Jeg får et tåpelig, tåpelig ønske innfridd i det jeg akkurat runder 7 uker. Kvalmen gjør sitt inntog. Der jeg sitter på jobb på mandagen, helt overveldet av kvalme, irriterer jeg meg grenseløst over at jeg kunne være så dum å ønske meg kvalme.

Sist oppdatert: 30. oktober 2013

For å ha noe å se frem til, bestiller vi oss en tidlig ultralyd. Det gjorde vi med førstemann også, og bestiller på samme tidspunkt. Vi skal dit når vi er 8 uker og 3 dager på vei, og gleder oss veldig. Det er også den dagen vi bestemmer oss for å fortelle foreldrene våre om graviditeten. Sist måtte vi fortelle det allerede etter 6 uker ettersom jeg var så dårlig, så nå er jeg overlykkelig over å kunne vente litt lenger. Ingen har noe tro på at jeg skal kunne være frisk under en graviditet, så vi vet at alle vil bli overrasket. Har vi sett hjertet slå på ultralyd den dagen, er det også mye mindre sjanse for å miste.

På jobben på mandag banker min bror, sjefen, lett på glassdøren inn til kontoret mitt, og titter inn. Pent ymter han frempå at det ikke vil være så vanskelig for de andre å forstå at jeg er gravid, dersom jeg skal sitte sånn. Helt uten å tenke på det, har jeg latt hodet og hele overkroppen henge ned over knærne og over søppelbøtta. Etter dette, prøver jeg å ta meg sammen, men jeg klarer ikke å unngå at jeg tidvis gir meg helt over og lar kroppen synke sammen. Jeg er jo så kvalm!

Les også:

Hvorfor blir noen ekstremt kvalme?

– Det beste var bare å ligge helt stille

Vi må nok fortelle nyheten snart likevel
Raskt forstår jeg at det kan bli vanskelig å holde på nyheten halvannen uke til. Hvis ikke dette bedrer seg fort, noe jeg skjønner at det ikke vil gjøre, må vi fortelle det til foreldrene våre før alle kollegaene mine brått vet det. For å fortsette å jobbe, det er jeg overbevist om at jeg skal klare. Tross alt vet jeg bedre enn de fleste, at hvor enn fæl denne kvalmen er, så kunne det vært mye verre. Det finnes en kvalme som virkelig gjør livet uholdbart, og det er ikke denne. Den kvalmen heldigvis skal ikke jeg borti, ikke i dette svangerskapet.

De neste par dagene deler vi nyheten, først med min manns foreldre. Vi drar til de på middag, og har kledd på lillegutt en body hvor det på fremsiden står «Storebror» og på baksiden «April 2014». Det tar lang tid før svigermor og svigerfar leser hva det står, til tross for at jeg har skrevet det så stort som mulig. Når de først gjør de, blir det både tårer og latter. Dagen etter er det mine foreldres tur, og de ser det langt raskere. Også her blir det uforbeholden glede.

Les også:

Slik fortalte vi om graviditeten!

Slik holder du graviditeten skjult i julen

Gravid – og avslørt!

Stor glede
Plutselig kjennes graviditeten så ekte. Gleden er virkelig større når den blir delt, og skuffelsen over at vi ikke kunne vente litt lenger med å si det forsvinner helt. De siste ukene har det innimellom bekymringer og forventning føltes helt sprøtt at jeg er gravid igjen, men akkurat nå er det bare glede.

Smertene i puppene avtar, og det gjør også tissingen. Den var så ekstrem at jeg til tider tisset fire – fem ganger før jeg fikk sovne om kvelden, og gleden er enda større når også det gir seg. Den kommer tidsnok tilbake, det vet jeg jo av erfaring, men for nå får det holde med kvalmen som eneste svangerskapssymptom.

Hva synes du om artikkelen?