Terminen var 4. februar 2016, men den lille tulla vår ønsket ikke å vente så lenge. 

Sist oppdatert: 28. september 2016

Natt til 27. januar lå jeg i sengen vår, hjemme alene. Mannen sov borte på grunn av jobb, men han var ikke så langt unna at han ikke kunne komme seg hjem hvis noe skulle skje. Den kvelden snakket vi sammen på telefon for å finne ut hvordan han kunne skru opp lyden på telefonen for å kunne høre den hvis jeg ringte. 

Vannet gikk
Rett før klokken 02.00 gikk vannet mitt i sengen. Jeg hadde sovet ett par timer og våknet plutselig. Det gikk kanskje 1 minutt, så hørte og kjente jeg noe inni meg som sprakk. Vannet rant nedover lårene mine og utover i sengen. Vi har heldigvis ikke soverom langt unna toalettet, så jeg løp inn på badet og satte meg ned på do. Jeg sjekket så ikke vannet var misfarget, tok på meg bind og ringte deretter Ahus. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle legge meg og sove, og at det var en god mulighet for at riene mine ikke ville begynne av seg. Jeg fikk også beskjed om at jeg kanskje måtte settes i gang, så jeg fikk time til undersøkelse neste morgenen. Jeg ringte også mannen min og ba han komme hjem. 

Cirka klokken 0315 begynte riene mine så smått og komme. Og de tok seg opp mer og mer. Så klokken 0600 ringte jeg Ahus igjen og ba om å få komme inn. Da var det cirka 4 minutter mellom hver rie og de varte i 1minutt. Så vi la fødebagen i bilen og dro av sted. Riene tok seg opp i løpet av bilturen, så det gjorde vondere og vondere. 

Ba fort om epidural
Vi var inne på Ahus kl 0700. Der fikk vi et rom med en seng til meg, og en stol til mannen min. Klokken 0800 ble jeg undersøkt av jordmor, og da var det 3 centimeter åpning. Riene ble hyppigere og vondere for hver gang de kom, så jeg ba ganske fort om en epidural. Jeg ble geleidet inn på fødesenga og lagt ned for å ta blodprøver før jeg fikk epidural. Jeg husker jeg var irritert på jordmor fordi jeg syntes at hun brukte så utrolig lang tid på å ta blodprøven. Jeg hadde jo så innmari vondt!

Idet jordmor måtte prøve å stikke meg i andre armen i stedet, kjente jeg plutselig at det var noe som «datt ned» i underlivet mitt og jeg fikk en trang til å presse. Jeg sa ifra til jordmor, som tilkalte en jordmor til. Hun undersøkte meg, og fortalte meg at jeg var klar til å føde! Så ved neste ri var det bare å presse.

Presset i 15 minutter
Jeg presset alt jeg hadde, mens jeg bannet ørlite grann, fordi det var så vondt da hodet sto i åpningen!! Men etter kanskje 15 minutter med pressing var jenta vår ute klokken 0907, og lå på brystet mitt og skrek. Hun ble lagt under singleten min fordi jeg aldri rakk å skifte før jeg skulle føde.

Det var en veldig rask og fin fødsel, og vi koser oss alle tre som den lille familien vi er.

Les flere fødselshistorier

Hva synes du om artikkelen?