Barnets første opplevelser og erfaringer skjer gjennom kroppen. Motorikk og sanser brukes som verktøy for å lære om og oppfatte omverdenen. Derfor er utvikling av kroppen viktig for læring videre i livet.

Sist oppdatert: 25. januar 2011

Kanskje kan man si at barnet er kroppen sin? At de grunnleggende erfaringene et lite barn gjør fra fødselen av, er så knyttet til kroppslige og sanselige opplevelser at man ikke bør skille mellom hva barnet opplever og hva kroppen opplever?

Sansene er informasjonskanaler
Likevel er det slik at sansene på et vis, via nervesystemet, gir hjernen den informasjonen som skal danne barnets kunnskap om sin verden og seg selv i forhold til omverdenen. Jo flere sanser som er i aktivitet, jo bredere og mer helhetlig blir den kunnskapen barnet utvikler.

De grunnleggende sansene som barnet tar i bruk helt fra fødselen av, er syn, hørsel, følesans (også kalt taktil sans) og bevegelsessansen (kinestetisk sans). Sistnevnte handler om å oppleve, og etter hvert bli bevisst, hvordan det kjennes å bevege hender, føtter, armer og bein, og hvordan bruke disse kroppsdelene til å bevege gjenstander og seg selv. Det er viktig at barnet tidlig erfarer at det kan bruke alle sansene. For normalt fungerende barn er hørsels-, syns- og bevegelsessansene viktige for å kunne orientere seg i et fysisk rom.

Motorikk
Noen snakker om motorikk når det handler om kroppslige erfaringer og læring. Dette deles gjerne inn i finmotorikk og grovmotorikk, og det er svært viktig å utvikle begge deler.

Finmotorikk
Med finmotorikk mener vi de minste og mest detaljrike bevegelsene, for eksempel bruk av fingrene til å plukke opp gjenstander med og bevege dem mot små mål. Vi snakker også om øye–hånd-koordinering. For å kunne utføre kontrollerte, små bevegelser må det skje en nøye samordning mellom det øynene ser og de handlingene fingrene utfører.

Dette blir senere en svært viktig forutsetning for å kunne lære å lese og skrive. Munnen og tunga er også deler av finmotorikken, og utvikling og læring av talespråk krever en meget fininnstilt kontroll av munnen, leppene, tunga og munnhulen for å forme og uttale forskjellige lyder.

Grovmotorikk
Grovmotorikken handler om de større bevegelsene som gjør at vi kan sitte, stå, gå, løpe, klatre, kaste, løfte tunge ting, sykle osv. Det er dette som gjør at vi kan være aktive i omgivelsene våre. Heldigvis har de aller fleste barn selv en sterk drivkraft og motivasjon til å komme seg rundt, rett og slett for å nå gjenstander som er av interesse.

Kroppens eget lykkedop
Samtidig ser det ut til at det å kunne bevege seg og mestre fysiske utfordringer er knyttet til gledesopplevelser gjennom utskilling av hormoner som kalles endorfin(kroppens eget “morfin” eller “lykkedop”). Likevel har også omgivelsene – fra tidlig av vil det si foreldrene – stor betydning for hvor mye et barn beveger seg, lærer å bruke kroppen og får erfaringer gjennom de store bevegelsene.

Balanseevnen
Selv om finmotorikken på mange måter er viktigst når det gjelder senere læring, er også grovmotorikken viktig. Spesielt gjelder dette utvikling av vestibularsansen, eller balanseevnen, som hjelper oss til å orientere oss i et fysisk rom (både innendørs og utendørs). Det dreier seg om å oppfatte hvor ting er, hvor langt unna de er, og hvor store de er (noe som jo henger sammen).

Hvordan kan foreldre stimulere vestibularsansen? Først og fremst ved å gi barnet mange kroppslige opplevelser. Det kan man gjøre lenge før barnet selv begynner å bevege seg i rommet, for eksempel ved å rulle, snurre og huske med barnet, noe de fleste barn synes er veldig morsomt.

Balanseevnen også viktig for leseferdigheter
Vestibularsansen (balanseevnen), som i utgangspunktet dreier seg mest om de store bevegelsene, har faktisk betydning for både lesing og skriving, blant annet for å kunne oppfatte avstanden mellom bokstaver. Det ser også ut til at inntrykk og erfaringer fra disse store bevegelsene er viktige for at barnet tidlig skal lage lyder, noe som igjen har betydning for den fremtidige utviklingen av språket.

Venstre- eller høyrehendt?

Gjennom ulike former for lek stimuleres barnet til å finne ut om kroppen deres er venstre- eller høyredominant. En del klappeleker er for eksempel gode fordi de nettopp innebærer kryssing av midtlinja.

Cirka 10 prosent av alle menn og 8 prosent av alle kvinner er venstrehendte. Man vet ikke helt hvorfor, men én teori går ut på at det finnes et gen som bestemmer at de fleste mennesker skal være høyrehendte, og at 20 prosent av oss fødes uten dette genet. Av disse vil 50 prosent
sannsynligvis bli venstrehendt. De fleste forskere er enige om at venstrehendthet er genetisk bestemt og arvelig

Den dominante siden av kroppen
En annen grovmotorisk aktivitet som regnes som viktig, blant annet i forhold til senere lese- og skrivelæring, er aktiviteter som dreier seg om å krysse midtlinja, for eksempel at høyre hånd tar på kroppsdeler på venstre side og omvendt. Litt av poenget med slike aktiviteter er at de bidrar til å styrke og avklare hva som er den dominante siden hos barnet, det vil si om det er høyre- eller venstrehendt.

Men det handler ikke bare om hendene. De fleste av oss har en dominant side av kroppen både når det gjelder øye, øre, hånd og fot, for eksempel hvilken fot man sparker en ball med, og hvilket av øynene man automatisk holder åpent hvis man skal lukke et av dem. Det er en fordel at denne dominansen, som antakelig er medfødt, er bekreftet og entydig før barnet begynner på skolen og skal lære å lese og skrive.

Syn og hørsel
Hørsel og syn er viktig for barnets utvikling, særlig for språkutviklingen. Noe av det avgjørende er at øynene samarbeider slik at begge øynene fokuserer på det samme, både når de skal se noe som er nært, og noe som er fjernt.

Demp tv-lyden
Hørselen er også viktig for å kunne skille mellom lydene i språket. Å øve på å lytte kan være en morsom aktivitet. Barnets dag er preget av mange hørselsinntrykk, både i form av stemmer og ikke minst mekaniske og forsterkede lyder. Dette kan føre til at barn får problemer med å skille mellom lydene i språket.

Derfor bør man, både hjemme og i barnehagen, kanskje dempe lydnivået ved å slå av radio, TV og andre kunstige lydkilder.Å være mye ute vil også kunne bidra til å innstille øret på å oppfatte og høre lyder på mange ulike frekvenser og med både lavt og høyt volum.

Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelArv eller miljø – hva er viktigst?
Neste artikkelLæring i barnehagen
DEL