En oppdagelsesferd
Det må være livets viktigste oppgave å få ta hånd om et lite menneske som er helt nytt, og helt ukjent i sin nye verden. Et menneske som trenger nettopp deg som en klok veiviser.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Tenk så utrolig heldige dere er som helt fra de første sparkene får lov til å bli kjent med deres eget barn. En unik person som, lys levende, fiks ferdig, i full størrelse, overrasker dere og er her! Hvilken oppdagelsesferd det må bli! Å oppdage Amerika blekner i forhold!!! Jeg håper ikke noen fortsatt tror at barn skal oppdage verden utenfor livmoren ved at foreldrene tegner og forklarer: «Sånn lever vi her.» Jeg håper heller ikke at noen sitter med forventninger om at babyen skal skjønne hvordan de voksne liker å ha det. Det er ikke det det dreier seg om. Nei, oppdagelsesferden går ut på å oppdage babyen!

De fleste av oss synes det er spennende med nye utfordringer, og føler at det både er inspirerende og morsomt å gjøre noe nytt. Nå har du en flott sjanse! For her gjelder det å tenke nytt! Bruke fantasien, være kreativ og lete etter mulighetene. Foreldreforberedelse dreier seg ikke bare om å sette egne behov til side for en god stund, men om å oppdage alle barnets behov! I den første tiden kan det gi mange overraskelser.

Hvor lang tid er «den første tiden», tenker du kanskje. Ja, hvor lang tid tror du? Hvor lang tid er du villig til å bruke på barnet ditt? Et barn som bærer fremtiden i seg, som skal være med å påvirke både din verden og ditt liv. Kan noe så viktig egentlig måles i tid? Er du klar til å bytte ut «jeg» med «oss», til å tenke barnet først og barnet sist, og i perioder gi opp egen tid til fordel for babyens tid? Eller er det kanskje ikke slik i det hele tatt? Kanskje er overgangen så gradvis at den nesten ikke merkes? Er du usikker, kan du for eksempel spørre kvinner og menn som akkurat har fått barn. De vet noe om det. Men glem aldri at ditt barn er unikt og ikke kan sammenlignes med noen andre.

«Det blir så helt annerledes»
Hver gang vi har siste kvelden på svangerskapskurset, (den holdes etter fødslene), og alle kommer så stolte med barna sine, er jeg nysgjerrig og spør de som er blitt foreldre for første gang: «Går det an å fortelle noen på forhånd hvordan det er å få barn?» Svaret har uten unntak vært på tre bokstaver: «Nei!» En far sa: «Du forbereder deg og tror at sånn blir det, og så blir det helt annerledes.» Men det betyr jo ikke at forberedelsene er bortkastet. Heller ikke at det blir dårligere eller verre enn du hadde forventet -kanskje bare annerledes.

En reise med ny kaptein
Synes du dette høres veldig skremmende ut, kan jeg trøste deg med at til tross for at livet kan bli snudd på hodet i en periode, så varer det ikke evig. Svangerskapet var som en reise som du nå fortsetter på -selv om ferden denne gangen blir litt annerledes. Farvannet er ikke lenger så ukjent. Du vil fort føle deg trygg og komfortabel med det lille barnet ditt som du for hver dag blir bedre kjent med. Kanskje langs en ny kyst med nye overraskelser? Ruteplan og sjøkart må kanskje endres, men størst er nok sjansen for forsinkelser. Du har nemlig fått ny kaptein.

Tenk hvilke nye muligheter det gir deg! Du får en sjanse til å oppleve verden igjen. Denne gangen sammen med et lite menneskebarn, som attpå til er ditt eget. Det er lenge siden du selv var liten, så dette kan bli morsomt!

Det hender jeg spør mødre, som har kjent disse forandringene i livet sitt, om de kan komme på noe annet som de frivillig kunne ha gitt så mye av sin tid til. Så mye av sin kjærlighet, sitt engasjement og sin tålmodighet. Svaret er: «Nei!» Og de legger til: «Aldri.» Og husk hvis du blir litt usikker nå: De fleste storkoser seg! Noen forteller at de ikke kunne forestille seg på forhånd hvor hyggelig det var. At det kunne gi så mye, og gjøre så mye med dem som mennesker … Det er vel akkurat slik det er å bli mor.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSelvstendighet og grenser – det vanskelige dilemmaet
Neste artikkelSulla meg litt . . .
DEL