BabyMåned for månedSlik er toåringen

Slik er toåringen

Det er utrolig hvor mye som skjer det året barnet er 2 år gammelt! Illustrasjonsfoto: iStock
Av Veera Hiranandani 63833

Det er aldri kjedelig å være foreldre til en toåring. Det skjer noe nytt hele tiden. Det er ikke uten grunn at alderen barnet er i nå kalles trassalderen, men du vil også oppleve mye flott sammen med barnet ditt. Ikke minst når det gjelder motorikk og språk! Gled deg!

Språkkunnskapene bedrer seg betraktelig, og kommunikasjonen blir mer effektiv. Barnet mestrer også mer fysisk, men forstår ennå ikke hva som er trygt og hva som ikke er det, så det må fortsatt være under oppsikt hele tiden. Dette året er det viktig å huske at selv om barnet ditt tilegner seg mange nye kognitive og motoriske ferdigheter, er det på mange områder fremdeles en “baby”. Det trenger plass til å vokse, men under tålmodig og kjærlig overvåking.

Fysiske endringer og motoriske ferdigheter
Barnet ditt kan nå gå mer slik en voksen gjør det, i en hæl-til-tå-bevegelse, og er mye flinkere til å unngå fall og styre unna hindringer. Det kan klatre opp trapper ett trinn om gangen, men trenger kanskje fortsatt hjelp til å gå ned. Nå kan barnet også løpe og gjør det med stor glede. Det kan også hende at det greier å hoppe uten å falle.

De finmotoriske ferdighetene utvikler seg stadig. Mange barn er nå glad i å tegne på papir og å bygge med klosser. Det er også morsomt å flytte ting fra en kasse eller bøtte til en annen, for eksempel sand og vann. Nå strekker barnet seg høyere og kan kanskje åpne dører, så det er stadig viktig å tenke barnesikring.

Vekstfakta:

Gjennomsnittsvekten øker fra ca. 13 kg til litt under 15 kg i denne perioden.

Gjennomsnittshøyden øker fra 88 cm til ca. 96 cm.

Hjernen når ca. 80 % av voksen størrelse.

Det er mange måter å gå på
Barn har mange forskjellige måter å gå på. De fleste begynner å gå med føttene vendt utover, mens mange, etter at balansen er blitt bedre, begynner å gå med tærne vendt innover. Småbarn er også plattfot i den forstand at de har fettputer under fotsålene – de fleste til de er omtrent tre år gamle. Den første perioden etter at barna begynner å gå, er de gjerne hjulbente.

Beinstillingen endrer seg med tiden
Dette vil ofte rette seg når de blir fire til fem år. Fra tre år er det ganske vanlig at barn er kalvbente, men stillingen er oftest normalisert igjen ved skolealder. Hvis fot- eller beinstillingen ikke gir vanskeligheter når barnet går eller løper, betyr det vanligvis at problemet ikke er alvorlig og vil rette seg av seg selv.

Men hvis barnets evne til å gå eller løpe blir påvirket, kan det være nødvendig med behandling. Da bør du snakke med helsestasjonen, som kan henvise deg videre. Husk imidlertid at selv mer alvorlige tilstander ofte retter seg i årenes løp.

Raserianfall
Raserianfallene topper seg vanligvis når barnet er mellom to og tre år, og de er en normal, om enn slitsom, del av barnets utvikling. Barnet har verbale ferdigheter, men mangler gjerne evnen til virkelig å kommunisere sine ønsker, og det kan føles frustrerende. Barnet har også fysiske ferdigheter, men klarer ikke å gjøre alt det har lyst til. Det har heller ikke lært å håndtere følelsene sine ennå. Dermed ligger alt til rette for raserianfall.

Mange små skuffelser blir en stor frustrasjon
Raserianfall har en tendens til å komme når barnet er trett, sultent eller i dårlig form, og når en situasjon er frustrerende eller overveldende. Bare det at en kjeks faller i gulvet kan utløse et anfall. Da skjer det ofte ikke på grunn av kjeksen, men på grunn av flere små skuffelser og frustrasjoner gjennom dagen.

Følg med barnet ditt for å se når på dagen det er fornøyd og opplagt og når det har en tendens til å bli frustrert. Hvis du oppdager når det er størst fare for raserianfall, har du bedre muligheter for å avverge dem. Sørg også for å ha få og forutsigbare regler, og kommuniser så klart og tydelig du kan med barnet. Gi gjerne barnet et par valgmuligheter.

Et forbigående fenomen
Selvfølgelig vil det være situasjoner hvor det eneste du kan gjøre er å håndtere anfallet best mulig og støtte barnet når det føler seg bedre. Prøv å gi mer oppmerksomhet til ønsket atferd enn til uønsket. Det er viktig å huske at for de fleste barn er raserianfallene et forbigående fenomen som vil avta etter hvert som barnet lærer mer avanserte former for kommunikasjon og sosiale ferdigheter.

Lek og venner
Tidligere har samvær med jevnaldrende stort sett dreid seg om parallell-lek og en vilje til å holde godt fast på det som er “mitt”. Men i løpet av denne perioden vil barnet lære å leke mer med andre og gjøre sine første forsøk på å dele. Samtidig er det fremdeles ganske opptatt av at andre ikke skal ta ting det ser på som sine.

Barnet begynner nå å lære empati, og kan av og til forestille seg hva andre føler. Dette er en helt ny egenskap, men toåringer forstår ofte ikke at noe de gjør, kan forårsake sinne og frustrasjon hos en annen – eller til og med skade noen.

Vær tilstede under leken
I denne alderen kan barna ennå ikke kontrollere impulsene sine eller trekke logiske slutninger som er en selvfølge for deg. Det er derfor viktig at du er til stede når barna leker sammen – og det bør de få gjøre ofte, for det gir dem muligheter til å trene på viktige sosiale ferdigheter.

Fantasi og nysgjerrighet
Barnet liker fremdeles å leke “på-liksom-lek” alene, og skjønner ikke helt forskjellen på fantasi og virkelighet. I denne perioden liker smårollingen å finne sine egne små rutiner og ritualer og kan ha vanskeligheter i overgangen fra én aktivitet til en annen.

De er ganske nysgjerrige på hvordan verden fungerer, og liker å bli vist ting. De liker også å oppdage nye ting og finne ut hvordan de virker. Husk at det er viktig å følge med barnet på slike oppdagelser siden det ikke selv har noen klar oppfatning av hva som er farlig.

Grenser og konsekvens
Grensene og reglene du lager de første årene, vil legge grunnlaget for god atferd i årene som kommer. Eksperter er enige om at den beste måten å lære barnet ditt god atferd på, er å være et godt eksempel selv. Hvis du skriker opp og reagerer voldsomt i situasjoner som ikke er slik du ønsker de skal være, vil barnet lære å gjøre det samme.

Faste rammer og forutsigbarhet
Det er viktig å være konsekvent og finne forutsigbare rutiner. Hvis du én dag forteller barnet at det ikke er lov å ha leker ved middagsbordet, må du heller ikke la det få lov neste dag. Det er viktig at barnet vet hva det kan forvente seg, og når du forventer at det skal oppføre seg på en bestemt måte. Det sentrale er å belønne ønsket atferd. Hvis barnet ser at det får oppmerksomhet når det gjør ting riktig, er det mindre grunn til å oppføre seg dårlig for å få oppmerksomhet.

Tegn på at barnet er modent for pottetrening:


  • Uttrykker ønske om å bruke potte

  • Viser interesse for truser og prøver å holde seg tørr

  • Forteller når bleien må skiftes

  • Holder seg tørr i lengre perioder om dagen og kan våkne med tørr bleie

  • Kan forstå enkle beskjeder

  • Kan trekke buksene av og på seg


Pottetrening
Pottetrening er en av de største milepælene for barnet i denne perioden. Mange barn begynner å få den fysiske kontrollen som skal til når de er vel to år gamle, men aldersvariasjonen er stor. Det kan være lurt å ha potten på plass noen måneder før det er aktuelt å bruke den, slik at barnet kan gjøre seg kjent med den.

Når du får signaler om at barnet er rede og har vent seg til tanken på å bruke potte, kan du gå i gang. La gjerne barnet få sitte på den uten klær før det skal bade. Tålmodighet er nødvendig ved pottetrening. Dette er en komplisert og krevende prosess. De fleste barn kan bruke potten når de er tre år gamle, men alderen er ikke den viktigste faktoren, det som teller er fysisk og psykisk modenhet. Hvis du begynner for tidlig, vil både du og barnet bli frustrert.

Ved slutten av denne perioden kan mange barn:


  • følge enkle todelte beskjeder, for eksempel “gå ut i gangen og hent skoene dine”

  • si mellom 900 og 1000 ord – men her er det store individuelle forskjeller

  • sortere gjenstander etter størrelse, form eller farge

  • vise interesse for andre barn og samhandle med dem

  • hoppe ned fra nederste trinn i en trapp

  • ha et variert kosthold

  • holde fokus på én aktivitet

  • leke alene i lengre perioder

  • løpe


Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Kåre E. Danielsen

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: