Barn er vare på foreldrenes oppførsel og kan ta etter måten de oppfører seg på. Små barn vet ikke hvordan de skal reagere på ukjente opplevelser.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Mine og dine følelser
Mot slutten av første leveår virker det som om barn blir mer og mer klar over at de har egne opplevelser, ønsker og følelser og at de kan formidle dem til foreldrene sine. Barna lærer i samvær med foreldrene om deres måter å uttrykke følelser på, og hva følelsesuttrykkene innebærer. Derfor kan en ofte se at barn i 9-12 måneders alderen er oppmerksomme på foreldrenes følelsesuttrykk, for å få vite hvordan de skal oppfatte og reagere på ukjente opplevelser. Gjennom å se foreldrenes reaksjoner vet de noe om hvorvidt det som skjer er farlig, nytt, spennende eller gledelig. Det foreldrene formidler, blir også barnets oppfatning og opplevelse.

For at barn skal lære å forstå uttrykk for følelser, og selv lære å vise dem på vanlig måte, er det derfor viktig at foreldre både viser egne følelser og at de oppfatter og respekterer barnas følelser som uttrykk for deres opplevelser.

Hvordan skal jeg være?
Barn er følsomme for hva de voksne synes om det de foretar seg. Foreldres holdninger, oppfatninger og måter å vise dem på, har derfor stor formende innflytelse på barnas selvopplevelse, aktiviteter og tilpasning.

Hvis en gutt blir opptatt av å leke med f.eks. dukker, og far heller så at han viste interesse for biler, så vil gutten fort merke seg fars holdning, selv om han ikke direkte sier at gutten heller kan leke med biler. Tonefall, kroppsholdning, følelsesuttrykk, eller mangel på den vanlige entusiasmen, forteller gutten at far ikke er begeistret.

Det er viktig at foreldre gir barna tid til å forstå hvordan foreldrene ønsker de skal være, og hvordan de skal ha det når de er sammen. I mange daglige situasjoner vil det hjelpe barna til en tryggere opplevelse av å gjøre ting riktig, bli akseptert og føle trygghet. Dette er viktige forutsetninger for en positiv selvfølelse. Imidlertid er det også viktig å respektere at barna kan ha andre interesser, legninger og behov enn foreldrene, og oppmuntre de interesser og initiativ barna viser til egen aktivitet. Innenfor rammen av det akseptable og vanlige i familien, er romslighet for hvert barns egenart en viktig kilde til trivsel. Det er i det daglige samspillet med barna foreldre kan formidle denne holdningen.

Hentet fra: «Foreldre-barn-samspill: En veiledning til foreldre.»

Hva synes du om artikkelen?