Babyverden plussNår er man i aktiv fødsel – og hvor lenge?

Når er man i aktiv fødsel – og hvor lenge?

Det finnes flere måter å regne forventet fremgang i fødselen på. Som oftest tar fødselen den tiden den trenger, men det er lurt med retningslinjer sånn at helsepersonell kan gripe inn om nødvendig. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 1307 Sist oppdatert 06.03.24
Når fødselens første fase, latensfasen, er overstått, går man over i aktiv fødsel. Herfra er det en skjematisk forventning av hva som skal skje i minuttene og timene framover. Kort forklart varer fødselen i gjennomsnitt seks og en halv time før pressriene begynner. Utfordringen er bare at dette enkle skjemaet ikke stemmer for alle, og ikke gir rom for individuell tilpasning.

– I de fleste andre prosesser på sykehus gis individbasert behandling. Men ikke i fødselsomsorgen. Der brukes samme skjema, samme dosering av medikamenter og samme forventning om progresjon. Det er det ingen grunn til. Vi har alt å tjene på å skissere ut forventinger videre i fødsel ut fra det vi vet om fødekvinnen. Vi vet blant annet at måten fødselen startet på, lengden på latensfasen, kvinnens BMI, alder og flere slike faktorer vil påvirke hvordan fødselen blir videre. Men enn så lenge er det ikke noe system som lar oss gjøre dette, sier Stine Bernitz, jordmor og professor ved Oslo Met.

Når er man i aktiv fødsel?

Tidligere definerte man at en kvinne var i aktiv fødsel når hun hadde 3 centimeter åpning. Nå brukes 4 centimeter. I noen land bruker man 5 og 6 centimeter. Fra dette punktet vil vanligvis ikke fødekvinner sendes hjem fra sykehuset, og man har forventinger om fremgang i fødselen videre.

– Men heller ikke det er så enkelt. For hva er fremgang? spør Bernitz.

Og hun har god grunn til å spørre. Hun har nemlig forsket på fremgang i fødsel.

– Skjemaet vi bruker i Norge og mange andre land er basert på en studie fra 1953. Grafen som skjemaet er basert på kalles Friedmans kurve, og har vært anbefalt av WHO siden 1994, det er dette skjemaet som i dag benyttes i Norge. Der har man antall cm åpning på den ene aksen og timer på den andre. I en rett linje går kurven oppover med en forventet åpning på 1 centimeter per time i aktiv fødsel, sier Bernitz.

I flere tiår har jordmødre og leger verden over sett at kart og terreng ikke har stemt særlig godt.

– Vi har lenge tenkt at kurven umulig kunne være sånn at det skulle være lik fremgang for alle. I 2010 ble WHO skjemaet dementert, men den er altså fortsatt i bruk i Norge og i andre land, sier Bernitz.

Usikkert om ny retningslinje er bedre

En av årsakene til at man ønsket seg en ny og bedre kurve for fremgang i fødselen, var økning i andelen keisersnitt. Mange fødende møtte ikke forventet antall cm åpning etter et bestemt antall timer i fødsel, og man definerte det da som for lite fremgang i fødselen, og prøvde å fremskynde med ristimulerende midler (kunstig fremstilt oksytocin) eller endte med keisersnitt.

I sin forskning så Bernitz på forskjell i forekomsten av keisersnitt ut fra om man benyttet WHO skjemaet eller en nyere, kalt Zhangs retningslinje.

– I Zhang presenterte mediantid i fødsel. Der så man at det var stor variasjon i hvor lenge en fødsel varer fra man er i aktiv fødsel. Om man ser nøyere på tid per centimeter åpning, viste studien at mediantiden for åpning fra 3 til 4 centimeter var 1,8 timer. Fra 4 til 5 centimeter tok det 1,3 timer, fra 5 til 6 centimeter tok det 0,6 timer, og derfra cirka 0,5 timer per centimeter til full åpning, sier Bernitz.

I studien var også hele spekteret av tidsbruk med, og viste blant annet at selv om medianen fra 3 til 4 centimeter var 1,8 timer, så brukte noen helt opp i 8,2 timer på denne delen av fødselen.

Bernitz sin hypotese var at ved bruk av Zhangs retningslinje, ville andelen keisersnitt synke.

– Vi forventet at andelen ville synke med rundt 25 prosent. I perioden vi undersøkte dette, ble det 27 prosent færre keisersnitt i gruppen som brukte Zhang. Men fordi det også var betydelig færre keisersnitt i gruppen som brukte WHO skjemaet konkluderte vi med at det ikke først og fremst var hvilken retningslinje man brukte som avgjorde hvor mange keisersnitt det ble. Det ble færre keisersnitt da man hadde fokus på fremgang i fødsel, sier hun.

