Siri Nytun fikk en tøff start som nybakt mor - og det skulle vare flere måneder. Men etter behandling av Martinus' nakke, er alt endret. - Vi har fått en ny gutt i huset, forteller Siri.

 

Sist oppdatert: 22. februar 2011

Siril Nytun (29) er mor til Martinus (8 måneder). Hun forteller om en tøff start på tilværelsen som småbarnsforeldre.
– Skrikingen begynte da han var en uke gammel. Og den bare fortsatte. Noen dager skrek han i ett kjør, men stort sett opplevde vi en jevn sutring som var en stor påkjennelse fordi den pågikk så lenge. 5 måneder med nesten konstant sutring gjorde at vi nesten gikk på veggen til slutt, forteller hun.
Nytun smiler mot Martinus, og dytter borti den myke ballen som ligger på gulvet. Den lille gutten hviner av fryd mens han krabber etter og forsøker å få tak i den. Martinus er blitt en glad og nysgjerrig gutt, over gjennomsnittet aktiv, kan moren fortelle, og den motoriske og sosiale utviklingen er helt i rute.

– Det er jo helt tydelig at Martinus ikke hadde det godt. Jeg er glad for at vi kom i kontakt med en manuellterapeut som behandlet sønnen vår og ga oss et treningsopplegg som vi fulgte hjemme. Det tok litt tid, men etter noen behandlinger ble han friskmeldt, og vi har fått en ny gutt i huset.

For de fleste går sutringen over av seg selv 
I de aller fleste bøker om babyer kan småbarnsforeldre lese at skriking avtar etter tre måneder. Og det gjelder for de fleste. Men dersom babyen har KISS som ikke blir behandlet, vil skrikingen eller sutringen ikke forsvinne av seg selv. Og når babyen stadig viser at den er utilpass, men ikke nødvendigvis har klare symptomer slik en kolikkbaby har, kan det være vanskelig for foreldrene å sette fingeren på hva det er som er galt. Flere KISS-foreldre forteller om en vag følelse av at noe ikke stemmer og at ungen deres ikke har det bra, men siden barnet ikke oppfyller vanlige symptomer på andre sykdommer og plager, tror de at det er de som gjør noe galt eller at de har fått et barn med en irritabel og sur personlighet.
– Å ha en urolig KISS-baby kan nok gjøre den første tilknytningsperioden mellom mor og barn tyngre. Ammeproblemer, sutring, avvisning, mangel på smil og tilbakemelding fra babyen kan gjøre at det tar litt ekstra tid å få varme følelser for babyen. Derfor er det viktig at foreldre vet om KISS og kan få sjekket det og eventuelt behandlet det, mener mammaen til Martinus.
Nytun opplevde å bli møtt av helsepersonell og andre unge foreldre med mer eller mindre hjelpsomme teorier om at det var hennes uro og stress som forårsaket sønnens sutring og utilpasshet.
– Selvsagt blir babyer påvirket av morens humør. Og selvsagt ble jeg frustrert over at sønnen min ikke hadde det bra. Men jeg fikk bare mer skyldfølelse av å høre at det skulle være min feil at han var utilpass. Og jeg vet at det ikke stemte i vårt tilfelle. Martinus kjente rett og slett fysisk ubehag på grunn av en blokkering i nakken, og da den var blitt behandlet, ble han en blid og aktiv gutt.

– KISS er en blokkering i nakken

– KISS står for øvre nakkeledd indusert symmetriforstyrrelse, på tysk ”Kopfgelenk Induzierte Symmetrie Störung” (KISS). Det er ikke et syndrom eller en sykdom, men en feilfunksjon eller blokkering i øvre del nakken. Blokkeringen skyldes en ytre påkjenning, som for eksempel en hard eller rask fødsel, forklarer manuellterapeut Jannike Persson.
Persson arbeider daglig med svært unge pasienter, den yngste var bare en uke gammel da hun kom til manuellterapeuten.

Den beste alderen for behandlingen av KISS er 3 måneder. Da begynner nakken å stabilisere seg, barnet har bedre hodekontroll og responderer bedre på behandling. Men siden KISS ofte gir problemer i forhold til søvn, amming og samspillet mellom mor og barn, tar jeg også i mot pasienter som er yngre.
Manuellterapeuten forteller at foreldre til KISS-babyer ofte er fortvilet når de tar kontakt med henne for å få hjelp med et barn som gjerne sutrer mye og virker utilpass.

