Babyer bryr seg ikke så mye om klokken når de er sultne. Skal de alltid få die når de vil?
De fleste babyer som ammes vil trenge nattmåltider i lengre tid. De fleste barn som får mye morsmelk vil også ammes om natten ved seks måneders alder, og mange også gjennom hele det første leveåret. Nattamming gir et vesentlig bidrag til barnets samlede melkeinntak.
Hvor lenge er det anbefalt at man ammer om natten?
De fleste brystbarn vil trenge nattmåltider i lengre tid, og særlig de seks første månedene. For å ivareta melkeproduksjonen, og kunne barnet den mengden morsmelk det har behov for, så bør brystet tilbys hyppig og jevnt gjennom hele døgnet. Nyfødte spiser lite av gangen, og morsmelk fordøyes raskt. Det innebærer at nyfødte fullammede barn har behov for mat gjerne hver andre til tredje time, og noen også oftere enn det.
Er det et minimum for hvor lenge du holder på med nattamming? Noen barn begynner å sove rundt etter noen uker.
De fleste spedbarn vil ha behov for nattmåltider så lenge de hovedsakelig får morsmelk. Altså hvis de fullammes, eller får mest morsmelk. Nattamming bidrar altså i stor grad til døgnets samlede melkeinntak. Spedbarn kan våkne om natten av forskjellige årsaker, blant annet fordi de har behov for melk gjennom hele døgnet. Når barnet er cirka tre måneder, begynner det å produsere et hormon som heter melatonin. Det er døgnregulerende, og det hjelper barnet å utvikle en viss døgnrytme. Noen barn kan sove opp mot fire-fem timer i et strekk, men samtidig er det stor individuell variasjon. Det tar som regel flere måneder før et barn etablerer en viss døgnrytme med mer sammenhengende søvn om natten. Melatonin er også i morsmelken.
Hvis barnet ikke våkner, og du egentlig er fornøyd med at du slipper så mye styr på natten, bør du likevel vekke barnet?
Det kommer litt an på barnets alder. De fleste fullamma barn vil trenge nattmåltider. Når de er ganske nyfødte og fram til de er to-tre måneder. Det er fordi det samlede inntaket av melk i løpet av døgnet skal bli tilstrekkelig stort. Men det er også viktig for å opprettholde mors melkeproduksjon. Så for noen kan det å begrense amming om nattenfor tidlig føre til mindre melkeproduksjon – og dermed en kortere ammeperiode enn det man ønsker.
Kan mindre nattamming gjøre at barnet spiser hyppigere på dagen?
Ja, etter hvert vil det kunne være sånn. Men for de minste barna, så spiser jo mange hyppig – både dag og natt. Noen kan spise så hyppig som hver time eller annenhver time. Så selv om de gjør det gjennom dagen, at de spiser hver andre til tredje time, så vil de likevel ha behov for nattmåltider.
Hvis man ikke tømmer brystene for melk om natten, så kan det redusere melkeproduksjonen. Årsaken til det er at melkeproduksjonen styres av trykket i brystvevet, og hvis brystene er fulle av melk, så vil det hindre brystene i å produsere mer melk. Så det er av hensyn til mors melkeproduksjon, men også hensynet til barnets behov. Dette henger nøye sammen.
Men er det slik at man på et tidspunkt bør trappe ned, fordi man kan tenke at barnet er stort nok?
Det viktigste er at begge har det bra. Hvis både mor og barn trives med nattamming, er det bare å fortsette. For noen kan det bidra til mer søvn og roligere netter for familien. Men hvis ammingen på natten er krevende, kan man spørre helsesykepleier om hjelp til å finne en løsning som passer den enkelte.
Men nettopp med tanke på at melkeproduksjonen styres av trykket i brystvevet, så gjør høyt trykk over tid at produksjonen reduseres. Så dette vil jo si at det er gunstig at man ammer om natten så lenge man ønsker å opprettholde melkeproduksjonen. Og omvendt, hvis man slutter å amme på natten, så kan det gjøre at man slutter å amme totalt sett tidligere enn det man hadde tenkt.
