Det finnes mange myter omkring det å være enebarn, og mange nybakte foreldre sier tidlig ifra at ”Han skal i hvert fall ikke bli enebarn”, som om det var noe å styre unna. Det hevdes gjerne at enebarn blir egoistiske og bortskjemte, men studier viser at enebarn klar seg like bra som barn med søsken. Hvorvidt barnet forblir enebarn eller får søsken er opp til dere som foreldre.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Fordelene med å være enebarn er at barnet ofte får god oppfølging og foreldrenes fulle oppmerksomhet. Derfor er mange enebarn flinke på skolen. Ulempen er at enebarn ofte mister viktig samspill med andre barn og dermed går glipp av viktige erfaringer og opplevelser som barn med søsken får. Søsken får dessuten god erfaring med å dele oppmerksomhet og leker med andre.

Noen foreldre bestemmer seg tidlig for kun å få ett barn, og det kan være mange årsaker til det. Andre barn blir enebarn på grunn av ytre omstendigheter som skilsmisser eller dødsfall. Enkelte foreldre har vært gjennom noe traumatisk med barnet, for eksempel en dramatisk fødsel, og ønsker derfor ikke å gå gjennom et nytt svangerskap. Flere barn kan også være et stort ønske, som sekundær infertilitet setter en stopper for.

I mange land er ettbarnsfamilien i ferd med å bli den vanligste familietypen. I Italia og Spania får hver kvinne i fruktbar alder kun like over ett barn i gjennomsnitt, mens vi i Norge ligger tett oppunder to barn per fruktbare kvinne.

Kilder:

  • Barnets tre første år
  • Babycenter
  • Foreldre & barn (nr. 11 2004)
  • Mammanettet
  • Statistisk sentralbyrå
  • Helsenytt
  • Parentsplace
  • Lamaze

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSelvstendighet og grenser – det vanskelige dilemmaet
Neste artikkelSulla meg litt . . .
DEL