BabyAmmingEr nattamming skadelig for tennene?

Er nattamming skadelig for tennene?

Illustrasjonsfoto: Crestock
Blogg: barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein, LykkeligBarndom 8028 Sist oppdatert 26.03.13

Spørsmålet om tenner og nattamming dukker opp med jevne mellomrom, og gamle myter som at “man må slutte å nattamme når barnet får tenner” henger dessverre fremdeles litt igjen. Nattamming ødelegger ikke tennene, hvis tannhygienen ellers er god.

Pusser man tennene til barnet godt en gang i døgnet, holder det, særlig også hvis barnet drikker vann med jevne mellomrom. Morsmelken inneholder stoffer som hindrer infeksjon, og er i seg selv rensende på munnhulen og tennene. Men, hvis det ligger matrester igjen (fast føde) på tennene, og barnet dier mye og lenge på natten, kan dette på sikt føre til tannråte.

Les også: Småbarn kan få hull i tennene!

De aller fleste barn får sin første tann rundt seks måneders alder og de aller fleste barn har behov for næring i løpet av natten i mange måneder til. Det er derfor veldig uheldig at det fremdeles gis feilinformasjon. Nattammingen har nemlig svært mange fordeler:

Barnet har umodent tarmsystem, og melken er lettfordøyelig.  Også i (halv-) søvne er det viktig med påfyll av næring. Det at barnet dier flere ganger om natten, betyr også at mors melkeproduksjon holdes godt i gang, og hun slipper å våkne med melkespreng. I tillegg får hun ofte sove lenger om morgenen, fordi et barn som har blitt ammet i løpet av natten, gjerne sover godt og ikke våkner grytidlig og er fortvilet og irritabel pga. lavt blodsukker.

Les også: – Det er lov å fortsette nattammingen

Ekstra nyttig ved sykdom
Mor skiller ut mer prolaktin (melkeproduserende hormon) om natten, og dette gjør at melkeproduksjonen kan opprettholdes for eldre babyer og småbarn, som i enkelte perioder ikke er så interessert i å bli ammet om dagen, men som gjerne tar ett eller flere måltid om natten. Dette er særlig fint når barnet blir sykt, f.eks. etter barnehagestart, fordi morsmelkens antistoffer både lindrer og forkorter sykdomsløpet. Syke barn vil ofte ikke spise, men de tar imot morsmelk med glede.

En positiv bieffekt av prolaktinet, er at det er svært søvndyssende, slik at mor kan få særlig effektiv og god søvn etter amming, hvis hun og barnet sover så nær hverandre at de ikke behøver å bli lys våkne når barnet dier. Slik behøver ikke nattamming å bety mindre søvn for mor.

Er barnet litt liten av vekst, eller legger litt dårlig på seg, er nattamming særlig hensiktsmessig, da melken ofte er fetere og mer næringsrik om natten.

Les også: For mye og for lite melk

Ikke bare synse, men se på fakta
Dr. med. Gro Nylander, som er ammeekspert og overlege, svarer dette på lommelegen.no når hun får spørsmål om morsmelk og hull i tennene:

“Noen tannleger har advart mot langvarig amming, spesielt nattamming, fordi det skulle kunne føre til tannråte. Disse oppslagene kan så tvil blant mødre som ønsker å amme sine barn slik norske helsemyndigheters anbefaler: fullamming i fire til seks måneder og amming ved siden av annen mat i alle fall resten av det første leveåret. Verdens helseorganisasjon anbefaler amming til barnet er minst to år gammelt.

Det er viktig å ikke bare synse og mene, men å se hva som foreligger av bevis. Sammen med barnelege Erik Bøhler og forsker Marit Aralt Skaug i Ammefagrådet har jeg gått gjennom en del litteratur om dette. Det ser ut til at hull i tennene – såkalt sugetannråte – hos småbarn er blitt vanligere. Det er publisert en rekke studier som viser at risikoen for hull i tennene hos småbarn øker ved hyppig flaskebruk. Flasker med fruktjuice gitt om natten er aller verst for tennene. Bruken av flaske hos større barn er etter alt å dømme økende.

