Når er man i aktiv fødsel – og hvor lenge?

Stor utprøving av Labour Care Guide i Norge nærmer seg slutten

14 millioner kroner ble satt av til utprøving av Labour Care Guide. Nå har beløpet økt til 19 millioner. Utprøvingen skjer i stor skala, med fritak fra samtykkeloven. Det vil si at det samles inn data fra alle, men at de som ikke ønsker at dataene benyttes i forskningsprosjektet kan reservere seg. Studien begynte i 2. april 2025 og ferdigstilles 26. mai 2026. Målet var å få med 26 300 kvinner. Per nå er det i overkant av 25 000 registrerte, og Bernitz regner med at de ender opp med rundt 30 000 deltakere innen avslutningen i mai. I løpet av studieperioden deltar kvinneklinikker ved 10 sykehus, og alle skal bruke både gammel retningslinje og Labour Care Guide under fødslene.

– Alle fødende som er med i studien får også et spørreskjema om fødselsopplevelsen i etterkant, og vi gjør intervjuer både med kvinner som har født og med helsepersonell som har brukt Labour Care Guide under fødsler, sier Bernitz.

Når studien er avsluttet skal man altså konkludere med om Labour Care Guide er et bedre verktøy enn dagens system, og se om det er behov for eventuelle justeringer for å tilpasse det til norske forhold.

Tidspunkt for aktiv fødsel kan bli endret

The Labour Care Guide er basert på oppdatert forskning om fremgang i fødsel, inkludert at åpning av livmorhalsen varierer mellom kvinner. The Labour Care Guide har samtidig fokus på kvinners rett til samvalg, også under fødselen, står det i informasjonsskrivet til fødende som deltar i studien.

Det er altså flere ting som kan bli endret ved innføring av Labour Care Guide i Norge. For det første vil tidspunkt for aktiv fødsel endres, og den lineære forventningen til fremgang endres.

– Kort oppsummert vil man regne at kvinner er i aktiv fødsel ved 5 cm åpning, mot 4 i dagens retningslinje. Man vil også forvente at åpningen skjer saktere i starten av fødselen, og raskere mot slutten, i motsetning til slik det er i dag hvor man regner 1 cm per time i aktiv fødsel, sier Bernitz.

Hun forklarer at målet er at metoden som brukes i større grad enn tidligere skal speile den fysiologiske fødselen.

– Men spiller antallet centimeter noen rolle?
– For helsepersonell handler det om når vi skal gripe inn og ikke, med tanke på for sakte fremgang i fødselen. Har vi for store forventninger for tidlig i fødselsforløpet, kan det hende vi griper inn før vi egentlig trengte å gjøre det, sier Bernitz.

Hva har det å si for meg som skal føde?

Hvilken metode som brukes under fødsler mens studien pågår, avhenger av hvor du føder.

– Selv om sykehusene som tester ut Labour Care Guide nå bruker 5 cm som aktiv fødsel, betyr ikke det at man ikke får hjelp før den tid.

Men Bernitz skulle ønske flere deltok på fødselsforberedende kurs og visste mer om fødselen i forkant.

– Jeg tenker det er lurt at kvinner trygges på at de fint kan være hjemme i første del av fødselen så lenge de ikke har flere enn to rier på 10 minutter og riene ikke er for smertefulle, sier hun.

For forskning viser at sjansen for at noen griper unødvendig inn i fødselen er større så snart fødekvinnen er på sykehus. Både helsepersonell og fødende ser ut til å bli mer utålmodige.

– Mange kommer til fødestedet og spør jordmor «Når tror du jeg føder?». Det er et umulig spørsmål å svare på, og gir gjerne et litt feil fokus. Jeg vil oppfordre kvinner til å gi seg mer hen til prosessen, og fokusere mindre på klokka. Ikke vær så utålmodig, sier hun.

Kvinnen skal få mer informasjon og rett til å være med i valg

Også i dag har fødende rett til informert samtykke i forbindelse med fødsel, men dette kommer enda tydeligere fram i Labour Care Guide.

– Vi har jo sett dette i mediene, med blant annet «Fri fødsel» og «Barselopprøret». Kvinner har behov for å være delaktige og involverte i prosesser og avgjørelser under fødselen. Mye handler om forberedelse, informasjon og få delta i valg som tas underveis. I Labour Care Guide må man dokumentere om den fødende har fått informasjon og om hun samtykker eller ikke, sier Bernitz.

I praksis betyr det for eksempel at du skal ha fått informasjon om hva oksytocindrypp er, og hvorfor det er aktuelt å ta i bruk på det aktuelle tidspunktet i fødselen. Kvinner bør involveres i planer og prosesser. Noen unntak når det er snakk om øyeblikkelig hjelp vil fortsatt gjelde.
Bernitz er ikke i tvil om at slik involvering i fødselen vil gi gode resultater, men er klar over at det også er ressurskrevende på fødesteder som allerede rapporterer om for lite ressurser.

