Toåringen har et heftig følelsesliv – det har du kanskje begynt å merke allerede? Når barnet er ca to år begynner behovet for avhengighet å bli sterkere, samtidig som nysgjerrigheten øker.
 
Dermed ligger det an til mye spennende utforsking av omgivelsene. Men verden er ikke alltid forutsigbar, og det er ikke alltid man klarer det man har lyst til å klare. Livets skuffelser kan føre til voldsomme raserianfall og dyp fortvilelse.

Sist oppdatert: 25. April 2008

Toåringen er preget av en vanskelig blanding av selvstendighetstrang og avhengighet til foreldrene, og det er nettopp dette som til tider gjør livet ganske anstrengende for toåringen – og omgivelsene. Toåringer har vanskelig for å takle at de ikke får gjøre som de vil, eller at de ikke klarer noe som de gjerne vil klare.
 
Følelsen for hva som er farlig og ikke, er ikke særlig godt utviklet, så det å bli hindret i å gjøre noe med den begrunnelsen at det er farlig, er ikke noe toåringen nødvendigvis greier å fatte. Det betyr at selv om toåringer greier mye selv, og godt kan leke alene en stund, må de alltid være under oppsyn, for utforskertrangen er mye større enn evnen til å vurdere fare.
 
Mestring gir selvtillit
Mestring er viktig i denne alderen, og du gjør barnet ditt en tjeneste hvis du legger til rette for at barnet kan få mange mestringsopplevelser. Det betyr for eksempel at du rydder unna puslespill og andre leker og gjenstander som er for krevende til at barnet klarer å leke med dem alene.
 
Videre er det godt for barnet at du er oppmerksom på hva det faktisk får til, og at dere snakker om det. Det dreier seg ikke nødvendigvis om at man må skryte voldsomt av barnet hele tiden, men at man er raus med kommentarer av typen: ”Jammen greide du å finne frem koppen din selv!” og ”Du har jo fått til å legge puslespillet helt alene!”.
 
Rutiner og overganger
Toåringen har stadig behov for rutiner og ritualer, og overgangene mellom forskjellige situasjoner og aktiviteter kan fremdeles være vanskelige. Hvis barnet må avslutte leken fordi dere skal spise eller gå ut, er det viktig at dette forberedes. Gi beskjed om hva som skal foregå en stund i forveien slik at barnet rekker å omstille seg.
 
Sitte på potte
De fleste begynner med pottetrening når barnet er mellom to og tre år. Før eller senere begynner barnet gjerne å vise interesse for hva andre familiemedlemmer gjør på badet, og da kan tidspunktet være riktig for å introdusere potten. Det er viktig at barnet selv er interessert og ikke oppfatter pottetreningen som tvang. Hvis barnet har lyst til å sitte på potten, kan det få sette seg en stund etter måltidene.
 
Til å begynne med kan det hende at det bare blir en liten kosestund på potten som ikke gir noen resultater. Det er ikke så farlig. Etter hvert vil resultatene komme, og da er på sin plass med mye ros.
 
Det kan godt hende at barnet kommer til deg – strålende fornøyd med seg selv – for å fortelle om bæsj i bleien. Da er det viktig at dette ikke blir sett på som noe negativt. Barnet er i ferd med å lære hvordan det føles når urin eller avføring er på vei, og snart vil det bli så godt kjent med den følelsen at det rekker potten før noe skjer.
 
Det å ta av seg klærne selv, er også morsomt for en toåring, men det å få dem på igjen er mye vanskeligere, og det kan skape frustrasjon.
 
Gutter og jenter
Det er grundig dokumentert at gutter og jenter har forskjellige måter å opptre på, og at de velger forskjellige leker. Det er like grundig dokumentert at forskjellsbehandlingen mellom kjønnene starter ved livets begynnelse.
 
Gutter er ofte mer aktive og ”bråkete” enn jenter, og de oppmuntres oftere til aktiv lek. Det er også mye som tyder på at vi lettere aksepterer aggresjonsutbrudd fra gutter. Jenter blir i større grad enn gutter oppfordret til å uttrykke følelser med språket. Når barna så smått begynner å få enkle oppgaver i hjemmet, får gutter og jenter ofte forskjellige oppgaver ut fra hva som ”passer” for gutter og jenter.
 
