Endelig lov til å røre på meg igjen!

Til og med i butikken for å handle, blir jeg med. Det er akkurat som om jeg har fått livet tilbake i gave, bare av å være utenfor huset uten å frykte at jeg trigger en fødsel. Så drar vi til skogen, og går innover. Det er jo ikke langt, men jeg kjenner at jeg blir sliten. Allikevel klager jeg ikke, og prøver mitt beste å holde følge med de andre. Tross alt er det bare åtte hundre meter, det er jo ingenting!

Bekkenløsningen slår til igjen
Utflukten blir kjempekoselig og brått er det på tide å reise hjem igjen. På vei tilbake til bilen kjenner jeg hvordan bekkenet mitt stivner til, og får en litt bekymret rynke i pannen. Bekkenet mitt, det hadde jeg helt glemt! Jeg har jo bekkenløsning, noe som har vært langt fra tankene mine de ukene jeg bare har ligget i ro. Min litt snåle bekkenløsning tåler jo ikke at jeg går tur, og her har jeg uten å tenke meg om gått den første turen siden uke 23!

Bekkenløsningen blomstrer for fullt de neste timene, og plutselig kan jeg ikke gå overhodet. Jeg reiser meg fra sofaen for å gå på toalettet, bare for å oppdage at beina ikke vil bli med. Mannen min er heldigvis hjemme og spør om han skal hjelpe meg, men jeg rister fortvilet på hodet. Jeg må klare dette selv, det er jo ikke så langt til badet! Eller er det?

Les også:

Slik fordeler vektøkningen seg i svangerskapet

Sjekking av modning

Til alle menn: sannheten om gravide

Går utover humøret
Med verdens minste museskritt, og ved hjelp av alle møbler og vegger mellom stuen og badet, kommer jeg meg til slutt frem. Det er vondt og helt grusomt, men jeg har bare meg selv å takke. Et helt døgn tar det, før jeg kan gå noenlunde normalt. Resten av uken merker jeg også hvordan selv den minste ting irriterer bekkenet og gjør den enkle tingen det er å gå vanskelig.

Påminnelsen om bekkenløsningen er deprimerende, og humøret mitt synker drastisk igjen. All gleden i førsten av uken, er som blåst bort. I tillegg syns jeg at magen bare blir vondere og vondere igjen. Ukens siste dag, begynner jeg nesten å lure på om det er rier som er på vei tilbake, så vondt er det til tider. Heldigvis har jeg sjekk på fødepoliklinikken igjen neste uke, kanskje de kan fortelle meg hva som skjer med kroppen? Er den lånte tiden det har føltes som vi har hatt siden uke 30 til sist over..? Neste uke får vise.