Tidligere ble det kalt å være Rhesus-positiv eller negativ, men dette har de siste årene blitt endret til RhD-positiv eller negativ.
Viktig å undersøke blodtype
Det er svært viktig å undersøke hvilken blodtype mor har tidlig i svangerskapet.
– Det er viktig å finne ut om moren er RhD-negativ. Da kan hun være i faresonen for å danne antistoffer, og det er viktig med tett oppfølging videre i svangerskapet, sier jordmor Kirsten Jørgensen.
Mor bør testes enten med én gang hun finner ut at hun er gravid, eller ved første kontroll rundt uke 12. Hvis hun er RhD-negativ (Rhesus-negativ) får hun tettere oppfølging særlig mot slutten av svangerskapet, og under fødselen. Hun og barnet bør også få oppfølging etter fødselen. En vanlig blodprøve av mor rundt uke 24-25 kan nå vise barnets RhD-type.
En blodtype er tilstedeværelse av individuelle markører på overflaten av de røde blodcellene. Det finnes mange blodtypesystemer, faktisk over 30 stykker. Men de to viktigste systemene er ABO og RhD.
– Skulle det være slik at mor tester RhD-negativt, vil hun få en sprøyte med anti-RhD i uke 28, som fungerer som en vaksine. Vaksinen vil virke slik at RhD-antistoffene binder seg til de fremmede stoffene i hennes blod, og tar dette med ut av blodet før mors immunforsvar rekker å reagere. Sprøyte nummer to gis innen 72 timer etter fødselen, sier overlege og seksjonsleder Lise Sofie Haug Nissen-Meyer ved Blodbanken i Oslo.
Les mer: Rhesus minus og sprøyte
Virker far sitt blod inn?
Både mor og far virker inn på hvilken blodtype barnet får, og om det blir RhD-positivt eller negativt. Det er dersom barnet er RhD-positivt og mor er RhD-negativ at mor kan begynne å lage antistoffer.
Hva er uforlikt blod?
– Å ha uforlikt blod betyr at mor og barn har ulik blodtype. Men det er først når mor er RhD- negativ, mens barnet er RhD-positivt, at det kan bli et problem, sier Jørgensen.
Hvordan får man uforlikt blod?
Det kan skje hvis blodet til mor og barn blandes. Dette kan oppstå ved at blodet går fra barnet og over til moren på denne måten: Morkaken er festet til livmorveggen. En membran skiller morens blodårer fra barnets. Gjennom denne utveksles det næring og oksygen. Her kan det oppstå en brist, som gjør at noe av barnets blod går over til mor eller blodet fra mor går over til barnet.
– Det er mindre alvorlig hvis noe av morens blod kommer over i barnets. Så tidlig er immunsystemet umodent og barnet vil ikke danne antistoffer mot mor, sier Nissen-Meyer.