– Fortvilte og frustrerte foreldre

– Jeg opplever at foreldrene som kommer til meg er fortvilte og frustrerte. Å ha et urolig barn gjør noe med den første tiden man har sammen.  Noen av barna har et såpass stort ubehag i nakkeområdet at de ikke vil bli holdt inntil kroppen. Noen avviser brystet fordi de ikke klarer å suge eller har vondt i nakken. Det kan være vondt for mor å føle at hun blir avvist. Det kan gjøre tilknytningen vanskeligere.

Manuellterapeut Jannike Persson forteller at behandlingen er enkel.
– Behandlingen går ut på å korrigere feilfunksjonen i øvre del av nakken. Hvis det har satt seg i rygg og bekken, behandler vi det også. Behandlingen er smertefri og har en høy suksesskvote. Det er svært viktig at foreldrene følger opp med trening av barnet hjemme. Tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell er også viktig.

 
I skolemedisinen er det ikke alle som anerkjenner KISS. En gruppe leger ved barneklinikken ved Oslo universitetssykehus viser i en kommentar i tidsskriftet.no til mangelen på forskningsdokumentasjon.
– Mange av plagene eller vanskene som blir tilskrevet blokkering eller feilfunksjon i øvre nakkeledd, er uspesifikke. De kan være ufarlige og forbigående, eller de kan være et symptom på alvorlig sykdom eller skade. Eksempelvis kan asymmetrisk stilling i nakken forekomme ved en hjerneskade, eller når et spedbarn med medfødt skjevhet i skallen stadig ligger på ryggen og venner seg til å holde hodet vendt mer til den ene enn til den andre siden, skriver de tre.

Lite dokumentasjon, men flere studier i gang
Manuellterapeuten er enig med legene i at det ikke foreligger nok forskning på KISS i dag.
– I Norge er dette et relatvit nytt fagområde. De er først de siste 5-10 årene at norske manuellterapeuter har begynt å interessere seg for dette. Dagens kunnskap er basert på solid klinisk erfaring fra bl.a. Tyskland, Nederland og etter hvert Norge.  Det er gjort lite forskning på dette, men det pågår flere studier i de nevnte landene nå
Manuellterapeuten forteller om det hun opplever som en økende aksept og kunnskap om KISS blant annet helsepersonell.
– Jeg samarbeider med helsestasjonen, som henviser foreldre til meg etter at de har vært på kontroll hos helsesøster eller barnefysioterapeut. Barselavdelingen er blitt flinke til å informere mødre om risikoen for KISS for eksempel etter en spesielt hard fødsel slik at foreldrene kan være obs på symptomene som kan dukke opp etter hvert.

 

KISS


Hovedsymptomene hos spedbarn med KISS-symptomer:
• Skjevstilling av hodet (yndlingsside)
• Vansker med å holde hodet i midten (etter 3 måneder)
• Ligger med hodet veldig bakoverbøyd
• Ensidig sovestilling
• Beveger arm og ben mindre på en side
• Ensidig holdning i torsoen, ligger som en C (banan)
• Umodne hofter, ofte på en side
• Fotfeilstilling
• Søvnforstyrrelser, barnet skriker i søvne
• Barnet har en ømhet i nakken og reagerer negativt når man tar i nakken
• Gnir bakhodet på underlaget
• Asymmetrisk hodefasong, ansiktsasymmetri
• Ammeproblemer (dårlig sugeevne, vil ikke pga ubehag)
• Sutring, skriking, gulping, sikling
• Kan medføre forstyrrelser i den motoriske utviklingen.
• Ubehandlet KISS kan gi såkalt KIDD hos barn og voksne

 

Disse barna er mest utsatt for KISS:
• forløst med sugekopp eller tang
• ”presset ut” med ekstern trykk på magen
• manuelt drag (vanskelig skulderforløsning)
• keisersnitt
• født med ansiktet først
• større enn 4000 gram
• tverrleie, seteleie
• tvillinger, trillinger
• født for tidlig
• uvanlig lang fødsel

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFarlig fett før fødsel
Neste artikkelJesper Juul: Hvor er dine grenser?
DEL