Samtidig så er det en annen ting om man trapper ned amming om natten etter at barnet har blitt ett år. Da bør man vurdere det – for da er det noen spørsmål knyttet til blant annet tannhelse. For det er forskning som viser at hyppig nattamming etter at barnet er fylt ett år, kan det øke risikoen for at barnet får hull i tennene. Og det ønsker man jo ikke. Så det å trappe ned nattammingen når barnet er fylt ett år, er en god plan med hensyn til tenner. Om natten er spyttsekresjonen hos barnet lavere, og det gjør at tennene er mer utsatt for hull. Man finner gode råd om tannstell på helsenorge.no.
Nylig ble det gjort noen endringer på nettsidene til helsenorge.no, hvor foreldre kan finne mye informasjon om barnet. I det som handler om soving sto det tidligere at barn som var over 6 måneder gamle, ikke trengte mat om natten. Etter at Helsedirektoratet overtok ansvaret for artikkelen om søvn, har innholdet blitt endret. Hvorfor? Er det faktiske endringer som har skjedd, eller er det bare en tolkningsendring?
Det er vi som har overtatt ansvaret for den artikkelen, og vi så at det var behov for å gjøre noen endringer knyttet til dette med nattamming. For det er en del barn som har behov for melk om natten også etter 6 måneder. Og noen mødre har behov for å amme om natten for å opprettholde melkeproduksjonen. Og det er ingen grunn til at man ikke skal kunne gjøre det, hvis både mor og barn har det bra. Så det er opp til hver enkelt familie å vurdere. Men for en del vil det jo være aktuelt også når de skal tilbake på jobb. Hvis man kanskje ammer sjeldnere på dagen, så kan det gjøre at det er behov for å amme på natten – rett og slett for å produsere nok melk.
Man sier «hvis barnet har behov for det». Men hvordan vet man om det er et reelt behov for mat, at barnet faktisk er sultent, eller om det «bare» har behov for nærhet? Skal man skille mellom disse tingene?
Det er et godt spørsmål. Alle barn som fullammes bør jo begynne med fast føde fra de er 6 måneder. Utover i det andre levehalvåret vil fast føde gi mer og mer av energien og næringsstoffene barnet trenger. Men samtidig så bør barnet få morsmelk, det er den viktigste maten i hele første leveår. Morsmelk er viktig som mat, men også som kos og trøst, og ammingen har jo veldig mange funksjoner. Så det er nok ikke så enkelt å skille mellom dette. Men enten det er for energi og næringsstoffer, eller det er for kos og trøst, så er jo alt dette viktig for barnet, og for mor og barn, så det er nok ikke så viktig å skille mellom det.
Så hvis man trives med å amme barnet om natten til det er rundt ett år, så ser jeg ingen grunn til at man ikke skal kunne kose seg med det. Så må man jo vurdere det etter hvert opp mot behovet for søvn.
Dersom barnet er opp mot ett år, og fremdeles har lyst på mat annenhver time, kan man ikke da spørre seg – har barnet egentlig behov for det?
Jo, og det har nok ikke behov for det. Og de fleste barn har nok også godt av å kunne sove gjennom natten når de er ett år. Men det er store individuelle forskjeller, så det er nok ikke én regel som passer for alle.
Og så er det vel veldig forskjell på hvordan foreldre ser på dette?
Det handler om å våkne mange ganger om natten. Noen synes det er helt greit, mens noen synes det er vanskelig. Det er store forskjell. Så igjen, det viktigste er at mor og barn har det bra og at man finner en løsning som fungere for seg selv og barnet. Og det kan være mange måter å løse dette på.
