Hvis dere har prøvd å bli gravid lenge, kan det bli aktuelt med infertilitetsutredning. Utredning starter vanligvis etter ca ett til halvannet års prøving. Jo eldre kvinnen er, desto raskere er det aktuelt å starte. Etter passert 35 år kan det være aktuelt å starte etter seks måneder.

Sist oppdatert: 25. januar 2005

Vanligvis skjer utredningen hos spesialist i gynekologi. Utredningen kan det være en lang prosess som kan gå over flere år. Den krever stor grad av tålmodighet og fleksibilitet. Det er derfor viktig at kvinne og mann er sammen om prosjektet og tar del i både utredning og behandling. Mange kan oppleve utredningen som psykisk og fysisk belastende.

Infertilitetsutredning av kvinnen

Blodprøve for å påvise eggløsning:
Ved hjelp av en blodprøve kan hormonet progesteron måles på dag 20–24 i syklusen (den eksakte dagen vil avhenge av hvor lang menstruasjonssyklus du har).

Forsøk på å åpne eggledere ved undersøkelsesmetoder:

Ved hysterosalpingografi (HSG). Røntgenundersøkelse med kontrast som sprøytes inn i livmoren via en liten slange. Så følges kontrastens passasje gjennom egglederne ut i bukhulen med røntgenbilde.

  • Hydrouterografi. Gjøres på samme måte som HSG, men kontrasten følges med ultralyd.
  • Laparaskopi (kikkhullsoperasjon). I narkose føres et scop (kikkert) gjennom et lite hull i bukveggen (omtrent ved navlen) inn i bukhulen. Kontrast sprøytes inn i livmoren, og det ses direkte på kontrastovergangen i de indre kjønnsorganene. Eventuelle muskelknuter, endometriose og sammenvoksninger i bekkenet kan også ses.

Infertilitetsutredning av mannen
Utredningen består av spørsmål, undersøkelse av kjønnsorganer og sædprøve (eventuelt hormonprøver). Sykehistorien og undersøkelsen av kjønnsorganene er viktig for å oppdage eventuelle sykdommer som trenger behandling, for eksempel underlivsinfeksjoner, diabetes og svulster. Det er viktig å finne ut om begge testikler er på plass, tidligere kusma, skader eller kirurgiske inngrep på kjønnsorganene, medikamenter med mer. Det er sjelden hormonell årsak hos menn, men det kan være aktuelt å ta stoffskifteprøver og hormonprøve fra hypofysen (FSH).

Sædprøven er den viktigste undersøkelsen. Menns sædkvalitet kan imidlertid variere over tid. Ved en dårlig sædprøve, bør han levere en ny etter to måneder. Det er viktig å vite at en febersykdom kan påvirke sædproduksjonen i to måneder.

Sædprøven:
Sædprøven leveres ”fersk” (under en time gammel) til mikroskopisk undersøkelse i et spesiallaboratorium. Det undersøkes på:

  • Sædvolum (normalt to til seks ml)
  • Sædcellenes bevegelighet, dvs. sædcellenes evne til å svømme fremover i en retning.
  • Sædcellenes utseende. De kan være for små, ha for stort hode, to haler, knekkdannelse m.m.
  • Sædkonsentrasjon. Antall sædceller i forhold til volum kan variere mye.
  • Surhetsgraden i sæden (som regel pH-verdi mellom 7,2 og 7,8).
  • Hvite blodlegemer i sæden (tegn på betennelse).
  • Sædcellenes evne til å klumpe seg sammen (hode mot hode eller hale mot hale, kan være uttrykk for antistoffer i sæden).
  • Fravær av sædceller. Sædvæsken vil se normal ut og uttømmingen vil være som hos andre menn.
Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelHalsbrann (Kardialgi)
DEL