BloggAmmehjelperbloggenHar puppenes størrelse og form noe å si for ammingen?

Har puppenes størrelse og form noe å si for ammingen?

Det er ikke slik at jo større bryster, jo mer melk. Foto: iStock
Blogg: Ammehjelper Ingebjørg Finnesand, Ammehjelpen 14243

Store, små, lange, korte, smale, brede, faste, myke, sprettpupper og hengepupper – brystenes form og størrelse varierer veldig fra kvinne til kvinne. Felles for dem er at de lager melk når man blir mamma. Men har fasongen noe å si for melkeproduksjonen? 

Man skulle jo kanskje tro at store bryster = mye melk, og små bryster = lite melk. Men heldigvis er det ikke sånn. Formen og størrelsen har lite å si for evnen til å produsere melk.

I dette blogginnlegget skriver jeg om brystenes form. I et annet skriver jeg om brystknoppen.

Det er litt forskjell på oss mammaer når det kommer til melkeproduksjon. Noen produserer enorme mengder, mens andre opplever at de har knapt med melk. Noen har også for lite melk. Men de aller, aller fleste produserer helt passelig mengde til sitt barn.

Det  er svært sjelden at melkemengden har sammenheng med brystenes utseende og størrelse. Jeg har snakket med mange mammaer som har hatt for lite melk og trodd at det har vært brystene som ikke kunne lage nok. Men når vi begynner å nøste litt i ammeforløpet så viser det seg i de fleste tilfellene at det er andre årsaker til lav melkeproduksjon.

Fantastiske bryster!
Gjennom pubertet, svangerskap og amming, skjer det store endringer i brystenes størrelse, form og funksjon. Brystutviklingen begynner allerede mens vi er inni mors mage, i uke fire i svangerskapet!

Når jenter kommer i puberteten, vokser brystene og begynner å forberede seg på fremtidig amming. Gjennom hver eneste menstruasjonssyklus i livet vårt skjer det vekst i  brystvevet, som så går tilbake igjen når syklusen er over og vi begynner på en ny menstruasjon. Den siste delen av brystutviklingen for å bli et fullt utviklet melkeproduserende bryst skjer faktisk ikke før man har gått gjennom et svangerskap.

Hva befinner seg inni brystet?
Brystet består av mange melkeproduserende kjertler, melkeblærer. Melken skilles ut fra veggene i hver av disse små blærene. Melken renner så ut i utførselsganger som munner ut på brystknoppen.

Melllom alle de små melkeblærene inni brystet er det fettvev. Noen kvinner har mye fettvev mellom melkeblærene mens andre har lite. Det er dette fettvevet som befinner seg mellom melkeblærene som i hovedsak utgjør forskjellen på om man har store eller små bryster. De med store bryster har mer fett mellom melkeblærene sine, mens de med mindre bryster har mindre fett.

Når vi vet det så er det forståelig at størrelsen ikke er så viktig muligheten for å produsere mye melk, for det er jo ikke fettet som produserer melken!

Puppenes størrelse er ikke avgjørende for melkeproduksjonen, men er du bekymret bør du diskutere det med jordmor eller helsesøster. Foto: ShutterstockBekymring for om brystene er ”gode nok”
Før i tiden var det vanlig at kvinnens bryster ble undersøkt i svangerskapet for å se om hun kunne amme, og mange fikk feilaktig beskjed om at det ville bli problemer med ammingen (fordi helsepersonell visste lite om amming i forhold til hva vi vet i dag). Nå er det ikke vanlig med brystundersøkelse, og det er på en måte kanskje litt dumt for mange mødre bekymrer seg for om brystene er ”gode nok” og om de vil kunne produsere nok melk til barnet sitt.

Dersom du er bekymret for at brystene dine ser annerledes ut enn andre kvinners bryster, så spør jordmoren din når du er på svangerskapskontroll. I nesten alle tilfeller vil hun berolige deg.

Vi som jobber med ammende ser veldig, veldig mange bryster med ulik form, som mamma selv har du som regel ikke sett så mange bryst, og har derfor ikke så mye å sammenligne med. Sjansen er stor for at vi som jobber med dette har sett mange med bryster som ligner dine, og som har vært fin-fine melkeprodusenter. Så ikke bekymre deg unødig om du mistenker at dine bryst kan være vanskelige å amme med – spør!

