Går det an da? Å skjemme bort en liten baby? En baby som kun kjenner de mest grunnleggende behovene som ligger i mennesket. Mat, stell, søvn og nærhet. Jeg har møtt mange bortskjemte barn, men det har aldri vært nærhet, kjærlighet og kos de har vært bortskjemte av.

Sist oppdatert: 25. February 2014

 Er ikke det litt spesielt? At behovene som ligger naturlig i oss alle, de skal vi være litt forsiktig med å dekke. Men behov vi har skapt selv, de skal vi oppfylle. Igjen og igjen. Barn nå til dags har en fri flyt av materielle goder. De har nok leker til å kunne starte en egen lekebutikk, de har iPader, mobiler og pc’er. Men babyer, de skal på død og liv ikke skjemmes bort.

Les også:

Jeg blir ikke bortskjemt, jeg lover!

Du skal reagere på babyens gråt!

Hvordan trøste et gråtende barn

De skal lære seg fra dag én at de må kunne gråte litt før noen kommer. Man kan ikke bare slippe det man har i hendene for å ta seg av babyen, den må tilpasse seg oss. Jeg får ofte høre “hun tar ikke skade av å skrike litt”. Men hvorfor skal hun måtte skrike? Hvorfor skal jeg ikke møte henne når hun forteller meg på den eneste måten hun kan, at hun trenger meg? Ikke ta henne opp, trøste henne, kile henne og fortelle at jeg er her, bare av prinsipp. For at hun må lære, forme seg etter hva som passer meg best. Det er selvfølgelig sånn at jeg av og til ikke har mulighet til å ta henne med en gang hun gråter, og hun må vente litt mens hun hører mamma rope fra et annet rom. “Mamma kommer, såsåså, du er ikke alene!” Men det er langt fra prinsippet om å trene henne opp til å kunne grine litt for seg selv.

En annen ting jeg har hørt mer enn en gang er "Herregud som dere duller og daller med disse babyene, bærer de rundt og skjemmer de bort. Før i tiden så ga vi barna mat og la de ned i senga igjen!". Fortsatt så tenker jeg at man kan ikke bli bortskjemt av nærhet. Jeg elsker dull og dall, og det gjør babyen min og. På dagen sover hun oppå brystet mitt, kjenner den varme pusten min mot hodet og hører hjertet mitt slå. Den trygge, gode lyden hun har hørt i 9 måneder i magen. En rytmisk sang som forteller henne at hun ikke er alene, hun er trygg. Mamma er her, jeg passer på deg.

Om kvelden legger jeg henne i sengen sin. Hun ser på meg og smiler. Hun legger hendene foran ansiktet. Så varmt, trygt og nært. Så sovner hun, helt av seg selv. Hun vet jo at hun er trygg, så hvorfor skulle hun ikke det? Hun vet at jeg kommer, alltid, med en gang hun trenger meg. Hun trenger aldri gråte seg i søvn alene. Sovne av utmattelse, ikke av en god, varm følelse av trygghet og en mett mage. Når hun våkner for å amme så legger jeg meg sammen med henne i dobbelsenga, og der ligger vi. Hele natta. Noen ganger når hun er urolig så strekker jeg bare ut armen og lar henne holde rundt fingeren min. Er hun kald så ligger jeg tett inntil henne, er hun varm så legger jeg meg på andre siden av senga.

Les også:

Slik kan familien sove sammen

Nattamming er viktig!

Er samsoving skadelig?

Noen ganger så mistolker jeg signalene hennes og prøver å legge henne for en lur når hun egentlig ikke er trøtt. Skal hun bare ligge der? Gråte og gråte, for at mamma tok feil. Ja, noen mener nok det. For om du tar babyen opp så lærer du henne at hun kan gråte seg til viljen sin. En baby. En baby som ikke kan noen annen form for kommunikasjon. Som prøver å fortelle deg at "nei, jeg er ikke trøtt, jeg vil ha mat". En baby bruker ikke stemmen sin for å få viljen sin, hun har ingen vilje. Hun har bare grunnleggende behov hun trenger å få dekt. 

"Du får som du sår". Gi trygghet og du får et barn som føler seg ivaretatt. Lytt og du vil forstå. Gi nærhet og du vil få kjærlighet du aldri kan få hos noen andre.

Jeg sier ja til bortskjemte babyer og nei til bortskjemte drittunger!

Lyst til å lese mer? Besøk bloggen Everydayinmylife

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSøstre har fått navn etter vindruer
Neste artikkelFor mye fostervann
DEL