Storebror ble helt hysterisk da han oppdaget at lillebror Jon-Erik ristet, var blå rundt munnen og det ikke gikk an å få kontakt med ham. Mamma Jeanette beholdt roen – til hun knakk sammen i ambulansen.

Publisert: 5. desember 2012

Det gikk bra. Det var ”bare” feberkramper.

Dette var ikke første, og heller ikke siste gang Jon-Erik fikk feberkramper. Men selv om mamma Jeanette Amundsen vet hva det er, synes hun likevel det er skummelt og ekkelt hver gang.

– Men den første gangen var verst. Da ble jeg livredd, sier hun.

Les også: Når barnet blir sykt

Fakta om feberkramper

  • Mellom 2 og 5 prosent av alle barn får feberkramper.
  • Feberkramper kan være arvelig. Rundt ¼ av barna med feberkramper har nær familie som også har hatt feberkramper.
  • Feberkramper er vanligst hos barn i alderen 6 måneder til 5 år.
  • Et vanlig anfall varer i ½ -5 minutter.
  • Anfallene virker skumle, men gir ikke varige men.
  • Det viktigste du kan gjøre under anfallet, er å legge barnet på siden og sørge for at det ikke slår seg.

Les artikkelen om hva feberkramper er!

Tobarnsmoren hadde lite kjennskap til feberkramper da minstesønnen på ett år bare timer etter vaksinasjon på helsestasjonen reagerte helt uventet. Øynene hans rullet bakover, han ble blå rundt munnen og begynte å riste. Det frådet av munnen hans.

– Jeg prøvde å legge ham i stabilt sideleie, men det er ikke så lett, han var jo helt stiv, forteller Jeanette.

Hun kom fram til at det var bedre å holde ham i armene sine og sørge for frie luftveier. Dessuten ønsket hun å forhindre at han slo seg om han lå på gulvet og ristet. Hun var alene, men fikk ringt 113. Anfallet varte bare i rundt et halvt minutt, men det føltes lenge ut. Da han kom til seg selv, var han så utslitt at han sovnet. Kort tid etter kom ambulansen.

Les også: Vaksinere bort omgangssyken?

Til sykehus i ambulanse
Ved første tilfelle av feberkrampe skal alle barn til sykehus for en sjekk. Jeanette ble berømmet for å ha gjort alt helt riktig under sønnens feberkramper. Alt så helt fint ut, og Jeanette og sønnen kunne reise hjem etter kort tid.

– Jeg våget ikke å si imot overlegen, men følte meg ikke trygg på å reise hjem igjen, sier hun.

Man vet ikke hvorfor noen barn får feberkramper. Fordi andre tilstander kan gi lignende symptomer, skal barnet alltid sjekkes på sykehus. For noen blir det med det ene anfallet, andre får feberkramper flere ganger.

Mamma, det er noe rart med lillebror!
Første gangen Jon-Erik hadde feberkramper, var det bare han og mamma som var hjemme. Men den tredje gangen var det storebror som oppdaget ham.

– Han ropte hysterisk: ”Mamma, det er noe rart med lillebror. Han ligger og rister!” Da var det bare å ringe ambulansen igjen, sier Jeanette.

Hun klarte å roe ned sønnen og ta vare på Jon-Erik. Hun fikk også en snill nabo til å passe eldstemann da ambulansen kom.

– Den gangen trodde jeg virkelig at jeg kunne miste Jon-Erik. Jeg knakk sammen i ambulansen, forteller hun.

Les også: 10 kjappe om feber

Utredning for epilepsi
Etter det tredje anfallet ble Jon-Erik lagt inn på sykehuset for å bli utredet for epilepsi. Anfallene lignet veldig, og mamma skulle gi ham en sprøyte i rumpa ved anfall. Men prøvene var helt fine – det var ikke epilepsi. Jeanette er glad for det.

Hyppige feberkramper ved barnehagestart
Jon-Erik var litt over to år gammel da han begynte i barnehagen, og den første tiden var han mye syk. Ved flere tilfeller fikk han feberkramper.

– Det blir en tur til sykehuset hver gang. Jeg synes det er greit å få sjekket det. Noen ganger trenger han jo behandling også. Sånn som sist, da det var en halsbetennelse som utløste det, sier hun.

To anfall på rappen
Når Jon-Erik får feber, er Jeanette raskt ute med å forebygge med febernedsettende. Men noen ganger hjelper det ikke. Og andre ganger rekker hun det ikke før anfallet kommer.

– En del av gangene har jeg klart å forebygge det. Men det er ikke alltid jeg er der når feberen kommer. Sist gang var han i barnehagen. Da hentet jeg ham og tok ham med til legevakten for en sjekk, forteller Jeanette.

Ved legevakten mente de at Jon-Erik burde sendes til en sjekk på sykehuset. Mens de satt og ventet på taxien, fikk Jon-Erik et nytt anfall.

– Han ble blek og blå rundt munnen, så begynte han å riste. Det er vemmelig å se på, men jeg er ikke like redd som de første gangene, sier Jeanette.