Det er vanlig at vi kvinner har litt forskjell i størrelse på brystene våre. Oftest er venstre bryst litt større enn det høyre, men det har heller ikke noe å si for melkeproduksjonen.

For lite brystkjertler
Noen ytterst få kvinner har medfødt for lite kjertelvev i brystene, Dette er veldig, veldig sjelden, men jeg vil skrive litt om det fordi det kan være vanskelig å finne informasjon om det og om hvordan man skal forholde seg til det dersom man likevel ønsker å amme.

På norsk kan man støte på ordet ”tubebryst” når man leser om for lite brystkjertelvev. Benevnelsen kommer av at formen på brystet kan bli annerledes når man har for lite melkekjertler, man ser da at brystene er smale og forholdsvis lange og det er som regel stor avstand mellom brystene.

Noen kvinner har ikke utviklet bryster i noe særlig grad og har veldig små bryster uten at det ser ut som et tubebryst. Man kan ha for lite kjertelvev i bare ett bryst slik at man har ett vanlig og ett bryst som er lite eller har uvanlig form.

Du kan sannsynligvis amme, men ikke fullamme
Dersom du mistenker at du har for lite kjertelvev/tubebryst, er det som regel slik at du kan amme, men det er ikke alltid man kan fullamme barnet sitt. Da skal du vite at del-amming også er veldig, veldig bra for barnet ditt. Heldigvis er det ikke sånn at amming er enten/eller. Det er helt supert med både og.

Men det er og viktig å ikke trekke noen konklusjoner i den ene eller den andre retningen før fødselen, for jeg har erfart flere ganger at det skjer mye etter fødselen som man ikke kan forutse på forhånd når det gjelder melkeproduksjon.

Les deg opp og søk hjelp før fødselen!
Det er lurt å ha sjekket opp i dette før fødselen og ha laget en plan for ammingen på forhånd, slik at du er forberedt. Jordmoren eller legen du går til i svangerskapet kan hjelpe deg med dette. De skal da ta kontakt med nasjonal kompetansetjeneste på Rikshospitalet for å få nyeste viten om dette, og få hjelp til å lage en ammeplan til deg. De som jobber på ammesenteret ønsker at lege/jordmor ringer dem mens du er på kontroll hos legen/jordmoren fordi de som regel har mange spørsmål til deg som de må ha svar på for å gi dere riktig informasjon.

Du kan også sende en mail til ammehjelpen og da vil du bli videresendt til en ammehjelper som har erfaring og kompetanse på dette. Ammehjelperen kan også kontakte nasjonal kompetansetjeneste for amming på Rikshospitalet dersom det er behov for det. Jeg vil i et slikt tilfelle anbefale å sende en mail fremfor å ringe fordi de som administrerer mailtjenesten har oversikt over hvilke ammehjelpere som er flinke på dette og vil sende mailen din til riktig person.

Ammeforberedelsene bør skje i svangerskapet. Foto: ShutterstockJeg vil anbefale at du har en skriftlig plan med deg på sykehuset når du skal føde, både for at personalet der skal ha en plan å forholde seg til (så unngår du å få forskjellige råd ettersom hvem som er på jobb) og du har en god huskeliste (det er ikke alltid man husker så godt de første dagene etter fødselen).

Alle bør lese om amming før fødselen!
Uansett fasong og størrelse på brystene så er det å ha forberedt seg til ammingen før fødselen veldig lurt så det anbefaler jeg alle. Jeg kan anbefale å bruke Ammehjelpen, Lilli og Kyllymom for å finne informasjon fordi disse sidene har kunnskapsbasert informasjon om amming.

PS: Det er viktig å huske på at råd man får av venner og kjente enten på forum eller personlig bare er denne ene personens erfaring, og de rådene som fungerte for henne kan være helt feil for deg. Vi som jobber kunnskapsbasert vil gi ammeråd som baseres på forskning hvor det er sett på mange personer, kan gi individuell veiledning til nettopp deg. Søk derfor informasjon andre steder eller dobbelsjekk i hvert fall det som blir sagt, så du ikke risikerer å følge et råd som i verste fall kan gjøre vondt verre.

Les mer om amming i Ammehjelperbloggen

Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: