Ny forskning fra Sveits antyder at mange barn har for små sko. Hos over halvparten av barna som var med i undersøkelsen var dette tilfelle. Å ha for små sko øker risikoen for fotskader. Her får du gode råd før sko-shopping.

Sist oppdatert: 10. mars 2009

Undersøkelsen ble utført av forskere ved University of Zürich i Sveits. 248 barn deltok i undersøkelsen. Blant barnas utesko, var 52,8 prosent for små, mens 13,3 prosent var for store, skriver Forskning.no.
 
Forsker og ortoped ved University of Zürich, Norman Espinosa, råder foreldre til å sjekke skoene til barna ofte.
 
– Skoene bør sjekkes cirka hver måned, særlig når barna vokser fort. Mange barn vokser ofte ut av skoene sine lenge før de slites ut, sier Espinosa i et presseskriv fra AAOS.
 
Fører til bøyd tå
Og ved skokjøp holder det ikke å bare sjekke skonummeret. Forskerne oppdaget nemlig at størrelsesmerkingen i skoen sjelden stemte med den faktiske størrelsen. I mindre enn 10 prosent av tilfellene var det samsvar mellom tallet i skoen og den faktiske størrelsen.
 
For trange sko regnes i følge Forskning.no som en av hovedårsakene til at føtter får hallux valgus. Det vil si at tuppen av storetåen bøyer seg i retning av de andre tærne. Bøyingen forårsaker en kul i leddet på tåen og når den gnisses mot sidene i skoen, kan det være svært smertefullt.
 
Denne tilstanden er mindre utbredt hos barn, men mange voksne sliter med bøyd tå, og spesielt kvinner. 
Overlege ved barneortopedisk seksjon på Rikshospitalet i Oslo, Per Reidar Høiness, tror ikke derfor ikke at dette er det største problemet med for små sko.
 
– Hvis barnet bruker for trange sko, kan vi heller tenke oss at de får smerte og ubehag. Det kan gi dem plager som smerter i forfoten, trykkplager, problemer med tær og negler, og gnagsår, sier Høiness til Forskning.no
 
Føttene til knøttene
Her er tips fra spesialist i barnefysioterapi, Elaine Møller, for best mulig fotpleie og skovalg for små barn.
 
 Å tenke på: 
• Det er viktig at barnet går uten sko oftest mulig, det vil si innendørs og ve mange aktiviteter om sommeren. Det sikrer naturlig blodsirkulasjon og utvikling av fotmusklatur. 
• Formålet med sko er å beskytte foten mot kulde, væte og spisse og skarpe gjenstander. De første barneskoene bør derfor tas i bruk først når barnet begynner å gå ute. 
• For tidlig bruk av skotøy, eller for stiv, smått eller smalt skotøy kan føre til deformiteter og problemer med føttene som voksne.
• Det er ikke å anbefale at barn arver sko, fordi barneføtter er høyst forskjellige, og skoene passer kun til den første eieren.
 
Ved skokjøp:
• Tenk bruksområde. Innesko og sommersko bør være lette og myke. 
• Vintersko børvære tykke, men også lette og myke.
• Ikke velg for faste eller stive sko. Barnets fot skal ikke støttes opp av skoen.
• Skoen må være stor nok og sitte stødig på foten.
• Hælpartiet skal være avrundet og inneholde et støtdempende lag.
• Forparten i skoen må være bred nok til å tillate fri bevegelse både av stor- og lilletåen. En stortå som er skjev, kan føre til nedsunken indre fotrand eller plattfothet.
• Sålen skal være mykog bøyelig for å tillate fotavvikling, det vil si hæl-og-tå-gang. Bøy skoen for åsikre at sålen er tøyelig i fremre del. Vri så skoen diagonalt. Dersom begge deler går lett, gir skoen nok bevegelsesfrihet.
• Skoen bør puste, derfor passer skinn-eller lærsko best for barnet. De former seg dessuten etter foten.
• Såler og hæler bør være i smidig og slitesterkt materiale, for eksempel gummi. 
• Skoen må ikke ha for høy hæl. 
• Skoens åpning bør være fleksibel, slik at man kan justere hvor fast skoen skal sitte.
 
Måle størrelse: 
• Mål foten fra tåen tilbakerst på hælen. 
• Skoene du kjøper skal innvendig være ca 12-15 millimeter lengre enn fotens lengde. 
• Vær oppmerksom på at barnet selv sjelden vil merke at skoen ikke passer. Det er foreldres jobb å passe på. 
• Føttenes bredde varierer fra barn til barn, men regelen er at skoen innvendig skal være cirka 8. millimeter bredere enn foten. 
  
Kilder:
Forskning.no
Spebarnsboken 2009-2010

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBarnehagen for de minste?
Neste artikkelGulsott – helt vanlig hos nyfødte
DEL