Om barnet: Babyens reflekser

Du kommer til å bli forbauset over hvor mange endringer som skjer i løpet av noen få måneder. I denne perioden begynner babyens spise- og søvnmønstre å komme på plass, og for hver dag som går, får babyen bedre kontroll over motorikken og blir mer sosialt oppmerksom.

Babyen din er født med en rekke reflekser. Disse er et middel til overlevelse og beskyttelse. De fleste av disse refleksene vil forsvinne i løpet av de neste tre til seks månedene etter hvert som babyens sentralnervesystem blir bedre utviklet og bevisste bevegelser tar over.

I annen og tredje måned vil noen av babyens reflekser begynne å bli svakere. Den toniske nakkerefleksen og gangrefleksen forsvinner først, deretter griperefleksen. Barnet utvikler muskelstyrke og -kontroll, men bevegelsene er store og ujevne.

Moro-refleksen utløses av en høy lyd eller en plutselig berøring eller bevegelse. Babyen slår ut med armene og beina og trekker dem raskt inn igjen.

Fallskjermrefleksen utløses hvis spebarnet føler at det faller. Barnet slår da raskt ut med armene for så å strekke dem oppover, som for å gripe etter noe. Enkelte mener
at denne refleksen er identisk eller nært beslektet med Moro-refleksen.

Søkerefleksen utløses når man stryker babyen over kinnet. Babyen snur seg mot det som berører kinnet, og åpner munnen for å suge.

Asymmetrisk tonisk nakkerefleks kalles det når babyen ligger på ryggen med hodet vendt til siden og strekker armene og beina i samme retning som hodet vender.

Sugerefleksen er selvforklarende. Babyen vil suge aktivt når den får noe i munnen, for eksempel en brystvorte eller en finger.

Griperefleksen gjør at babyen vil gripe fast om noe som berører håndflaten.

Gangrefleksen utløses når babyen holdes slik at føttene berører en overflate. Da plasserer babyen en fot foran den andre som om den prøver å gå.

Krabberefleksen utløses når babyen plasseres på magen (følg alltid nøye med når den ligger slik), eller ved at noe trykker mot fotsålene til babyen.

Breknings- og svelgerefleksene er selvforklarende. De er avgjørende for ditt barns overlevelse.

Til mor og far: Mange følelser. Sterke følelser.

En fødsel er en sterk opplevelse. Når dere får babyen i armene, kan fødselen likevel føles langt borte. Mange liker å prate mye om babyen, svangerskapet og fødselen. For noen er det å treffe andre mødre i samme situasjon svært godt. Andre trives best med å være sammen med pappaen og nær familie.

Noen pappaer synes det blir vel mye fokus på mor og barn i denne første perioden. Enkelte opplever det som et kvinnefellesskap det er utfordrende å finne sin plass i. Foreldreskapet er et livslangt prosjekt, og det nye familielivet gir rom for vekst og modning hos dere begge.

Kanskje har du fått invitasjon til en barselgruppe i regi av helsestasjonen der du bor. Slike grupper starter ofte med fellesmøter der helsesøster, jordmor og/eller fysioterapeut deltar. Deretter er det opp til gruppene selv om de ønsker å fortsette å møtes.

Barselgrupper kan være en fin inspirasjon til å møte andre og utveksle erfaringer, og de bidrar til å skape et nettverk i nærområdet. Husk at mødre og babyer er ulike. Nyfødte er svært ulike både i utseende og temperament. Å sammenligne deg med andre kan være stressende, så følg deres egen rytme.

DEL
Forrige artikkel5 uker
Neste artikkel3 uker