Begynnende mobbeatferd kan starte allerede på småbarnsavdelinger i barnehagen. Barnehageloven har nå fått et eget kapittel som skal sikre barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø.

Sist oppdatert: 19. mars 2021

– Mobbing handler først og fremst om at barn på en eller annen måte blir ekskludert fra lek og fellesskapet i barnehagen, sier førstelektor Marianne Torve Martinsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Universitetet i Stavanger), avdeling Porsgrunn.

Hun medgir det har vært litt komplisert med definisjoner og begreper rundt mobbing for så små barn.
– Det har vært uenighet om en kan kalle det mobbing når det skjer i så ung alder. I 1997 skrev Reidar J. Pettersen boken «Mobbing i barnehagen». I kjølvannet av boken var det mange som gikk ut og fornektet at det fantes mobbing i barnehagen. Små barn mobbet ikke. Forståelsen av mobbing den gangen innebar jo en intensjon om å påføre andre vondt, forteller Martinsen.

Å bli utestengt fra fellesskapet
Ifølge førstelektoren kom en bredere forståelse av mobbing først i 2015.
– Mobbeatferd handler om å bli utestengt fra et fellesskap. Det kan også være gjennom negative handlinger som at noen ødelegger et barns ting, stadig dytter bort i det samme barnet eller at barnet blir snakket stygt til eller om, sier Martinsen.

Selv har hun sett begynnende mobbeatferd allerede på småbarnsavdelinger.
– Men dersom mobbeatferd etablerer seg allerede her, handler det mye om de voksne, sier Martinsen. Vi kommer tilbake til dette senere i artikkelen.

7-12 prosent blir mobbet
Det er vanskelig å måle hvor mange barn som opplever å bli mobbet i barnehagen.
– Vi kan ikke spørre barnehagebarn slik som vi spør i elevundersøkelser på skolen. Men det er gjort flere undersøkelser hvor ansatte har blitt spurt om det foregår mobbing, og det er gjennomført flere mindre undersøkelser hvor barn og foreldre er spurt om mobbing. Ut fra disse ser det ut til at mellom 7 og 12 prosent av barnehagebarn kan oppleve mobbing, sier Martinsen.

Martinsen forteller at Dronning Mauds Minne, høgskole for barnehageutdanning, har gjennomført trivselsundersøkelser hvor de blant annet har spurt barn om de har sett andre barn bli plaget, om de trives og om de har venner i barnehagen.

– Barna selv har sett at det er en del andre barn som ikke trives, og at det er flere barn som opplever å ikke har venner i barnehagen. Disse undersøkelsene ble gjort både i 2012 og 2015, sier hun.

Nytt i Barnehageloven
Fra 1. januar 2021 fikk Barnehageloven et nytt kapittel, kapittel VIII, som handler om barns rett til et godt og trygt psykososialt miljø. Her er det nulltoleranse for mobbing. I §41 står det blant annet: «Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering». Og i §42 heter det at barnehagen ved mistanke eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø snarest skal undersøke saken. Det er også plikt til å lage en plan med tiltak.

Kilde: Barnehageloven

­­Hvordan kan man skille mellom konflikter, erting og mobbing?
– Det er naturlig at barn kommer i konflikter, og det er også nødvendig for den sosiale utviklingen. Ansatte i barnehagene må være tett på barna og observere dem i lek og samspill for å oppdage hva som er hva. Man kan for eksempel se at det er begynnende mobbeatferd når et barn gjentatte ganger får rollen som den som stenger andre ute fra lek og tar ting fra andre barn. Uten veiledning og korrigering fra personalet, kan det utvikle seg til mobbing, sier Martinsen.

Voksne må følge med
Starter mobbeatferd allerede på småbarnsavdeling, mener Martinsen det er de voksne som på en måte tillater at det skjer.
– Dersom et barn på en småbarnsavdeling opplever at det lønner seg å dytte og slå andre barn for å få leker det ønsker seg, forstår det ikke konsekvensen av det det gjør. For dersom barnet gjennom slike handlinger for eksempel får tak i spaden det vil ha, og barnet som blir fratatt spaden ikke protesterer, samtidig som at ingen voksne ser hva som skjer, vil barnet fortsette med atferden som gir det ønskede resultatet, sier Martinsen.

