"Juster deg etter barnet og følg dets utspill"

I samspill med barnet er det viktig at du er oppmerksom på barnets ønsker og handlinger, dets tilstand, følelser og kroppsspråk, og at du til en viss grad forsøker å justere deg til barnet og følge det barnet er opptatt av. Barnet vil da føle at du bryr deg om det og svarer på dets utspill.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Det er også viktig for barnets utvikling at det, innenfor visse grenser, får følge sine egne utspill i stedet for å bli pådyttet aktiviteter fra andre. Pass på at du ikke går for fort fram og «overkjører» barnet. Gi det tid til å komme med egne initiativ.

Dette temaet er kanskje det som kan være litt vanskelig til tider. Det er ikke alltid like lett å tolke barnet dersom det snur seg bort eller gråter uten at du helt forstår hvorfor. Men benytt deg av de korte stundene da barnet er våkent og oppmerksomt. Ofte tar barnet selv initiativ til kontakt, gjerne med små signaler som vi må være oppmerksomme på for å legge merke til.

Søk barnets blikk med ditt, si evt. noen ord til det, mens du holder ansiktet ditt på 20-30 cm avstand. Vent så tålmodig mens du holder blikkontakten. Er barnet i godt lune får du svar. Du ser hvordan det blir ivrig, smiler eller lager lyder, kanskje fekter det med armer og ben, og hele ansiktsutrykket viser at det konsentrerer seg for å møte blikket ditt. Dersom du svarer barnet ditt, er denne gjensidige blikkontakten i gang, noe som er en naturlig del av den tidlige kontaktformen.

Når barnet blir riktig våkent og følger med, vil det etterape mor eller fars mimikk. En kan få barnet til å ta ut tungen dersom en selv gjør det, og også etterligne smil. Det er selvsagt litt avhengig av barnets størrelse og alder, men ofte før 6 ukers alderen. Alle smil er ikke bare «mageknip» som mange får høre, men reelle etterlikninger.

Det er veldig viktig at den voksne skjønner at når barnet snur seg bort, trenger det en pause for å kunne ta seg inn igjen. Spebarn kan lett bli stresset, og vi må huske på at både blikkontakt, prat og hudkontakt er ulike stimuli som kan stresse barnet. Av og til blir barnet så oppjaget at det gråter. Dere må da være så trygge i foreldrerollen at dere tåler at barnet får gråte litt. Rolig prat i et stille rom med dus belysning, kan være nødvendig. Det er ikke alltid at mat er løsningen på et barn som er «stresset».

Kilde: «Samspill i naturlige situasjoner» av Henning Rye

Hva synes du om artikkelen?