Ann Iren Holmen visste at hun og samboeren skulle få et barn med leppe-gane-kjevespalte og grudde seg til fødselen. – Men det var helt ubeskrivelig å få henne på brystet mitt. Hun var så nydelig, sier hun.

Sist oppdatert: 14. februar 2013

Da Ann Iren Holmen møtte sin store kjærlighet oppdaget hun ikke med en gang arret på overleppen. Pappaen til Martine hadde leppespalte da han ble født, og ingen visste om det på forhånd. Da de to skulle få barn sammen, ønsket de å være forberedt.

– Siden han hadde spalte, spurte vi ekstra om det på ultralyden. Jordmoren hadde problemer med å se det skikkelig, for jenta vår holdt hånden foran munnen. Så hun ville ikke gi oss noe sikkert svar, sier Ann Iren.

De ble henvist til ultralydundersøkelse på Rikshospitalet, og fikk beskjed om at de ville bli innkalt i løpet av seks uker. Allerede et par dager etter fikk de vite at de hadde fått hastetime fordi det var noe galt. Ann Iren ble redd.

– Jordmoren hadde sett at hun hadde spalte, og det var derfor hun hadde henvist oss videre. Hun ville ikke si noe sikkert fordi Rikshospitalet tar seg av oppfølgingen. Jeg ble lettet, var det ikke noe verre enn det, forteller Ann Iren.

Hun fikk vite at det var snakk om leppespalte. Om det var spalte i gane og kjeve kunne de ikke se, men Ann Iren forteller at det ble antydet at det var snakk om alt sammen, og at det var dobbeltsidig.

– Vi fikk god oppfølging på Rikshospitalet. De forberedte oss og betrygget oss om at det ikke var noe mer, sier hun.

Les også: Dette er leppe-kjeve-ganespalte

Ville ikke lese for mye om spalte
Ann Iren valgte å forholde seg til folderen de hadde fått på sykehuset om spalte, og styrte bevisst unna å søke etter informasjon på nett. Hun og samboeren begynte tidlig å informere familie og venner om at babyen deres ikke ville se ut som alle andre.

– Det var mye for vår egen del. De skulle jo se babyen vår, og nyfødte skal jo helst være helt perfekte uten en eneste skramme, sier Ann Iren.

Men snart kom alle spørsmålene fra venner og familie som hadde lest seg opp på nett. Det var mange spørsmål om hva Ann Iren hadde og ikke hadde gjort, og hun hadde ikke gode svar å gi.

– Jeg måtte spørre på Rikshospitalet for å vite hva jeg skulle svare. Der sa de at jeg ikke skulle høre på hva alle andre sier, men stole på oss selv og forholde oss til folderen, forteller hun.

Ann Iren fikk også god støtte av svigerfamilien.

– Svigermoren min opplevde jo å få et for tidlig født barn med leppespalte – mannen min. Og søstrene hans har vokst opp med en bror med spalte.  Det ga meg stor trygghet, sier Ann Iren.

Les også om fighteren Ella

God støtte på Facebook
Snart oppsøkte Ann Iren en Facebook-gruppe for foreldre til barn med spalte. Der følte hun seg hjemme.

– Jeg fikk spesielt god kontakt med ei som nettopp hadde fått en baby med spalte. Jeg ble trygg på henne, og fikk vite om hva de hadde vært gjennom. Jeg fikk også se bilder av datteren hennes. Og det så ikke så ille ut, sier Ann Iren.

Hun har holdt kontakten med gruppen og har blitt kjent med flere etter hvert. Hun har også sett mange bilder av barn med spalte.

Fødselen gikk bedre enn fryktet
At babyen hadde spalte hadde ingenting å si for fødselen. Ann Iren valgte å føde på lokalsykehuset sitt, selv om mange andre i samme situasjon velger å føde ved større sykehus.

– Jeg merket det raskt. En barnepleier som var med på fødselen hadde aldri sett spaltebarn før, og det ble mye spørsmål, forteller Ann Iren.

Hun hadde forsøkt å forestille seg hvordan det ville bli å få barnet opp på brystet etter fødselen.

– Men jeg tenkte at det skulle gå bra. Det gikk jo fint med samboeren min. Og Martine var så nydelig da hun ble født, sier Ann Iren.

– Vi gjør jo alt for at hun skal få være som alle andre babyer, sier Ann Iren.