Hun skulle ønske hun hadde visst hva feberkramper var før sønnen fikk sitt første anfall.

– Hadde jeg kjent igjen symptomene, hadde jeg kanskje sluppet å bli så livredd. Det er guffent å se sin egen unge sånn. Man føler seg ganske hjelpeløs som mor, avslutter Jeanette.

Les også: Hjemme med sykt barn – igjen

Hun er ikke alene om å ha ubehagelige opplevelser med feberkramper hos barn. Også Jeanett Hvam Bruun, mamma til Mie, vet hvor hjelpeløs man som mor kan føle seg når man ikke får kontakt med barnet sitt.

Heldigvis visste jeg at det var feberkramper
Da tre år gamle Mie våket en morgen hadde hun 39,6 i feber. Egentlig skulle hun hatt barnevakt den dagen, men mamma Jeanett bestemte seg for å bli hjemme. Hun tok datteren oppi sengen sin, og slumret en stund til. Da hun våknet, så datteren på henne med store øyne og klamret seg til kroppen hennes – noe som var helt uvanlig for Mie. Jeanett tok datteren med inn på badet, og der kastet Mie opp.

– Da hadde hun 40,2 i feber, og jeg ga henne en Paracet, forteller Jeanett.

De gikk inn i stuen og Jeanette satte på barne-tv til datteren, og ringte samboeren for å fortelle hvordan det gikk med Mie. Da hun la på og snudde seg, satt datteren urørlig og stirret i taket. Hun fikk ikke kontakt med henne.

Les også: Når bør barnet holdes hjemme?

Ringte 113
Jeanett er utdannet hjelpepleier, og hadde kjennskap til epilepsi. I tillegg hadde hun hørt mye fra andre om feberkramper. Dermed skjønte hun hva som skjedde.

– Jeg ringte til samboeren min og sa at jeg ville ringe til ambulansen. Jeg satt i telefonen med AMK helt til ambulansen kom, forteller hun.

Mie lå på sofaen og stirret i taket. Hun pustet, men det gikk ikke an å få kontakt med henne. Samboeren hennes rakk hjem før ambulansen kom. Da ambulansen kom, var Mie kommet til seg selv igjen.

Fra det ene sykehuset til det andre
Fordi Mie var så utenfor etter hendelsen, mente ambulansepersonellet at det var best å kjøre til nærmeste sykehus for en sjekk, før turen gikk videre til Lillehammer sykehus. Undersøkelsen ved Lillehammer sykehus viste at Mie hadde en liten halsbetennelse. Det var den som hadde fått feberen til å stige så raskt at hun fikk feberkramper.

– Vi fikk dra hjem samme kveld – med flytende Ibux som febernedsettende, for det fungerte bedre på henne. Og antibiotika for halsbetennelsen. Vi fikk også med oss en sprøyte Stesolid hvis hun fikk feberkrampe igjen som varte lenger enn fem minutter, sier Jeanett.

Les alt om sykdom

Litt ekstra nervøs når Mie får feber
Denne hendelsen skjedde i februar i år. Siden det har Mie hatt feber flere ganger, men hun har ikke fått feberkramper. Kanskje fordi mamma Jeanett passer på å gi febernedsettende så snart feberen bikker 38,5 – akkurat som hun ble anbefalt av legene på sykehuset.

– Men jeg sjekker nok litt ekstra at jeg har medisinen tilgjengelig, og sjekker instruksene på sprøyten en ekstra gang når hun har feber – sånn i tilfelle, forteller hun.

Den gode nyheten er at feberkramper er noe man vokser av seg.

– Men det er ikke noe gøy å ikke få kontakt med barnet sitt. Det kjentes som om hjertet stoppet den gangen, og det var veldig ubehagelig. Jeg er glad jeg ringte 113 med én gang og fikk hjelp, avslutter Jeanett.

– Feberkramper er fryktelig skremmende for foreldrene
Lege Kari Løvendahl Mogstad skjønner at foreldre blir redde når barna får feberkramper – særlig første gang. – Heldigvis er ikke feberkrampe farlig, og gir ikke varige mén, sier hun.

Ettersom opp mot ett av 20 barn får feberkramper, er det ikke så uvanlig som mange tror. De fleste får sitt første anfall før de er halvannet år. Noen får bare ett anfall, andre kan få flere titalls.

– Hos noen er det arvelig, men hos de fleste finner man aldri ut hvorfor de er sårbare for å få feberkramper, sier Løvendahl Mogstad.

Under feberkrampene har hjernen forbigående lavere krampeterskel. Det samme skjer når epileptikere får anfall.

Feberkramper er en baby- og småbarnslidelse. Får barnet sitt første feberkrampeanfall i 4-6-årsalderen vil legen henvise barnet til utredning for å sjekke for andre mulige sykdommer – for eksempel epilepsi. Eldre barn skal normalt ikke få feberkramper.

Vil du vite mer om feberkramper? Les hele artikkelen hvor lege Kari Løvendahl Mogstad forklarer om feberkramper.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMammas liv var i fare – Odin måtte ut fort!
Neste artikkelAnna ble gravid på ungdomsskolen
DEL