Les også: Når flaske er løsningen

Flasken ødelegger mer
Tidligere gikk de fleste barn rett over til å drikke av kopp når de begynte med kumelk. De senere årene har det imidlertid vært anbefalt at barna ikke bør gis noe særlig vanlig kumelk før de er nærmere ett år. Det har ført til at mange får morsmelkerstatning på flaske når mor trapper ned ammingen mot slutten av barnets første leveår. Mange barn sovner med flaske i munnen både om natten og på dagtid. Saft og velling ser ut til å være enda verre enn morsmelkerstatning.

Spørsmålet er om også morsmelk kan skade tennene. Det foreligger rapporter om sugetannråte hos barn som har vært ammet svært lenge og mange ganger hver natt. En rapport fra 1994 viste at mens småbarn uten hull i tennene sugde vel 2 timer pr. døgn, hadde de med tannråte sugd på flaske og/eller bryst over 8 timer i døgnet. Dette er svært langt fra et naturlig ammemønster. Det er neppe normalt at toåringer ligger med brystet eller flasken i munnen det meste av natten, og med tennene badet i melk eller juice i timevis.

Det er med andre ord ikke holdepunkter for å hevde at normal amming skulle føre til hull i tennene. Langvarig amming har vært praktisert i titusener av år. Menneskekroppen er tilpasset brysternæring, og amming er naturlig, også om natten. Morsmelk inneholder en lang rekke bakteriehemmende og infeksjonsbeskyttende stoffer. Ved normal amming vil disse stoffene virke rensende på tenner og slimhinner. Det er vist at barn som ble fullammet fra fødselen, hadde færre hull enn barn som fikk flaske.

Forskning har også funnet at defekter i tannemaljen er vanligere hos barn som har begynt med flaske tidlig, sammenlignet med brystbarn. Tannråte er en infeksjonssykdom. Hos de fleste barn med tannråte finnes spesielle streptokokker i munnhulen. DNA-studier viser at disse som regel stammer fra moren. Slike bakterier slår seg langt sjeldnere ned hos brystbarn enn hos flaskebarn.

Les også: Første gang hos tannlegen

Tannlegene må henge med
Det er uholdbart at tannleger uten hensyn til ammingens store betydning anbefaler at nattamming skal kuttes ut så snart de første tennene viser seg. De fleste barn får sin første tann når de er rundt et halvt år. På det tidspunktet er det vanlig at mange barn fortsatt trenger nattmåltid. Spedbarn får en viktig del av kaloriene sine om natten, og nattamming fremmer morens melkeproduksjon.

Tannleger bør ikke på egen hånd gå ut, stikk i strid med helsemyndighetenes anbefalinger, og advare mot langtids- eller nattamming. Det vil være mer fruktbart om ernærings- og ammeeksperter sammen med tannlegene kan komme frem til felles gode råd som ikke forvirrer ammende mødre. Slike råd vil etter alt å dømme handle om tannhygiene og fluorbehandling, sammen med råd om begrenset bruk av flaske, spesielt om natten, og ikke for hyppig nattamming etter ett års alder. Tannlegenes eget internasjonale tidskrift om tannråte, Caries research konkluderer i 1998 med at langvarig amming ikke fører til høyere forekomst av hull i tennene.”

Kjære mødre; hvis barnet ditt har behov for næring i løpet av natten etter at det har fått tenner (de aller fleste barn har det!) så kan du amme med god samvittighet! Nattamming skader ikke tennene til barnet ditt!

Les også: 10 myter om barn og tenner







Nina Stanghov Ulstein er barnevernspedagog og har jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, på mødrehjem, barneskole, barnehager og blant gatebarn i Rio de Janeiro i Brasil. I tillegg er jeg mamma til Alexander.

Jeg gir råd til norske familier i småbarnsperioden, enten ved å besøke dere hjemme eller via bloggen. Min tilnærming er både faglig og praktisk. Gjennom arbeid og studier har jeg fått både teoretisk innsikt i faglitteratur og forskning om småbarnsperioden og praktisk erfaring med mange vanlige utfordringer for deg som har små barn.


Vi vil minne om at hver bloggers meninger er dens egne. Babyverden behøver ikke være enig med bloggerens meninger.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler:

Navnetoppen i Finland 2023

Vi gjør oppmerksom på at dvv.fi, tilsvarende vårt ssb.no, ikke offentliggjør navnetoppen for hele befolkningen, men deler den i finskspråklig, svenskspråklig og andre morsmål...