Noen foreldre ønsker en så kjønnsnøytral oppdragelse som mulig, mens andre oppdrar barna med tanke på de kjønnsrollene de skal fylle som voksne. Det kan virke som om det er lettere for jenter å være tøffe og viltre enn det er for gutter å være følsomme og forsiktige. Sikkert er det i alle fall at kjønnsrollene er i endring, og at barn i dag har ”lov til” å interessere seg for og leke mye forskjellig uavhengig av kjønn. I dagens samfunn finnes det mange måter å være gutt og jente på.
 
Slik leker toåringen
De motoriske ferdighetene gjør at det nå er både enklere og morsommere å bevege seg utendørs. Barnet har lettere for å se og styre unna hindringer. Finmotorikken har også utviklet seg, og nå kan barnet begynne å tegne. Klipping med en ufarlig papirsaks er også morsomt.
 
Fantasien utvikler seg, og toåringer er glad i late-som-lek og dramalek med dukker og kosedyr. Barnets økende evne til å ta en annens perspektiv gjør at det etter hvert blir i stand til å forestille seg hva andre mennesker – og også dukker og bamser – føler og tenker i forskjellige situasjoner. Det blir det mye spennende lek av, og det er ikke alltid så godt å holde rede på forskjellen mellom fantasi og virkelighet.
Toåringen har stor glede av å leke med andre barn, og der det før stort sett dreide seg om parallell-lek, vil du nå etter hvert kunne se samspill, samarbeid og deling. Men dette er ikke bare enkelt – ordene ”min” og ”mitt” er i flittig bruk!
 
All slags sortering og kategorisering er interessant i denne perioden, for eksempel å legge gjenstander i riktig kasse etter farge eller form. Enkle puslespill med store trebrikker er morsomme å prøve seg på, og bæring av sand og vann fra et sted til et annet er også en populær aktivitet.
 
Lesestunder er hyggelige både for store og små, og det at dere ser i bøker sammen vil styrke
språkutviklingen og gi barnet muligheter til å oppdage nye verdener. Bøker som handler om former og farger passer godt nå, og også bøker om andre barn som gjør det samme som toåringen gjør – løper, hopper, sitter på potte, leker med andre, og av og til blir sint eller lei seg. Bøkene kan gjerne ha enkle spørsmål som barnet kan svare på.
 
Store forskjeller
Både når det gjelder motorisk utvikling og språkutvikling er det store forskjeller på toåringer. Noen barn kan 30 ord når de når toårsdagen, noen kan 200 – dette har blant annet å gjøre med at barn har forskjellige strategier for språklæring. Utvikling av språk og ordforråd er en av de faktorene som hjelper barnet ut av den slitsomme ”toårstrassen” og åpner for mer hensiktmessig kommunikasjon. Det viktigste er imidlertid ikke antall ord, men at barnet greier å kommunisere, at det forstår deg og selv kan gjøre seg forstått. Et barn som har lite ordforråd i toårsalderen, vil ofte ta igjen sine jevnaldrende ganske raskt. 
 
På samme måte vil det ikke være avgjørende for et barns motoriske utvikling at det tidlig lærer å løpe eller hoppe. Utviklingen går i rykk og napp, og de fleste vil ha en god utvikling på sikt hvis de får passende utfordringer i hverdagen.
 
Hvis du allikevel er bekymret for at barnet ditt henger etter når det gjelder språk eller motorikk, kan du kontakte helsestasjonen. Der kan du få råd om hvordan du kan støtte utviklingen hos barnet ditt, og eventuelt bli henvist videre hvis det er behov for det. 
 
Kilder:
• Ulvund, Stein Erik; Forstå barnet ditt 2-5 år; Cappelen 2003 
• Hiranandani, Veera; Barnets utvikling. Milepæler fra 0-6 år; Sandvik 2006
• Penelope Leach; Alt om barnet. De første seks årene. 4. utgave; Spektrum 2005
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFinsk grep reduserer riftskader
Neste artikkelTa leken på alvor!
DEL