Mannens forplantningsorganer

Penis

Tuppen av penis kalles glansen. På grunn av glansens mange nervesensorer, er den den mest erotisk sensitive delen av de mannlige kjønnsorganene, og sørger for seksuell nytelse. Glansen har et glatt, beskyttende deksel over enden og har også åpningen av urinrøret. Dette er en ekstern åpning som fører både urin og sæd ut av kroppen. En rund hetteformet hudfold (forhuden) dekker og beskytter glansen. I noen kulturer fjernes forhuden ved omskjæring.

Skrotum

Skrotum er en sekk av vev (pungen) som henger under penisen. Sekken har tynne vegger, dekket av rynket hud og hår, og inneholder svette- og oljekjertler. Pungen inneholder to testikler, hver med sin individuelle oppbevaringsdel. Sæd må produseres og lagres to til tre grader under kroppstemperatur, og sitter derfor utenpå kroppen.

Dette er også årsaken til at man anbefaler bruk av boksershorts – for å holde kroppstemperaturen stabil. Det hevdes at trangt undertøy og bukser kan hemme sædproduksjonen.

Ved lav temperatur rynker musklene huden i pungen for å redusere størrelsen samtidig som testiklene løftes nærmere kroppen. Slik reduseres varmetapet. Det omvendte skjer ved høye temperaturer. Da senkes testiklene ut fra kroppen for avkjøling. Disse musklene reagerer også for å beskytte testiklene mot press, berøring og skade.

De indre kjønnsorganenes funksjon er hovedsakelig produksjon, lagring og transport av sæd. Herunder kommer testiklene, sædlederne, prostata og urinrøret.

Testiklene

Testiklene er to hvite, ovale sammensatte organer plassert i skrotum. Testiklene produserer sæd og hormonet testosteron. Hver testikkel er delt i 200-300 kileformede fliker, som hver inneholder fire sammenrullede sløyfer av små rør. Det er i disse rørene sædcellene dannes.

Når den umodne sæden er produsert, passerer den gjennom de buktede kanalene i bi-testikkelen. Bi-testikkelen er et organ plassert på toppen av testiklene, som lagrer og gir næring til sædcellene mens de modnes. Her går sædcellene gjennom flere stadier før de blir modne sædceller og kalles spermier. Denne prosessen tar omtrent ti uker.

Spermier kan lages i bi-testikkelen opp til seks uker. (Derfor bør man være påpasselig med tanke på unnfangelse dersom mannen har vært utsatt for uønsket miljøeffekt en måned eller to i forveien). Hvis spermiene ikke ejakuleres innen dette tidspunktet, brytes cellene ned og absorberes av mannens kropp.

Hver spermie er rumpetrollformet og omtrent 60 mikroner i lengde (en milliontedels meter). Når spermien er moden, har den en hale som hjelper den å svømme opp mot egget. Omtrent 300 000 000 (300 millioner!) sædceller produseres i testiklene hver dag fra puberteten og resten av livet, men kvantiteten og kvaliteten synker, særlig etter mannen har passert 40-50 år.

Testiklene dannes i bukhulen, men synker vanligvis ned i pungen før guttebarnet blir født. Dette skjer etter innvirkning av hormonet testosteron. Hos rundt to prosent av guttebarna er ikke testiklene på plass i pungen, men for nesten alle vil de synke ned innen den første fødselsdagen.

Sædlederne

Sædlederne er to muskelrør som løper fra bi-testikkelen, gjennom lyskekanalen og inn i bekkenhulrommet. Det er disse muskelrørene som kuttes ved sterilisering. Når mannen er seksuelt opphisset, og under ejakulasjon, trekker muskelrørene seg sammen for å dytte spermiene fra bi-testikkelen til sædblæren like bak mannens prostatakjertel. I sædblæren skilles det ut en klebrig, gul væske som inneholder blant annet glukose og prostaglandin. Denne væsken blandes med spermiene, og utgjør rundt 60 prosent av det som nå kalles sædvæsken.

To kjertler bak prostata skiller ut et tykt, klart slim som renner ut gjennom urinrøret til tuppen av mannens penis når han er seksuelt opphisset. Dette fungerer som glidemiddel.

Prostata

Prostatakjertelen finnes like under blæren og er omtrent tre cm i diameter og omgir urinrøret. Hos middelaldrende og eldre menn kan kjertelen vokse og vanskeliggjøre vannlating. Ved seksuell opphisselse produserer prostata en tynn, melkeaktig væske som inneholder kalsium og enzymer. Denne væsken blandes med den allerede utblandede sædvæsken, og utgjør det endelig produktet som ejakuleres. Man tror at prostatavæsken øker spermienes bevegelighet, og muliggjør spermienes individuelle svømming når de kommer inn i kvinnen.

En ringmuskel lukker blæreutgangen slik at urin ikke passerer urinrøret ved ejakulasjon. Ved penisroten finnes et rom som bare kan inneholde én væske ad gangen – enten sæd eller urin.

Ved orgasme trekker bitestikkelen, sædlederne og prostata seg sammen i en rekke rytmiske sammentrekninger, med mindre enn ett sekunds mellomrom. Dette fører til at alle væskene blander seg med spermiene før sædvæsken pumpes gjennom urinrøret og ut av penis.

Ved samleie deponeres sædvæsken i bunn av kvinnens vagina. Sædens pH-verdi er mellom 7,2 og 7,4, og hjelper til med å nøytralisere det syrlige miljøet i kvinnens vagina (pH 4,5), beskytter sæden og vedlikeholder bevegeligheten.