Hun sier det kan bli til et mønster hvor det kanskje blir det samme barn som det blir tatt leker fra.
– Her er det viktig at de voksne følger med og hjelper barnet til å få tak i leker på andre måter enn å dytte og slå. Barnet som ikke protesterer må også få hjelp til å si fra på en god måte som gjør at den andre stopper opp. Barnehageansatte har en særdeles viktig rolle som forbilder og for å fremme et miljø hvor barn snakker til hverandre og tar kontakt på en god måte. At de også snakker med barna om hvor viktig det er å ivareta vennskap, og at de må snakke fint til hverandre, sier Martinsen. Og legger til at barns trivsel alltid er voksnes ansvar i barnehagen.

Barn må også lære å ordne opp i konflikter
Likevel sier hun det er viktig at barnehagepersonalet ikke alltid stopper og griper inn hvis barn har en konflikt. Og alle uenigheter må ikke automatisk tolkes som mobbe-episoder.

– Barna må lære seg å lytte, kunne gi og ta – og komme fram til enighet. Det er viktige erfaringer å ta med seg i sosialiseringsprosessen, sier Martinsen.

Erting er ifølge Martinsen ikke det samme som mobbing.
– Erting kan handle om tull og tøys, og ikke være vondt ment. Men familier har ulike måter å snakke med og til hverandre på. Noen er vant til «god-erting», for eksempel med kallenavn. Andre har ikke tradisjon for slikt i det hele tatt. Vi kjenner ikke andres tålegrense, og barn er ikke modne nok til å skille mellom hva som er tull og hva som er alvorlig ment. Dermed kan dette bli en forløper til mobbing. Dette er noe både barn og voksne bør passe seg for, sier Martinsen.

Ved mobbing sier Martinsen det blir nærmest systematisk at barnet ikke får innpass, og det får gjerne skylden for ting andre har gjort.

– Det blir automatisk en negativ rolle dersom de voksne ikke følger med og griper inn, sier hun.

Barnehagen har plikt til å sette i gang tiltak
Dersom foreldre, ansatte eller barnet selv synes at et barn ikke har det trygt og godt, er barnehagen pliktig til å ta tak i det.

Når det meldes fra, sier Martinsen at personalet umiddelbart skal følge ekstra godt med for å finne ut hva det er som skjer i barnegruppa.
– Styrer skal varsles, og personalet skal sette i gang systematiske undersøkelser, slik at de kan se hvordan det aktuelle barnet har det i lek og samspill med andre. Har barnet kanskje manglende lekeferdigheter? Har det kanskje kommet et nytt barn som dominerer i leken? Personalet må finne ut hva som har skjedd, og de bør ha samtaler med alle som er involvert. Ut fra observasjoner og samtaler skal de lage en tiltaksplan hvor det skal jobbe både med barnet og hele barnegruppen, sier Martinsen.

Hun sier tiltakene må evalueres og endres underveis, helt til både det utsatte barnet og alle i barnegruppa har det trygt og godt igjen.

Ifølge førstelektoren bør de ansatte være så tett på at de ser mønstre.
– Er det et barn som aldri blir valgt, flytter de andre seg unna når barnet kommer til bordet eller i garderoben? Da må de ansatte gripe inn på en god måte og stoppe det. Fordelen med barnehagen er at de ser så mange barn, og de ser dem over tid. Hjemme leker barna med unger de selv har valgt, og man legger ikke merke til det på samme måten, sier Martinsen.

Tiltaksplanen:
Barnehageloven §42 sier at det i planen skal stå:
a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som skal gjennomføre tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres

Kilde: Barnehageloven

Foreldre bør involveres tidlig
Martinsen sier det er viktig med et godt foreldresamarbeid, og at barnehagen legger til rette for at det skal være enkelt for å ta kontakt – begge veier. Er det snakk om mobbing, bør foreldre tas med i prosessen så tidlig som mulig. Det gjelder for barn som blir utsatt for mobbing, men det er også svært viktig at barnehagen snakker med foreldrene til barn som utsetter andre for negative hendelser. Det er viktig at foreldre og personalet sammen prøver å finne hva som gjør at barnet er i ferd med å få en negativ rolle i barnegruppa.