Og hvis man velger å amme om nettene, er det ting man skal passe på. Som for eksempel samsoving. Mange opplever at det er enklere å amme om natten dersom de samsover. Det kan være en god løsning for mange. Da må man passe på at man har forsvarlig samsoving. Dette er blant annet LUB, Landsforeningen Uventet Barnedød, opptatt av. Grunnen er at man skal forebygge krybbedød. Det er noen huskeregler som f.eks.– Det er tryggest å la barnet sove i egen seng, ved siden av foreldresengen.– Hvis man velger å samsove, må man passe på at mor og/eller far røyker eller snuser.– Barnet må ikke være for tidlig født.– Mor og far må ikke være påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter.– Foreldresengen må ha en fast madrass, og barnet skal ha en egen liten og lett barnedyne. Eller man kan bruke en nattpose.– Man bør unngå puter og ting som kan komme over barnets ansikt.– Man må passe på at barnet ikke kan trille ut av sengen eller falle ned i en sprekk.– Barnet skal ikke sove i mageleie. Heller ikke på mors eller fars bryst mens han eller hun sover.
Rådene som ble listet opp her er regler for forsvarlig samsoving. Men noen foreldre (og barn) sover kanskje bedre hvis de har barnet i sengen ved siden av. I alle tilfeller er det viktig å forebygge krybbedød, ha et trygt sovemiljø og alltid legge barnet på ryggen når det skal sove.
Vi skal snakke litt om hva som skjer når mor skal tilbake i jobb. Foreldrepermisjonen har fått en litt annen karakter enn tidligere, ved at mødre må tidligere tilbake i jobb. Har dette hatt noe å si for nattamming?
Ja, det tror jeg nok. Mange kvinner opplever at det er krevende å amme om natten når de skal tidlig opp og på jobb, naturlig nok. Og mange skal tilbake i jobb når barnet er bare syv-åtte måneder, og synes det kan det bli for lite søvn. Men det er mange måter å løse dette på. Det kan fungere å legge seg tidligere. Kanskje kan man legge seg tidlig sammen med barnet? For noen kan det hjelpe om partneren kan stå opp om barnet våkner tidlig, sånn at man kan sove litt lenger om morgenen.
Mange opplever nok at det å amme om natten kan gjøre at de greier å opprettholde melkeproduksjonen, selv når de er tilbake i en arbeidssituasjon. Kanskje ammer eller pumper de sjeldnere.
Når man ammer eller pumper sjeldnere, er jo det er signal som gjør at melkeproduksjonen går ned. Jo oftere man ammer, jo mer stimuleres melkeproduksjonen. Når man ammer sjeldnere, går melkeproduksjonen ned. Så det at man da ammer videre på natten, kan bidra til å opprettholde melkeproduksjonen sånn at man faktisk kan amme lengre. Det er både fordi nivåene av et hormon som heter prolaktin er høyere om natten, og det er fordi at når det er mye melk i brystene, så gir det et signal til kroppen om at den skal produsere mindre melk. Sånn at når brystet tømmes, gir det omvendt signal om at det skal produseres mer. Så derfor er det så bra med nattamming for melkeproduksjonen.
Tror du det er mange som går på jobb med melkespreng i starten, fordi de har prøvd å komme seg gjennom natten og ønsker å være opplagte på jobb?
Det kan nok hende. Men hvis man kan greie det, og ønsker å fortsette ammingen, er det jo flott om man kan amme hele første leveår – og gjerne lenger. Morsmelk har jo en rekke positive helseeffekter, både for mor og barn. Men man må prøve å finne løsninger som fungerer.
Mange mødre er stolte av å ha fått til å amme det første halve året. Det er en trend at norske kvinner ammer kortere tid. Hva tenker du om det?
Når vi vet hvor verdifull morsmelk er, og kjenner til de store viktige helseeffektene det har, og alle helsefordelene amming har både for mor og barn, så ønsker vi jo at mødre skal amme mest mulig, hvis de er motivert for det og kan.
Selv om det er anbefalt med amming, helst hele første leveår, så er det viktig å huske på at det kan være mange grunner til at man ikke ammer. Både at man ikke kan, og at man ikke ønsker. Det er ikke alle som fysiologisk kan amme nok til å ernære et barn. Da finnes det gode erstatninger. Morsmelkerstatning er et godt alternativ som gjør at barn vokser og utvikler seg helt normalt.
Men for de som ønsker å amme lenger enn første leveår, så er det også bra. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler at man ammer barnet til det er to år gammelt, og gjerne lenger. Amming har en rekke positive helseeffekter, også etter ett års alder.
