Rask hjemreise etter fødsel gir risiko for mor og barn, fordi den kortere liggetiden ikke kompenseres med andre tilbud, konkluderer Statens helsetilsyn i en ny rapport.

Publisert: 11. april 2011

Foto: Katarina Kaspara (5) og Isfrid Hansine (3) venter spent på lillebror i mamma Rikke Marselia Hansens mage. Etter planen kommer han tidlig i juli, og skal hete Eldar Solve.


I 1950-årene var det vanlig med en liggetid på 14 dager. I tillegg fikk mange kvinner husmorvikar. I dag ønsker stadig flere helseforetak å tilby tidlig hjemreise – alt fire timer etter fødselen kan friske nyfødte og mødre reise hjem, i følge planene til Helse Bergen. Oppfølging fra jordmor eller helsetjenesten i kommunen skal ivareta behovet for oppfølging den første tiden etter hjemkomst.

 

Anbefaling fra verdens helseorganisasjon
Rask hjemreise, med påfølgende oppfølging fra jordmor, er også i tråd med anbefalingene fra verdens helseorganisasjon. I Danmark er det vanlig å reise hjem fire til seks timer etter en fødsel.
Sykepleierforbundet er kritiske til utviklingen.

– Om rask hjemreise skal fungere, så må jordmortjenesten i kommunene oppgraderes. Eller så er det å kaste blår i øynene på folk, sier fylkesleder Mary-Anne Golten i Sykepleierforbundet i en pressemelding.

I dag er det 295 jordmorårsverk totalt i kommunene. Helsedirektoratet har slått fast at det er behov for nær en dobling om kommunene skal gi den oppfølgingen av gravide og barselkvinner som er anbefalt etter dagens nasjonale retningslinjer.

 

Hjemmebesøk innen to uker
– I Norge har foreldre med nyfødt barn rett til hjemmebesøk av helsesøster, helst innen 14 dager etter hjemkomst. Men vi får nesten ikke fødselsmeldingene før den tid, for de sendes fortsatt fra sykehuset per post, sier leder for helsestasjonen i Sola kommune, Ebba Sommerfeldt.

Hennes erfaring er at bemanningsproblemer i kombinasjon med økende antall fødsler, gjør det vanskelig å gjennomføre hjemmebesøk til alle med nyfødt barn. Førstegangsfødende og de som har spesielle behov prioriteres.

-Vi har klart å fange opp de som har behov for oppfølging etter hjemkomst, men det er et sårbart system – vi er i stor grad avhengige av at foreldrene selv tar kontakt med oss, sier Sommerfeldt.

 

Mange trenger veiledning, tør ikke be om hjelp
Hun påpeker at langt flere enn man tror har behov for litt ekstra hjelp og veiledning den første tiden. Overgangen fra flermannsrom til barselhotell og rask hjemreise har ikke bare ført godt med seg:

– Jeg mener ikke at vi skal gjeninnføre åttemannsrommene. Men på et rom med flere mødre, fikk man mer med seg. Flergangsfødende deler tips med førstegangsfødende, og man ser på og lærer av hverandre. I dag er tilfellet at mange sitter alene med den nyfødte og har en for høy terskel for å be om hjelp. Ammeveiledning er et konkret eksempel – man kan lese seg til mye, men noen ting trenger man å bli vist, sier Sommerfeldt.

Det er mors psykiske helse det går ut over om oppfølgingen etter fødselen er for svak. Hun blir usikker og stresset, og barnet merker stresshormonene og blir urolig. Det går ut over ammingen, mors mestringsfølelsen blir dårlig, og hun kan bli deprimert. Det er et vanskelig utgangspunkt for det videre samspillet mellom mor og barn.

– De som har født før, og er trygg på situasjonen, kan reise hjem tidlig om de ønsker det. De som trenger det, bør være på sykehuset til melken har kommet og ammingen er godt i gang, sier Sommerfeldt.

 

Stor variasjon fra sted til sted
Det er stor variasjon både i innhold og kvalitet på barselomsorgen i Norge. Det er laget retningslinjer for svangerskaps- og fødselsomsorgen, men helsetjenestetilbudet i barseltiden er ikke inkludert i disse.

– Det mener vi det er behov for. Det har skjedd store endringer i fødselsomsorgen, spesielt med vesentlig kortere liggetid etter fødsel. Den kortere liggetiden er ikke kompensert for med andre tilbud, eller med endringer i samhandling mellom personellgrupper eller mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene, for å sikre forsvarlig oppfølging, skriver Statens helsetilsynet i sin rapport etter tilsynet med barselomsorgen i Norge som ble gjennomført i 2010.

