Når vi lærer av erfaringer – når vi opplever noe flere ganger – vil hjernen og kroppen vår kjenne igjen det som skjer, og dermed reagere raskere og mer effektivt, mer tilpasset, neste gang. Det betyr at læring i stor grad handler om gjentakelser, både ved at ting skjer på gjenkjennelige måter, og også ved at vi selv lærer ved å gjenta våre egne handlinger.
Erfaringer
Læring er derfor noe som skjer når vi gjør erfaringer. Men læring kan også dreie seg om å tilpasse seg omgivelsene. Ut fra ulike erfaringer vil vi finne ut, bevisst eller ubevisst, hva som er en passende måte å handle på i det miljøet vi lever i. For et nyfødt barn vil dette si å kjenne igjen for eksempel mors og fars ansikter og deres måte å opptre på, og i neste omgang gi respons på måter som fremmer samspillet med dem.
Les også:
Det er mye som tyder på at noen av disse tidlige reaksjonene og samhandlingsmønstrene er medfødte, og derfor kan man kanskje ikke si at de er lært. Likevel er det nettopp gjenkjennelse som vil prege den tidlige samhandlingen mellom barnet og mor og far, og de vil tilpasse seg hverandres handlinger – med andre ord lære hvordan den andre opptrer, og slik lage seg sine egne, unike mønstre for samhandling.
