Spebarnet er født med alt det trenger for å lære å forstå andres språk og utvikle sitt eget. Det er opp til foreldrene og resten av familien – den nyfødtes "univers" – å gi barnet opplevelser som stimulerer språkutviklingen.

Om barnet: Klart jeg kan prate!

Spebarnet er født med alt det trenger for å lære å forstå andres språk og utvikle sitt eget. Det er opp til foreldrene og resten av familien – den nyfødtes «univers» – å gi barnet opplevelser som stimulerer språkutviklingen.

Gråt – det første språket
De aller første lydene et barn lager er vanligvis gråt. Gråten er en reaksjon på fornemmelse av sult, smerte eller annet ubehag. Er barnet fornøyd, vil det sove ofte i begynnelsen.

De første ukene vil barnet for det meste reagere på lyder med kroppsbevegelser og gråt. Det vil ikke svare med lyd. Når barnet hører stemmen din, kan det slutte å bevege armer og ben, eller det kan gråte. Litt senere vil barnet smile til deg.

Den første pludringen
Det går ikke lenge før barnet begynner å lage fornøyde lyder. Ved ca. 6-ukers alder kommer den første pludringen. Du kan høre når barnet ditt er fornøyd; det høres ut som om det repeterer en lang regle med den samme lyden. Barnet leker med og øver opp stemmeorganene på samme måte som det leker med tær og fingre.

Når du svarer på de forskjellige lydene som signaliserer behag eller ubehag, så hjelper du barnet ditt til å etablere et kommunikasjonssystem! Barnet lærer at når en person lager en lyd, så vil en annen svare med en lyd. Spebarnets medfødte evne til å lytte og svare på lydene det hører vil på denne måten utvikles. En dialog etableres. Først som lek, men siden blir den automatisk – barnet gir et tydelig svar på andres uttrykk!

Språkforskere og psykologer tror i dag at visse aspekter ved språklæringen er medfødt, dvs. vi fødes med en slags genetisk «universell grammatikk». Det faktiske språkvalget, dialekten og aksenten er miljøbestemt, men lydene barna lærer passer inn med den «univer-selle grammatikken». Et spebarn lærer et språk ved å teste alt det hører til daglig mot den medfødte grammatikken. Barn har altså en medfødt evne til å gjenkjenne språk i omgivelsene, og vil begjærlig gripe muligheten til å lære seg det.

Den gjensidige dialogen
Mellom tredje og fjerde måned etableres den første gjensidige dialogen med lyder. Nå svarer barnet på lyder og stemmer med sin egen stemme. Og når barnet pludrer, svarer du. Sammen lager dere et eget, felles første lydspråk.

Man kan ikke si at barnet etteraper lydene det hører, fordi lydene er så annerledes enn stemmen det hører. Men barnet holder på å utvikle noe nytt, det «snakker» til deg og svarer deg! Og du oppmuntrer barnet til å fortsette pratingen med dine ansiktsuttrykk, smil, kjærtegn og ord.

Språk kan bare læres gjennom direkte kommunikasjon. Studier utført av Colwyn Trevarthen ved universitetet i Edinburgh har vist at barn som kommuniserer med moren via en TV-skjerm, allerede ved 3-måneders alder skiller mellom en avspilling av et tidligere opptak og en ekte dialog med moren via skjermen!

Prat med barnet ditt!
Biologer tror at når spebarnet er født, vil det, i likhet med små dyr, reagere på et vidt spekter av lyder. Etter hvert vil barnets svar imidlertid rettes oftere mot foreldrene. Spebarnet lærer å assosiere en myk stemme med et vennlig ansikt, omfavnelser og kjær-tegn. Du og andre omsorgspersoner prater vanligvis når dere bader barnet, mater, kler på og leker med det. Denne småpratingen er veldig viktig for å utvikle barnets egne kommunikasjonsevner.

Studier av barn som er vokst opp på sykehus og institusjoner, viser at slike barn ofte er sent utviklet på noen områder, spesielt i sine lyttevaner. Selv om den medisinske og ernæringsmessige omsorgen er god, mottar de ikke kjærlige ord fra foreldre eller andre de kan bli glad i. Dette påvirker måten barna reagerer på mennesker på: menneskelyder blir ikke ansett som viktigere enn andre lyder.

For at barnet skal utvikle gode språk-vaner, er det viktig at du prater mye med det helt fra spebarnsalderen, og at barnet selv får anledning til å uttale lyder som svar. Like viktig er det at du reagerer på barnets lyder og snakker til det.

Hvis en eller begge av disse kommunikasjonsformene svikter, hemmes barnets språkutvikling.

