Camilla Vonheim har to døtre som er født med hofteleddsdysplasi. Tilstanden rammer rundt én prosent av alle nyfødte norske barn, og det er viktig at det oppdages tidlig.

Sist oppdatert: 17. mars 2015

Fra hun var rundt tre måneder gammel og til hun fylte ett år, fikk Camilla Vonheim (35) putebehandling for medfødt hofteleddsdysplasi. Da hun selv ble mamma, visste hun at det var økt risiko for at også hennes egne barn kunne ha samme diagnose.

– Barn av de som selv har hatt hofteleddsdysplasi sjekkes automatisk med ultralyd etter fødselen. Begge jentene mine fikk påvist avvik allerede før vi forlot sykehuset, forteller Camilla.

Bare jentene fikk hofteleddsdysplasi
Hun er mamma til fire – to gutter og to jenter. Guttene var helt fine, mens begge døtrene trengte behandling. Tilstanden er langt hyppigere hos jenter enn hos gutter.

Oda Irene brukte skinner mesteparten av døgnet fram til hun var ett år. Etter det brukte hun skinner når hun sov – både dag og natt.

Oda Irene trengte skinner
Oda Irene var tre dager gammel da legene fant avvik, men Camilla forteller at det i første omgang ikke ble regnet som så store avvik at det ble satt i gang behandling.
– De ville ha en ny sjekk etter tre måneder, og igjen fikk vi samme beskjed. Da hun var seks måneder gammel, fikk vi henvisning til ortoped. Sju måneder gammel begynte Oda Irene med skinner, og hun hadde de på mesteparten av døgnet fram til hun var ett år, sier Camilla.

Praktiske utfordringer
Oda Irene hadde allerede begynt å bevege seg en del, så Camilla syntes det var trist å se at datteren plutselig var helt fastlåst. Med skinnene på spriket beina i spagat-posisjon.
– Hun kunne for eksempel ikke lenger sove i vognen. Hun måtte sove inne i sengen for å få plass. Men jeg tror nok dette var verre for oss enn for henne. Oda Irene klaget aldri, sier Camilla.

Skinnene medførte en del ekstra praktiske utfordringer for familien, siden babyen trengte mer plass.
– Og det kan kanskje høres ut som et luksusproblem, men det var heller ikke så lett med klær. Vi fikk så mye fint tøy, som for eksempel strikkekjoler – men hun kunne ikke bruke dem. Du har jo liksom lyst til å kle opp og pynte barnet ditt, men det ble helst til at hun alltid hadde på seg body og strømpebukse, forteller Camilla.

Da Oda Irene var halvannet til to år, snudde hun seg også ofte i sengen – med skinnene. Foreldrene måtte derfor følge ekstra med.

Behandlet fram til hun var to år
Jenta ble behandlet fram til hun var to år.
– Egentlig skulle hun hatt skinnene på til hun fylte ett år, men manglende innkalling gjorde at hun kom til kontroll først to måneder senere. Etter den tid brukte hun bare skinnene når hun skulle sove – både om dagen og om natten, sier Camilla.

Camilla sier at Oda Irene har fulgt ganske normal utvikling, både med rulling og krabbing.
– Hun var 15 måneder før hun lærte å gå, så hun var ikke tidlig – men heller ikke spesielt sen. I dag er hun tre og et halvt år gammel, og alt er normalt. Behandlingen ser ut til å ha fungert som den skal, sier hun.

Caja Martine sover hjemme i vugga, og har på Frejkas pute. Foreldrene måtte bygge opp med puter og tepper under rygg og føtter.

Lillesøster fikk pute tidlig
Også yngstejenta Caja Martine fikk påvist avvik allerede på sykehuset, og hun var ferdig behandlet med Frejkas pute da hun var rundt sju måneder.
– Caja Martine hadde umodne hofter, og også hun var i grenseland til å trenge behandling. Det ble tatt nye bilder da hun var seks uker, og siden de visste om storesøsters historie, mente de at hun burde begynne med pute med én gang, sier Camilla.

Caja Martine er i dag 16 måneder gammel. Hun har ennå ikke begynt å gå alene, men hun reiser seg opp og går så lenge hun har noe å holde i.
– Vi er ikke noe bekymret for henne. Det er ingen tegn til at noe er galt med noen av jentene – det går veldig bra med begge to, sier Camilla.

Hva synes du om artikkelen?