Egentlig har jeg jo stort sett hvilt hele svangerskapet, men det blir noe annet når det er snakk om virkelig, påtvungen hvile. Ærender ute av huset, lek med lillegutt, rydding av babyens rom, alt er blitt ulovlige aktiviteter. Nå sitter jeg i sofaen, dag ut og dag inn.

Sist oppdatert: 1. april 2014

Det er nesten ikke til å tro at jeg har blitt 32 uker på vei, etter alt som har skjedd de siste to ukene, men det har jeg altså. Livet er litt stusselig nå som jeg bare hviler frem til uke 34, men jeg er allikevel sjeleglad for at fødselen lar vente på seg. Enda er det jo så mye jeg vil ha gjort! Trolig får jeg ikke gjort noe særlig av det, her jeg ligger på sofaen, men det føles godt å vite at jeg har litt tid til.

Den eneste variasjonen er at jeg i blant ligger og i blant sitter, avhengig av hvor sliten jeg er, for det er jeg. Helt utslitt føler jeg meg dessverre fortsatt, tross det labre aktivitetsnivået.

Les også:

Vet ikke om sengeleie virker

Marie ligger for å forhindre for tidlig fødsel

Oppdaget hun var gravid 17 dager før hun fødte

Strikkedilla
Lyserosa og nydelig strikketøy. Lillesøster er heldig! Foto: privatSå strikker jeg da, som en ordentlig voksen dame. Både små plagg og tepper har jeg lært meg å strikke. Hvis noen hadde fortalt meg dette før jeg fikk lillegutt og fortsatt praktisk talt bodde på kontoret på jobben, hadde jeg ledd av dem, men her sitter jeg nå. En strikkende økonom, snart tobarnsmor, som bekymrer seg langt mer for om strikkefastheten gjør om mønsteret syns godt nok enn økonomiske problemstillinger i byggebransjen. Glad er jeg også, for at jeg ikke skal på jobb før om halvannet år, men heller kose meg hjemme med babyen.

Les også:

Trodde hun var alvorlig syk – var gravid

Lesernes siste magebilder før fødselen

Fødte i handlevogna på Ikea

Legen er positivt overrasket
Midtveis i uka er det på tide med ny kontroll på fødepoliklinikken. Den har vært planlagt lenge ettersom jeg har polyhydramnion, eller for mye fostervann, men passer nå fint også med tanke på de premature riene jeg hadde. Hos legen kan jeg lettet fortelle at de har gitt seg, og nå kun kommer sporadisk. De kynnerne jeg har er fortsatt vonde og særdeles slitsomme, men ikke noe jeg tror fører til fødsel. Legen blir også positivt overrasket, tenk at det har roet seg sånn.

Deretter er det på tide med ultralyd. Det er som alltid litt ekstra koselig å se tulla på skjermen, selv om det er detaljer jeg ikke forstår meg på som er i fokus. Vannmengden måles igjen, og den er stabil fra kontrollen i uke 28. Det vil si at den fortsatt er for høy for en vanlig gravid, men ikke så verst til meg å være, med tanke på alt vannet jeg hadde med storebror.

Nå tør jeg svakt håpe på at de siste ukene av svangerskapet ikke skal bli så verst. Kanskje de til og med kan bli hyggelige, når jeg kommer meg forbi uke 34? Kanskje vannmengden ikke skal bli verre, og kanskje sammentrekningene kan roe seg enda mer? I det hele tatt å tenke tanken på å komme seg forbi uke 34 føles litt uvirkelig, men legen er enig i at jeg kan håpe på det nå. Kanskje får jeg også litt mer energi etter hvert, nå som jeg hviler så masse? Jeg slår meg til ro med at jeg må ta uke for uke, men kjenner at det er godt å kunne være litt mer optimistisk nå.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHvor mye tid kan barn bruke foran skjermen?
Neste artikkelGravides største trivielle frykt
DEL