Zhangs utregning av varighet i aktiv fødsel

Zhang brukte mediantid i stedet for gjennomsnitt i sin retningslinje. Her er retningslinjen med en førstegangsfødendes mediantid. Her hvor lang tid det tar å åpne én centimeter fra aktiv fødsel, her definert som 3 cm åpning.

3–4 cm: 1,8 timer (8,1)
4–5 cm: 1,3 timer (6,4)
5–6 cm: 0,8 timer (3,2)
6–7 cm: 0,6 timer (2,2)
7–8 cm: 0,5 timer (1,6)
8–9 cm: 0,5 timer (1,4)
9–10 cm: 0,5 timer (1,8)

Zhang tok også med 95-percentilen, altså øvre grense for hvor lang tid hver centimeter åpning kunne ta. Denne står i parentes bak i listen over. Vi kan altså se at det er størst variasjon tidlig i fødselen, og helt på slutten.

Flergangsfødende brukte like lang tid fram til 6 cm åpning, men så gikk resten av fødselen fortere for dem.

Kilde: Contemporary Patterns of Spontaneous Labor With Normal Neonatal Outcomes


WHO har nytt verktøy

Kilde: WHOBernitz er blant de som ble invitert med av WHO til å utarbeide et nytt verktøy, Labour Care Guide, som kunne erstatte de gamle skjematiske fremstillingene av fremgang i fødsel. Labour Care Guide ble publisert i 2020 og er WHOs anbefalte verktøy, men er foreløpig ikke tatt i bruk i Norge.

– Vi ønsker å vi teste det ut før vi tar det inn i vår veileder for fødselshjelp. Verktøyet som ble publisert i 2020 er nemlig ikke godt nok testet ut ennå, sier Bernitz.

Det er satt av 14 millioner kroner til å forske på forskjeller mellom WHO skjemaet og Labour Care Guide. Fra 2025 skal 23 000 kvinner inkluderes i prosjektet.

– Ikke bare ønsker vi å se på andel keisersnitt, men siden Labour Care Guide gir større rom for samvalg under fødsel, ønsker vi også å se på kvinnenes opplevelse av fødsel., sier Bernitz.

Målet er å ende opp med en bedre forståelse av faktisk varighet av fødsel fra man er definert i aktiv fødsel, og at kvinnene skal få en god fødselsopplevelse.

Vi bruker lengre tid på fødsel enn før

Når vi snakker om fødsler er det mange som kaster seg ut i debatten med argumenter som at kvinner har født til alle tider uten medisinsk innblanding. Det er et dårlig argument, fordi medisinsk utvikling har gjort fødsler mye tryggere for både kvinner og barn. Men faktisk gikk fødsler trolig i snitt noe raskere før – i hvert fall ukompliserte fødsler.

– Vi vet at fødsler påvirkes av mors alder og vekt. I Norge og store deler av verden øker begge deler, som igjen gir økt risiko for komplikasjoner under fødsel, men også lengre varighet, sier Bernitz.


Styrtfødsler finnes ikke

På folkemunne kalles det styrtfødsel, og mange opplever også at helsepersonell bruker begrepet, men det er ingen medisinsk definisjon som heter styrtfødsel. Det er heller ikke noe uttalt problem om fødselen går veldig raskt.

– Men det er klart at det kan oppfattes som ekstremt når fødselen går veldig fort. Sånn sett kan man jo si at det ikke er ønskelig at fødselen går veldig raskt. Eller motsatt at den varer veldig lenge og sliter ut kvinnen. Men faktum er jo at man ikke vet i forkant hvor lang tid en fødsel tar, sier Bernitz.

Når man endelig er i mål betyr gjerne ikke varigheten på fødsel så mye. Illustrasjonsfoto: iStock

Ingen «riktig» lengde på fødsel

Ofte blir korte fødsler fremstilt som ønskelig og bra, men det er en myte Bernitz vil avlive.

– Det er ikke en riktig lengde på fødsel eller kvinner som er bra eller dårlige til å føde. Her gjelder det å følge sin egen rytme. Jeg synes ikke noe om standardisering på den måten – hvorfor skal vi være så like? Jeg synes det er viktigere å anerkjenne at vi er forskjellige, og lære oss å leve med usikkerheten om hvor lang tid fødselen vil ta, sier hun.

Har fødselens varighet noe å si for mor og barn etterpå?

Ifølge Bernitz så er det ikke fødselens lengde i seg selv som avgjør hvordan det går med mor og barn etterpå, så lenge fødselen går fint uten komplikasjoner for dem begge.

– Men det er klart at man gjerne blir mer sliten etter en lang fødsel. Løper man et maraton blir man mer sliten enn om man løper 500 meter. Men det er ikke noen automatikk her, sier Bernitz.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: