Det er krevende å bli foreldre, og kanskje ekstra for mor den første tiden. Noen føler behov for litt alenetid eller tid sammen med kjæresten. Men hvordan takler babyen egentlig at mamma reiser bort?

Sist oppdatert: 7. september 2012

Det er krevende å bli foreldre, og kanskje ekstra krevende for mor den første tiden. Noen føler behov for å reise vekk og få litt alenetid eller tid sammen med kjæresten. Andre føler seg presset fra omgivelsene til å reise fra babyen sin. Det mangler ikke på velmenende råd som «du fortjener tid for deg selv» eller sårede spørsmål som «stoler du ikke på svigermoren din? Hun som er så flink og som gjerne sitter barnevakt en helg.»

Les: Bør foreldre reise på ferie uten barna?

Andre får høre at de er en «hønemor» om de takker nei til et weekend opphold med venner. Men hva med babyen? Hvordan takler den egentlig at mamma eller primær-omsorgsperson reiser bort?

For en baby er «her og nå» det samme som «for alltid»
Mange mødre kommer til meg og forteller at de har fått tilbud om å reise vekk en weekend (ofte i forbindelse med hyttetur, utdrikkningslag og bryllup) og at dette er fristende, men at de føler at det er for tidlig å være borte så lenge fra babyen. De sier at de har fått høre at «babyen klarer seg fint uten deg» og at «far har ikke vondt av å få brynet seg litt». Mange mødre føler seg derfor presset til å reise, selv om det egentlig føles feil.

Les også: Far kan ha like god kontakt med babyen som mor

Det er også noen fedre som forteller at de ønsker å vite mer om dette temaet fordi at de opplever at babyen foretrekker mor, særlig den første tiden. Noen lurer på om de gjør noe galt, men de fleste fedre sier av seg selv at «dette er naturlig og handler om biologi». Hvis du er en far som opplever og lurer på dette skal du vite at det ikke skyldes at du gjør noe som helst galt! Babyen elsker deg og trenger deg, og ja, dette handler om biologi. Foreldre spør meg om råd, siden jeg er fagperson og mor, så derfor tenkte jeg å skriver et innlegg om det her på bloggen.

Les også: Ditt barn – en liten personlighet.

Lytt til morsinstinktet
Til deg som mor; mitt råd er at du skal lytte til morsinstinktet ditt! Hvis det føles for tidlig å reise fra babyen så er det nok det. Stol på deg selv!
Far og babyen har godt av å være mye sammen, også alene, det er jeg helt enig i, men det er ikke problemfritt for en baby at mamma er lenge borte selv om babyen har verdens beste pappa eller besteforeldre, og rikelig med morsmelk i fryseren.

Babyer er født med en sterk trang til å knytte seg følelsesmessig til den som har hovedansvaret for mat og stell, og vil få følelsesmessige reaksjoner om denne personen blir for lenge borte. Denne personen er som oftest mor siden det er hun som har gått gravid og ammer. Dette handler om overlevelses-strategier som er medfødte hos alle mennesker (og dyr), og om tilknytning. Fra naturens side har denne sterke tilknytningen mellom mor og baby til hensikt å sørge for at babyen overlever.

Babyen forstår ikke at andre omsorgspersoner også kan gi den mat gjennom flaske og kan føle uro og utrygghet om det går for lang tid uten mor i nærheten. Det er ikke uvanlig at både mor og baby føler uro, rastløshet og nesten kroppslig ubehag, når de er borte fra hverandre. Dette er kanskje politisk ukorrekt å si i dagens Norge, men en regjerings ideologi kan ikke endre på dette. Det er sånn vi er født, enten vi vil eller ei.

Babyen kan føle seg forlatt
Babyer mangler tidsfølelse og forstår ikke at du bare skal være borte en stund og at du vil komme tilbake. For en baby er «her og nå» det samme som «for alltid». Babyen vil derfor kunne få forestillinger om at du har forlatt det og kan gå inn i en sorgprosess. Reaksjonene er ofte mye kraftigere enn hva den har grunn til, rent fornuftsmessig.