Prat «baby-språk» med god samvittighet!
Både biologer, psykologer og språkforskere er enige om at barnets evne til å kommunisere langt på vei er avhengig av hvor mye foreldrene prater med og svarer på lyder fra barnet.

Selv om alle voksne er forskjellige, så bruker de fleste foreldre verden over «baby-språk» når de snakker med barnet sitt. Dette er både «riktig» og viktig, for på denne måten hjelper foreldrene til med å stryke ut forskjellene mellom barnets språk og de voksnes språk. De bruker lyder som blir gjentatt i barnets språk: «mama», «papa», «na-na». Og de bruker dem meningsfylt som i: «mamma kommer», «na-na pappa».

Forskning viser også at barnet reagerer oftere og mer positivt på dette «språket» med korte setninger og melodiøse ord enn på normalt språk, selv når «babyspråket» er utenlandsk!

Noen foreldre er skeptiske til å bruke «babyspråk» fordi de frykter at barnet ikke vil lære å snakke normalt. Det kan muligens være tilfelle hvis man bruker babyspråk over lengre tid, men her snakker vi om barn som er under ett år, hvor det er helt naturlig for voksne å tilpasse toneleie og stemmebruk til det som spebarnet kan lære mest av.

Redusert hørsel kan hemme et barns taleutvikling kraftig. Men visste du at mangelen på kjærlig småprat kan være nesten like hemmende? Barnets fremtidige kommunikasjonsevne påvirkes av hvor mye du prater med det som spebarn.

Lydene følger den fysiologiske utviklingen
Hvis vi ser på lydene spebarnet utvikler fra fødselen og i løpet av de første månedene, så er lyder som reaksjon på ubehag de aller første. Disse kommer som regel i tre faser:

De aller første lydene høres for oss ut som nasale vokaler; vi hører masse i-er, eh-er og a-er. Kort tid etter kommer de korte konsonantlignende lydene med gnissende, smekkende og klukkende lyder. Endelig hører vi lyder som /m/ og /n/.

Ved tilegnelse av fornøyde lyder går barnet også gjennom tre faser: De første lydene som uttrykker behag er også vokaler, men ganske annerledes enn gråtelydene. De er kurrende lyder som kommer fra en åpen, avslappet munn, de har et lavere toneleie og er sjelden nasale. Lydene høres ut som «ah», «oh», og «uh». Deretter fremkommer konsonant-lignende /g/- og /k/-lyder.

Til slutt kommer lyder som ligner de som lages foran i munnen, /p/, /b/, /t/ og /d/. Når barnet er fornøyd og avslappet, fremkommer en mengde konsonantlyder både i våken og sovende tilstand. Det er fordi det prøver å suge, former leppene sammen og lager en rekke lyder som, /p/, /b/, /m/, /w/.

Rekkefølgen barnet lærer lydene i er ikke tilfeldig. Lydene sammentreffer med barnets fysiologiske utvikling og evne til å reagere på hvordan kroppen føles.

Til mor og far: En milepæl!

Seks uker etter fødselen regnes gjerne som den første milepælen for barnet og familien. Barseltiden regnes fra to uker etter fødselen og om lag seks uker framover. I denne perioden venner mor, far og barnet seg til hverandre, de nye rollene og den nye hverdagen. Både levesett og livsstil er blitt betraktelig endret i løpet av disse ukene. Kanskje har dere funnet en god rytme nå?

Mange opptar sexlivet nå. Renselsen er over, og fysisk sett er det ingenting i veien for samleie nå. Andre venter lenger. Ikke alle føler seg mentalt klar. Noen synes det er unaturlig å ha sex når babyen ligger på samme rom, andre synes de får nok kroppskontakt med babyen og lengter mer etter alenetid enn tett kontakt med partneren. Prevensjon er ett av temaene legen/jordmoren tar opp på seksukerskontrollen, så det kan være greit å ha tenkt på dette i forkant.

Nå kan mor også begynne å trene rolig igjen. Magemuskulatur og bekkenbunnsmuskler trenger å styrkes. Å gå tur med vognen er ofte den mosjonsformen mødre begynner med. Nå når renselsen er over, kan du bade i svømmebasseng. Flere treningsstudioer har egne mor-og-barn-timer der barnet er med under treningen. Noen starter på babysvømming, musikkgrupper og babymassasje. Tilbudene er mange, og det kan være greit å velge seg ut noen få, slik at ikke dagene går bort i organisering som kan være stressende.

Finn en balanse slik at dere får mer energi og påfyll av aktivitetene. Dersom dagsformen ikke er på topp, dropp heller planene og gjør dagen så enkel som mulig for både liten og stor.

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelMåned 2
Neste artikkel5 uker