Foreldre er barns viktigste rollemodeller
Vi har alle hørt uttrykket «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør», og vet at det bare er tull. Barn etteraper det de ser – særlig når kommer til foreldre eller søsken. Mange har kjent på en viss grad av flauhet når barnet etter hvert later som de er foreldrene og blottlegger noen av kjennetegnene ved dem.
– Mange er ikke bevisst på seg selv som rollemodeller, sier Swang.
Og selv om man er klar over at man er en rollemodell, er det fort gjort å glemme seg bort, eller å synes det er vanskeligere enn antatt.
– Å legge fra seg skjerm når man har blitt så vant til å ha den tilgjengelig hele tiden kan være vanskeligere enn man hadde trodd. Derfor synes jeg det er flott at foreldre får flere anledninger til å reflektere rundt egen skjermbruk i dialog med helsesykepleier. Skjermen stjeler foreldres oppmerksomhet, og det er lurt å tenke over hva det er både foreldre og barn går glipp av når det skjer, sier Swang.
Foreldrene bør være samstemte om skjermbruk
Siden skjermen har blitt en slags følgesvenn for mange, kan regulering av bruk være vanskelig, og kjennes som en inngripen.
– Ta praten et sted barnet ikke kan høre det. Til og med helt små babyer skjønner at foreldre krangler, og misliker det, sier Swang.
Hun legger til at dersom avklaring rundt skjerm blir vanskelig, så kan helsestasjonen være til hjelp.
– Det er fint at begge foreldre får informasjon om skjermbruk, og anledning til å reflektere rundt det. Unngå å sammenligne med hverandre, og snakke om hvem som er best og dårligst når det kommer til skjerm. Tenk heller på hvordan dere ønsker å ha det i hverdagen, både med tanke på skjerm, men også andre ting som søvn, frisk luft, måltider og så videre, sier Swang.
Hvorfor får ikke jeg det til?
Swang er ikke i tvil om at sosiale medier er med på å få foreldre til å føle seg utilstrekkelige, og å tvile på egne evner.
– Når alt ikke går på skinner blir det ofte til at man føler seg veldig alene og mislykket. Å se andres perfekte liv i sosiale medier hjelper ikke. Ofte kan det føre til en ond spiral hvor man tenker «Er det noe feil med meg siden babyen min er så misfornøyd med meg? Hvorfor får ikke jeg til dette når alle andre gjør det?» Men faktisk kan dette være veldig gode foreldre, mens de i glansbildene i sosiale medier kanskje ikke er så gode foreldre når alt kommer til alt, sier Swang.
Bruke skjermen som en ventil eller barnevakt?
Mange tyr til skjerm når de er slitne og trenger en pause. Spørsmålet er hvor mye energipåfyll man egentlig får av scrollingen, og om man ikke heller burde tatt seg en hvil eller en tur ut for å få påfyllet man egentlig trenger.
– Når det baller på seg og man er sliten, blir det fort mye negativitet. Da trenger man gjerne litt tid alene. Det er greit å ikke være til stede 100 prosent av tiden, så lenge noen passer på barnet. Foreldre trenger også tid til å kunne innhente seg selv. Snakk med partneren din om det, eller andre som kan hjelpe til, og ta deg gjerne en luftetur, sier Swang.
Det er ifølge Swang heller ikke uvanlig at foreldre tyr til skjermen som en avledningsmanøver til barnet når de er slitne. Å sette på en tegnefilm kan gi foreldre anledning til å roe seg ned når de er frustrerte over mye gråting, testing av grenser eller ikke ønsker at andre skal se barnet være sint eller lei seg.
– Men barnet må lære å regulere følelsene sine. Det er like viktig som å lære seg å krabbe og å gå. Det er noe alle må gjennom, ikke noe vi kan avlede barna fra, sier Swang.
Hva deler du om barnet i sosiale medier – og hvorfor?
Lite er så søtt som et lite babyfjes, eller en snutt med trillende babylatter, nyfødte som sover søtt eller som danser for første gang. Og det er lett å få likes på slike poster om man har åpen profil. Men hva er egentlig poenget? Ville du likt om andre postet slike bilder og videosnutter av deg? Husk på at barnet selv skal vokse opp med denne informasjonen lagret på nettet.
- Hvis vi tar utgangspunkt i hva som er til barnets beste, er det vanskelig å forsvare det å poste i sosiale medier. I hvert fall med åpen profil. Hvis det er i en lukket gruppe for at bestemor på andre siden av landet skal kunne se det, er det annerledes, sier Swang.
Hun råder foreldre til å tenke over hvorfor de ønsker likes på bilder, og hva de oppnår med det.
- Det gir oss jo noe å få likes. Om vi ikke får tilbakemelding, er det jo ikke like stas å poste bilder, sier Swang.
Beskytt barnet mot overgripere
Swang mener at foreldre bør beskytte barna sine i større grad enn mange gjør nå.
- Da vi var små lærte vi om «lokkemenn» som vi kunne møte på gata. Nå har de flyttet inn i skjermen. Skjermen som vi gjerne lar komme inn på barnerommet. Der vi selv deler bilder av barna våre, og som kan misbrukes i feil hender, sier Swang.
Hun legger til at en gjennomsnittlig «lokkemann» på nettet er 28 år med høy utdanning og god inntekt. Det er altså ikke nødvendigvis de «gamle grisene» mange ser for seg.
- Små barn har ikke nettvett, og likevel lar man gjerne barnet få sitte på mobilen etter nettbrettet alene og ukritisk ta inn alt som finnes der ute, sier Swang.
For uansett hvor grusomt og utenkelig det høres ut, så er det faktisk pedofile som bruker barnebilder som er publisert på åpne profiler.
- Søte bilder som er postet i beste mening kan også skape trøbbel for barn når de blir eldre, og noen ganger brukes de som utpressingsmiddel med trussel om at bildet deles med hele kontaktlisten deres, for eksempel, sier Swang.
Hun mener mange foreldre er for naive for hva som faktisk skjer på nettet.
En god anledning til å endre på vanene
Det er få ganger i livet at hverdagen endrer seg så mye som når man får barn. Permisjonstiden er et ganske annerledes år for mange familier, og også en gyllen anledning til å snakke sammen om hvordan man ønsker å ha det.
– Snakk om mobilvanene og ta sammen en avgjørelse om hvor stor eller liten plass den skal ha i hverdagen, og i hvilke situasjoner det er greit og ikke, avslutter Swang.
