syns man skal fortsette å amme så lenge man har lyst til det og begge parter trives med det. Jeg har aldri hørt om noen som har tatt skade av å bli ammet for lenge. Ammingen stopper jo opp av seg selv når barnet ikke vil mer. Men hvis barnet ikke ser ut til å ønske å slutte av seg selv, må mor selv avgjøre når vanen går fra å være god til å bli dårlig.

En del neoromantiske mødre glemmer å spørre seg selv når nok er nok fordi de har gått sånn opp i barnets behov at de glemmer sine egne. De er redd for at barnet skal bli lei seg, og det er det egentlig ingen grunn til. At barnet blir lei seg må man jo forvente når de har vært vant med å bli ammet hele livet og har kost seg med det. Men i stedet for å amme videre, må man trøste barnet og vite med seg selv at det kommer til å gå bra.

Som mor bør man også være oppmerksom på om det er barnets behov for å bli ammet, eller morens behov for å amme, som gjør at man fortsetter. Man bør ikke fortsette ammingen bare av eget behov.

Generelt kan man si: Det spiller ikke så stor rolle hvor lenge man ammer, men hvorfor man gjør det.

Tåteflaske: Slutt når flasken blir en måte å roe barnet på
Det er stor forskjell på om man som foreldre sitter og koser seg sammen med barnet når det drikker av tåteflasken, eller om man dytter den i munnen på barnet for å få ro. Så lenge man hygger seg sammen, kan barnet ha flasken så lenge man vil. Men tåteflasken bør ikke bli en måte å pasifisere barnet på.

Selv om det tar lang tid å venne barnet av med tåteflasken, trenger man ikke å bli redd for at man en dag har en 15-åring sittende i sofaen med fjernkontrollen i den ene hånden og tåteflasken i den andre. I barnehagen vil barnet på et tidspunkt finne ut at det er babyer som bruker flaske, og vil dermed selv ønske å slutte.

Tutekopp: Ikke begynn!
Personlig mener jeg at tutekoppen er en overflødig oppfinnelse. Den gjør barn tillært hjelpeløse. Man utsetter bare det barnet likevel må lære: å drikke av kopp og glass. Som foreldre gir man barnet tutekopp i frykt for at barnet ellers vil komme til å søle. Men la barnet prøve seg fram med å drikke fra glass, gjerne med vennlig oppfordring om å bruke begge hendene til å løfte det til munnen. Og ja – litt melk renner kanskje ut gjennom munnviken, nedover haken og over på smekken, men da opplever jo også barnet at det er ubehagelig, og lærer fort å mestre motorikken som kreves.

Smekke: Vanskelig for foreldrene
De færreste barn har problemer med å slutte med smekke. Derimot kan avskjeden være vanskelig for foreldrene. I toårsalderen ønsker mange barn selv å slippe å bruke smekke. Og da syns jeg ikke at foreldrene kan trumfe gjennom fortsatt bruk. Det er imidlertid lov for foreldrene å si: ”Men da vil jeg gjerne at du er litt mer forsiktig, for jeg gidder ikke å vaske alle klærne dine.”

Smokk: Bruk god tid på forberedelse
De fleste barn slutter med smokk når de er tre år. For noen er det vondt og vanskelig, og hvorfor kan de ikke bare få fortsette hvis det er tilfellet?

Det er flere årsaker til at barnet skal slutte med smokk. En er at jeg som voksen har problemer med å forstå hva barnet sier når det har smokk i munnen. En annen er at langvarig smokkbruk ikke er bra for tennene og tannstillingen. En tredje årsak er at, i motsetning til amming og tåteflaske, så handler det ikke om å ha kosestunder sammen. Smokken er et soloprosjekt som blir en dårlig vane. Den er imidlertid en av barnets aller beste venner, og det krever derfor tålmodighet og respekt å forberede avskjeden.

Når toåringen løper rundt med smokk i munnen, kan du for eksempel si: ”Når tror du at du kommer til å slutte med smokken?” Barnet svarer sannsynligvis: ”Aldri”. Og da svarer du: ”Det håper jeg virkelig at du gjør!” Og dermed har du forberedt barnet på et liv uten smokk. Senere kan du ta styringen, og bestemme at smokken bare skal brukes når barnet skal sove eller er sykt. Det fins flere måter å kvitte seg med smokkene på – dere kan henge den på et smokketre, gi den til Kaptein Sabeltann eller sende den til Julenissen. En markering er viktig og et flott ritual.

Selv om man gjør alt helt ”riktig”, bør man forberede seg på at det kommer situasjoner hvor barnet protesterer og blir lei seg. Det er en helt naturlig reaksjon, og en måte å bearbeide tap på. Når barnet savner smokken, bør du stryke barnet på hodet, trøste det, og si at du forstår at barnet er lei seg, for smokken har jo vært en god venn hele livet.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSammenheng mellom flåttbitt og hjernehinnebetennelse
Neste artikkel– Jeg er tissetrengt hele tiden!
DEL