– I samtaler med foreldrene kan barnehagen spørre om det er ting i hjemme som kan virke inn på barnet. Er det kanskje et dødsfall i familien, sykdom, samlivsbrudd eller et nytt søsken? Forteller barnet hjemme om vanskelige episoder fra barnehagen? Slike ting kan gjøre at et barn ikke fungerer like godt i barnehagen som ellers, sier Martinsen.

Hun legger til at foreldre også bør få vite hvilke observasjoner som blir gjort av barnet.
– Men selv om det er et ønske om gjensidig åpenhet mellom barnehage og foreldre, er det viktig å vite at barnehagen har taushetsplikt om opplysninger som gjelder andres barn, sier Martinsen.

Viktige rollemodeller
Martinsen synes det er veldig viktig at alle trår til for å unngå mobbing.
– Vi har alle et samfunnsansvar, og vi må være opptatt av at alle skal ha det bra og at alle må få oppleve å høre til et fellesskap. Framsnakking er en flott ting, sier hun.

Og barnet trenger å bli møtt på sine følelser.
– Barn blir leie seg, opprørte og sinte. Da må de få anerkjennelse for at slike følelser kommer – og at det er helt normalt. Barna trenger å bli møtt av tydelige og varme voksne. Voksne har stor mulighet til å påvirke barns atferd, sier Martinsen.

Når de voksne mobber
Selv om de voksne skal være der for barna, hender det dessverre også at de krenker barn. §43 i Barnehageloven sier at «Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.» Gjelder det styrer, skal barnehageeier varsles direkte.

– At barnehageansatte krenker et barn kan være utfordrerne å ta tak i for de ansatte. Men det er bra at vi nå har fått en lov som sier at dersom en ansatt krenker et barn, skal man alltid være på barnets side. Samtidig ønsker man ikke en arbeidsplass hvor man skal gå rundt og mistenke hverandre. For personalet er det derfor viktig å kunne snakke generelt sammen om hva som er krenkelser og hva som er feil å gjøre, sier Martinsen.

Et eksempel på krenkelser sier Martinsen kan være at en ansatt definerer et barn negativt, og kommer med kommentarer høyt i garderoben som for eksempel; «Har ikke mamma`n din tatt regntøyet med i dag heller?» Noen kjefter kanskje på barnet, og gjør det til en syndebukk for flere ting som skjer på avdelingen. Eller trekker med seg tidligere erfaringer som i «Broren din var akkurat på samme måte …»

– Kanskje behandler de ubevisst et barn på en dårlig måte, og kanskje får noen oppleve å være et favorittbarn? Her kan det handle både om kompetanse og utrygghet, sier Martinsen.

Kanskje handler det også om en ukultur på arbeidsplassen, eller ulike oppfatninger av hvordan forholdet skal være mellom barn og voksne.
­– Noen voksne er av den oppfatningen at voksne skal styre barna, mens andre er mer imøtekommende og viser mer omsorg. Noen voksne snakker mer til barna enn med dem, sier Martinsen.

Det er ikke uvanlig at foreldre er redde for å si fra om kritikkverdige forhold.
– Noen frykter at det skal gå ut over barnet deres dersom de sier ifra. Barnehagen må være tydelig på at dette ikke skal skje, og oppfordre foreldre til å gi tilbakemeldinger. En ansatt som ikke har gjort noe galt, har heller ikke noe å frykte. Vi må være sammen om å finne ut hva som er til det beste for alle barna, avslutter Martinsen.

Dette er nytt i barnehageloven:
– Barnehagen har et ansvar for å følge med på hvordan alle barna har det.
– Alle ansatte har en plikt til å gripe inn, hvis et barn ikke har det bra.
– Barnehagen må undersøke, og sette inn tiltak hvis et barn ikke har det bra.
– Alle som jobber i barnehagen skal melde fra til styrer, hvis de får mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt.
– Barnehagen må lage en skriftlig plan, hvis et barn ikke har det bra i barnehagen.
– Barnehageeier har ansvar for at barnehagene følger reglene, og må legge til rette for at

Barnehagen oppfyller kravene i loven.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Hva synes du om artikkelen?