Det kan være nyttig med en helsesjekk hos legen din før du prøver å bli gravid. De fleste kvinnene her til lands er friske, men det kan føles deilig å vite at alt er i orden. Mange venter med en slik sjekk til de har prøvd noen måneder uten resultat. Det er opp til dere. Mannen kan også ha godt av en slik helsesjekk.

Er resultatet av legebesøket ikke like oppløftende, kan det være greit å vite det før flere måneder med prøving. Det finnes gode alternativer for dem som ikke kan bli gravide på egen hånd, enten det er prøverørsbefruktning eller adopsjon.

Målet med helsesjekken er å samle informasjon om allmenntilstanden din, prate om effekten av eventuelle sykdommer, ta noen tester og sykdomshistorie. Før du går til en slik kontroll, kan det være lurt å finne ut av vaksiner og sykdommer man har hatt.

Man anbefales gjerne å ta en prøve av livmorhalsen – en celleprøve. Det er du som velger om du ta imot tilbudet, men slike prøver tas som regel med jevne mellomrom for sikkerhets skyld. Dersom du nylig har hatt en gynekologisk undersøkelse, vil ikke dette være nødvendig. Du må heller ikke om du ikke vil. En slik sjekk handler mer om utveksling av informasjon enn den er undersøkende.


Det samme gjelder for menn. Men dersom legen har grunn til å mistenke et fruktbarhetsproblem, kan det bli aktuelt med undersøkelse av kjønnsorganene og eventuelt en sædprøve.


Skriv ned spørsmål dere ønsker å stille slik at dere ikke glemmer dem.


Hva som sjekkes og diskuteres vil variere fra lege til lege, men det er en del rutinemessige komponenter:



  • Generell helsetilstand. Alder, blodtrykk og sykdomshistorie vil bli notert – med fokus på elementer som kan påvirke fruktbarheten. Ut fra dette kan legen henvise til eventuelle videre testing med tanke på medisinering eller kanskje genetisk rådgivning.

  • Tidligere svangerskap (gjelder også der svangerskapet endte i abort).

  • Mentruasjonssyklus og prevensjon.

  • Livsstilsendringer.

  • Informasjon om infeksjoner og virus som kan påvirke fruktbarheten.

  • Informasjon om folat.


Vanlige spørsmål du kan få:



  • Er allmenntilstanden din bra? 
    Har du eller nære familiemedlemmer noen av følgende sykdommer:

    • Diabetes

    • Høyt blodtrykk

    • Epilepsi

    • Skjolbruskkjertelsykdommer

    • Stoffskiftesykdommer

    • Psykologiske problemer (f.eks angst)

    • Genetisk anlagte sykdom

    • Astma

    • Blodsykdom

    • Hjertesykdom

    • Nyresykdom




Hvis du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, kan det bli aktuelt med videre testing. Bruker du medisiner, bør også dette diskuteres.



  • Har du hatt sykdommer som krevde legehjelp?

  • Nyter du alkohol og/eller røyker? (I så fall hvor ofte/hvor mye?)

  • Tar du medisiner, bruker narkotika, tar vitamintilskudd eller naturmedisin jevnlig? (Dette er en svært viktig sekkepost.)

  • Har du sluttet med medisiner det siste halve året? (Det tar flere måneder for kroppen å bli kvitt enkelte medikamenter.)

  • Har du blitt operert eller skadet? Fikk du noen bivirkninger av disse? (For kvinner er det meste av relevans, for mannen gjelder det hovedsakelig kjønnsorganene.)

  • Hvilke vaksiner har du tatt? (Noen ganger bør du vente med å prøve dersom du nylig har tatt en vaksine, og i enkelte tilfeller anbefales også kvinnen å vaksinere seg mot sykdommer som kan være særlig farlige under svangerskapet, for eksempel røde hunder. De fleste her til lands har fått slik vaksine.)

  • Hvilket yrke har du og hvor bor du? (Hvilke gifter, stråling, kjemikalier, sykdommer, elektronisk utstyr og forurening utsettes du for hjemme og på jobb?)

  • Har du noen gang fått blodoverføring eller mottatt blodprodukter?

  • Har du noen allergier?

  • Har du noen gang hatt en kjønnssykdom eller har du herpes nå?

  • Har du fått medisiner intravenøst noen gang?

  • Er du i faresonen for hepatitt B og C eller HIV/AIDS? (Kan bli aktuelt å teste.)

  • Har du hatt urinveisinfeksjoner?

  • Er det blitt tatt celleprøve av livmorhalsen tidligere? Var resultatene normale? (Hvis ikke vil nye undersøkelser være på sin plass.)

  • Har du vært gravid tidligere? (Hvor lenge er det siden og endte det i fødsel, dødfødsel eller abort? Dette kan være et vanskelig tema, og det kan være greit å være forberedt. Enkelte ønsker ikke å ha med seg partneren når dette diskuteres.)

  • Er menstruasjonssyklusen din regelmessig? Hvor lang er den, og hvor mange blødningsdager er det ved hver menstruasjon?

  • Hvilken type prevensjon bruker dere? Hvilke typer har dere brukt tidligere?

  • Hvordan er kostholdet?

  • Er dere i fysisk aktivitet?


Kanskje blir vekt også et tema under legebesøket. Særlig hvis du er over- eller undervektig. Årsaken er at dette kan ha negativ innvirkning på fruktbarheten. Legen vil også gjerne informere om infeksjoner og virus som kan skade barnet. De fleste leger anbefaler dessuten kvinner å begynne med folat når de prøver å bli gravide, da gjerne en måned eller to i forkant av prøvingen. Kanskje kan det bli aktuelt med blodprøver for å sjekke etter eventuelle sykdomstegn og sjekke blodprosenten. Dersom du blir bedt om å ta med en urinprøve, vil denne sjekkes for bakterier og proteiner.


Dersom videre testing blir aktuelt


Genetisk rådgivning og testing kan være aktuelt dersom:



  • du tror eller vet at du eller partneren din er bærer av en genetisk sykdom (f.eks cystisk fibrose).

  • du/dere har fått barn med genetisk sykdom tidligere, eller vet om andre familiemedlemmer som har fått barn med arvelig genetisk sykdom (f.eks Downs syndrom eller nevralrørsdefekt).

  • du/dere har opplevd flere spontanaborter, barn som døde under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.

  • du/dere har en etnisk bakgrunn som tilsier høyere hyppighet av genetiske sykdommer (gjelder særlig mennesker fra middelhavsland og afrikanske land).

  • du og partneren din er i nær slekt (noen steder er dette vanlig, og det kan øke risikoen for å få barn med genetisk sykdom).

  • hun er over 35 år eller han er over 55 år.

  • du er sterkt bekymret for risikoen og ønsker råd.


Genetisk rådgivning kan være vanskelig. Særlig om man må grave i sykdomshistorien til andre familiemedlemmer.


Kroniske sykdommer
Det er særlig kroniske sykdommer som krever daglig medisinering som kan ha innvirkning på fruktbarheten. Kanskje kan det bli aktuelt å endre typen medikament, redusere eller øke doseringen, eller kanskje kutte ut bruken helt. Dette er avgjørelser du ta i samråd med lege, og ikke noe du skal forsøke deg på på egenhånd.


Aktuelle sykdommer er:



  • Diabetes

  • Epilepsi

  • Hjertesykdom

  • Høyt blodtrykk

  • Nyresykdom


DEL
Forrige artikkelBaby med marmorert hud
Neste artikkelDe vanligste fødselsdagene i oktober