Les også om Mia som ble mamma som 14-åring

Viser stolt fram datteren
Ann Iren og samboeren er stolte av Martine. Og viser henne gjerne fram. At hun har spalte er de veldig åpne om.

– Vi har alltid tatt bilder av henne, og valgte å ha dåpen før hun ble operert, sier hun.

De fleste hun møter har aldri sett et uoperert spaltebarn før.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Fordi de hadde informert venner og familie på forhånd, mener Ann Iren at de har sluppet unna en del spørsmål og kommentarer i etterkant. Men innrømmer at det er vondt når fremmede kommer med spørsmål om hva som er galt med hennes datter. Selv om kommentarene stikker litt, var hun forberedt av vennene i Facebook-gruppen om at de ville komme.

Les også: Downs syndrom er en berikelse!

– Jeg klarer ikke å være frekk tilbake, men jeg blir lei av å måtte forklare hele tiden. For meg er hun bare Martine, sier hun.

Ann Iren er veldig bevisst på å gi datteren mye kjærlighet og støtte for å sikre at Martine får et godt selvbilde til tross for spalten.

– Vi kan gjøre henne sterk og selvstendig slik at hun klarer seg godt, akkurat som faren, sier hun.

Krever litt ekstra
Det har blitt noen flere undersøkelser av datteren enn man kan forvente hos andre barn. Blant annet tok hørselstesten på sykehuset mange runder og noen misforståelser før de var i havn.

– Det blir en del med kurs, oppfølging, operasjoner og undersøkelser. Det er slitsomt, men du glemmer det når du ser det søte spaltesmilet, sier Ann Iren.

Å mate Martine er litt annerledes enn å mate andre barn. Blant annet fordi hun må få melk fra spesialflaske. Ettersom det er åpent mellom munn og nese kan det også hende at melken kommer ut fra nesen, eller at det kommer snue fra munnen. Men snart vil dette endre seg.

Første operasjon unnagjort, og andre like rundt hjørnet.

– Hun ble operert like før jul og skal ha neste 1. mars. Operasjonen gikk veldig bra, og jeg synes det ble stor endring. Og nå som vi har vært gjennom en operasjon, så da blir nok neste enklere.  Da blir hele leppen pen og hun kan smile mer. Hun vil også få et nesebor til, sier Ann Iren.

Det blir en operasjon til i år – da skal ganen lukkes.

– Vi har begynt med grøt nå, og det er litt kluss. Hun setter det fast der ganen ikke er lukket, og strever med å få puste. Det er jo trangere nå. Hun var jo vant med å puste veldig stort før. Men det går greiere og greiere, og jeg har oppdaget at jeg må gi maten på den siden som er operert, forklarer Ann Iren.

Så blir det ikke flere operasjoner før rundt skolealder.

– Men hun må nok ha tannregulering, få hjelp av logoped og kanskje må hun også operere for å rette på ansiktet i tenårene, sier hun.

Les også om Jenni Lake (17) som var mamma i 12 dager

Stor risiko for at søsken også vil få spalte
Familien har foreløpig ikke planer om familieforøkelse, men Ann Iren vet at risikoen for at en eventuell lillebror eller lillesøster ville få spalte er hele 50 prosent siden Martine har det.

– Men da har vi vært gjennom løpet én gang før, så da kan vi det. Dette har ikke skremt meg. Jeg tenker at det er en mening bak at vi får de barna vi får, sier hun.

Ville aldri byttet bort Martine
Ann Iren mener Martine har gitt henne mye.

– Jeg kunne ikke tenkt meg å bli mor til et såkalt perfekt barn heller. Hun er perfekt nok, sier hun.

Og siden samboeren går under kosenavnet gullet er Martine lillegullet.

– Hun er virkelig gull verdt, sier Ann Iren.

Ønsker å være til hjelp for andre
Ann Iren kan ikke rose Facebook-gruppen nok. Og forteller om en artikkel i Foreldre & Barn om en gutt med spalte som hun leste hver kveld mot slutten av svangerskapet. Barne-tv-serien ”Sånn er jeg og sånn er det” på NRKSuper hadde også et program om et barn med spalte. Den har Ann Iren sett om og om igjen.

– Jeg har lagt ut bilde av Martine på Facebook-gruppen. Jeg er glad den finnes. Der kan vi se bilder av så mange skjønne babyer med spalte. Og nå kan kanskje bildet av min søte prinsesse være til hjelp for andre, sier hun.

Hva synes du om artikkelen?