 

Truer pasientsikkerheten
Tilsynet avdekket et betydelig gap i barselomsorgen fra tidspunktet da barselkvinnen og barnet ble skrevet ut fra fødeinstitusjonen, og fram til helsestasjonen er satt i beredskap for å kunne gi en tilpasset oppføging av familien og det nyfødte barnet, og slår fast at et rudd i tjenestetilbudet så kort tid etter en fødsel truer pasientsikkerheten.
– For alle kvinner og familier er det viktig med ein trygg overgang fra sykehuset til hjemmet. Barseltiden må organiseres på en måte som gjør at kvinner med helseproblemer etter fødsel blir fanget opp og får tilbud om individuell oppfølging, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn i en pressemelding.

 

Engasjement
Cathrine Lyngbø, nyvalgt nestleder i Liv laga – organisasjon for svangerskaps,- fødsels- og barselomsorg, tar den manglende oppfølgingen av nybakte mødre som sin første oppgave.

– Fødestuer og -avdelinger legges ned. Fødende avvises på sykehuset fordi kapasiteten er sprengt. Barselomsorgen skjæres til beinet, barna sulter og foreldrene fortviler. Følgetjenesten forsvinner.
Ventelista hos kommunejordmora er lang. Er det dette politikerne kaller «en gledelig begivenhet»? Er det dette fagfolk kaller «et trygt fødetilbud»? spør Lyngbø.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, Ester Hjälmhult, menerdet er paradoksalt at tallene på hjemmebesøk reduseres i mange kommuner. Hun har gjort en studie der hun gikk gjennom all forskning om effekten av hjemmebesøk, og kom til en konklusjon som viser at det er lite penger å spare på å kutte i hjemmebesøkene – tvert i mot: Hun fant at de som ikke fikk hjemmebesøk i stedet kom mange ganger på helsestasjone med barna fordi de lurte på småting, og advarer mot å knipe inn på hjemmebesøkene for å spare penger.

 

Sparer ikke
– Inntrykket fra Bergen er at hjemmebesøk rett og slett er ressurssparende. Ved å gi foreldrene ro og kontroll på et fredelig hjemmebesøk, sparer man seg for disse ekstrakontrollene, sier Hjälmhult til ABCnyheter.
Da Hjälmhult la fram sin studie, var det en nedadgående trend med hjemmebesøk i bydelene i Bergen. Helsesøstrene var presset på tid, og hjemmebesøkene ble heller ikke sett på som så viktige. I dag er trenden snudd, og Bergen kommune blant de flittigste i landet på hjemmebesøk.

 

Vil tidlig hjem
Rikke Marselia Hansen (29) er mor til to – den tredje melder seg etter planen tidlig i juli. Etter fødselen vil hun hjem – så fort som mulig.

– Barselsoppholdet etter første fødsel var av flere grunner en ikke spesielt koselig opplevelse. Da andremann ble født, nærmest maste jeg meg tidlig hjem. Jeg var redd for en tilsvarende opplevelse, sier Hansen.

Hun synes det var en lettelse å komme hjem til en vanlig hverdag nesten med en gang etter fødselen.
 – Jeg fikk bedre til å slappe av hjemme, og hadde også mannen hjemme til å hjelpe.

Det vanlige første hjemmebesøket hadde hun kun etter fødsel nummer to.
– Men jeg følte ikke jeg hadde behov for mer. Tilbudene er der om behovet hadde vært der.
Etter neste fødsel vil hun hjem så snart barnelegen gir klarsignal:

– Jeg ønsker heller å bruke tiden hjemme sammen med familien, jeg finner det mer behagelig. Forstår godt de som føler de slapper bedre av på føden og får avlastning der, men jeg liker meg ikke der.

Hun har også en annen grunn til å ønske en rask hjemreise. Mannen hennes er fisker, og hjemmefra i fire til seks uker av gangen.
– Og denne gangen vet jeg ikke om han er hjemme til fødselen, så jeg må hjem til barna!

 

KILDER:

Norsk sykepleierforbund

Helsetilsynet

Tidsskrift for jordmødre

Helse- og omsorgsdepartementet

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFlere fedre lenger hjemme med barna
Neste artikkelMonsterbukser
DEL