Selv et nokså kort fravær fra mor kan få babyen til å føle seg utrygg. Først vil babyen reagere med protest, fortvilelse og gråt. Så kommer en rolig fase som ikke er trygghet, men apati. Babyen har gitt opp håpet og tror at du aldri vil komme tilbake. Den begynner å sørge over å ha mistet deg.

Les: Hvordan oppdrar du barnet ditt?

Det er mange som ikke er klar over at babyen tåler dårlig at mor er borte selv om babyen er i trygge hender. En del mødre opplever derfor press fra omgivelsene om å reise fra babyen sin.
 
Hvor lenge kan jeg være borte?
Jeg forstår godt at foreldre, og kanskje særlig en ammende mor, kan trenge litt tid for seg selv. Det skal hun selvfølgelig ta uten dårlig samvittighet! Men må denne alenetiden vare over mange timer av gangen det første året?

Spesialist i barne- og ungdoms psykologi, Elisabeth Gerhardsen, skriver i sin bok «Gode knep for småbarnsforeldre» at man ikke skal være borte flere timer enn babyen er måneder gammelt, særlig det første året og gjerne lenger. Altså; er babyen din 5 måneder gammel kan du være borte i 5 timer. Det kan selvfølgelig oppstå situasjoner som gjør at man som mor må være borte lenger og da er rådene at man skal prøve å ikke være borte lenger enn dobbelt så mange timer som babyen er måneder gammelt.

Les mer om hvordan du kan justere deg etter babyen.

Reaksjoner hos babyen
Hvis du må være borte lenger enn hva babyen din er gammel nok til å tåle, må du regne med reaksjoner. Sutring og klenging de første dagene etter gjensyn er helt normalt. Ofte en ukes tid. Dette fordi at babyen føler seg utrygg fordi den er redd for at du skal forlate den igjen. Du må også regne med at barnet vil avvise deg og /eller bytte på å avvise deg, være sint på deg og å klenge på deg. Babyen har ikke tidsperspektiv og vil nå de nærmeste dagene være ekstra redd for å miste deg hvis du blir borte for det, enten du bare skal på butikken eller på toalettet. Det kan være lurt å være ekstra forutsigbar nå og ta gjerne med deg babyen din overalt, særlig nå.

Les mer om tilknytning og adskillelse

Alt til sin tid
En helsesøster fortalte meg at en gang hun hadde hatt 1 års kontroll, så hadde moren spurte om det var greit at hun og far reiste bort en uke uten babyen. De skulle til syden og gifte seg. Helsesøsteren trodde ikke sine egne ører og hadde frarådet dette. Moren ble sur og gikk. Helsesøster lurte på om jeg også hadde opplevde dette som fagperson, men det har jeg ikke.

Jeg mener selvfølgelig at foreldre kan nyte alenetid med god samvittighet, for det er viktig at man pleier parforholdet sitt, men klarer man å vente med de lange turene til babyen er litt eldre, vil det være det beste for babyen. Hvis dere må reise bort begge to, er det avgjørende hvem det er som sitter babyvakt. Hvis det er besteforeldre eller andre som kjenner babyen og dens rutiner og behov, er det selvfølgelig hyggelig for den lille, men helst ikke for lenge av gangen.
Man skal heller ikke glemme, og respektere, at det er mange mødre som ikke har dette velmenende behovet for «tid for seg selv» den første tiden. Jeg kjenner mange og er en av dem selv.

- Jeg ble provosert!
Jeg har selv fått dette velmenende rådet om at jeg må takke ja til en langweekend med venner fordi jeg «fortjener tid for meg selv» og jeg må ærlig innrømme at det provoserte meg. Det provoserte meg fordi det sier noe om det manglende fokuset på babyen. Rådet handler om de voksnes behov og ikke om babyens behov. Jeg har selv valgt å få barn og må dermed også ta ansvar og gjøre det som er det beste for barnet – selv om det kanskje ikke alltid skulle passe meg og mine ønsker.
 
Hilsen Nina Stanghov Ulstein.  

Les: Alle Ninas blogginnlegg

Les flere artikler om oppdragelse på Babyverden.
 
Hva er dine erfaringer med «velmenende råd» som at du skal reise fra babyen din? Har du opplevde dette, og hvordan taklet du det?


 
 
 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTrippel babylykke
Neste artikkel«Mamma se, kjempestor rumpe!»
DEL