– Det kan godt hende at vi trenger å ta denne diskusjonen. Jeg mener det er en god investering for mors og barns helse på lengre sikt. En god fødselsopplevelse er forebyggende. Når noen sier at vi ikke skal pøse ut penger på friske fødende, forstår de ikke at fødsler er livshendelser som påvirker lenge, sier hun.

I Labour Care Guide ligger det også føringer om hvilke ressurser fødekvinnen skal ha, hvordan helsepersonell skal forholde seg og retten til informasjon og samvalg.

– Kvinner er ulike, og det er derfor behov for en mer individtilpasset veiledning i fødsel. Likevel må vi ha noen kriterier for å kunne vurdere når fødselen går for sakte framover, og vite når vi skal gripe inn, og med hva, sier Bernitz.

Hva om fødselen går for sakte framover?

Når den fødende regnes å være i aktiv fødsel er det altså en forventning om at ting skal skje med en viss fart, selv om den er mindre lineær enn før.

– Kvinner i aktiv fødsel vil ikke sendes hjem fra sykehuset, og vi har noen verktøy som kan brukes hvis fødselen tar for lang tid. Det kan være snakk om å få kvinnen til å komme seg opp av sengen og gå litt rundt, slik at tyngdekraften kan hjelpe på. Vi kan ta vannet eller gi drypp for å stimulere riene, sier Bernitz.

Hun forteller om et nytt verktøy de har fått tilgang til – kalt LabourView. Dette visualiserer fødselsforløpet, og er til hjelp både for helsepersonell og fødende.

– Her kan vi legge inn funn underveis i fødselen, og spille de av for kvinnen. Da kan de selv se hvor i fødselskanalen babyen er, og forstå mer av hva som gjenstår før fødselen er overstått. Feedback under fødselen kan være bra, særlig i kombinasjon med informasjon. Modellen kan også brukes i etterkant for å gå gjennom fødselen, sier Bernitz.

Med LabourView kan man legge inn informasjon om babyens plassering og rotering gjennom fødselskanalen, og om antall centimeter åpning. Basert på antall centimeter åpning gir verktøyet også et estimat på hvilket klokkeslett man bør ha kommet videre i fødselen, ut fra Labour Care Guide. Verktøyet er utviklet for helsepersonell av Laerdal Medical, men er tilgjengelig for alle.

Vi bruker lengre tid på fødsel enn før

Når vi snakker om fødsler, er det mange som kaster seg ut i debatten med argumenter som at kvinner har født til alle tider – uten medisinsk innblanding. Det er, ifølge Bernitz, et dårlig argument, fordi medisinsk utvikling har gjort fødsler mye tryggere for både kvinner og barn.

– Vi vet at fødsler påvirkes av mors alder og vekt. I Norge og store deler av verden øker begge deler, som igjen gir økt risiko for komplikasjoner under fødsel, men også lengre varighet, sier Bernitz.

Styrtfødsler finnes ikke

På folkemunne kalles det styrtfødsel, og mange opplever også at helsepersonell bruker begrepet, men det er ingen medisinsk definisjon som heter styrtfødsel. Det er heller ikke noe uttalt problem om fødselen går veldig raskt.

– Men det er klart at det kan oppfattes som ekstremt når fødselen går veldig fort. Sånn sett kan man jo si at det ikke er ønskelig at fødselen går veldig raskt. Eller motsatt at den varer veldig lenge og sliter ut kvinnen. Men faktum er jo at man ikke vet i forkant hvor lang tid en fødsel tar, sier Bernitz.

Ingen «riktig» lengde på fødsel

– Det er ikke en riktig lengde på fødsel eller kvinner som er bra eller dårlige til å føde. Her gjelder det å følge sin egen rytme. Jeg synes ikke noe om standardisering på den måten – hvorfor skal vi være så like? Jeg synes det er viktigere å anerkjenne at vi er forskjellige, og lære oss å leve med usikkerheten om hvor lang tid fødselen vil ta, sier hun.

Har fødselens varighet noe å si for mor og barn etterpå?

Ifølge Bernitz er det ikke fødselens lengde i seg selv som avgjør hvordan det går med mor og barn etterpå, så lenge fødselen går fint uten komplikasjoner for dem begge.

– Men det er klart at man gjerne blir mer sliten etter en lang fødsel. Løper man en maraton blir man mer sliten enn om man løper 500 meter. Men det er ikke noen automatikk her, sier Bernitz.

Når kommer konklusjonen og eventuell innføring av nytt system?

Bernitz sier at de forventer å konkludere i slutten av 2026 på om de vil anbefale av Labour Care Guide blir tatt inn i retningslinjen for fødselsomsorg i Norge, og om det er behov for noen justeringer med tanke på norske forhold eller ikke.

– Selve innføringen er både en faglig og en politisk avgjørelse. Dessuten kan det bye på noe teknisk utfordring for innføringen. I Norge brukes det tre ulike føde-journalsystemer avhengig av sykehus. Det vil være gunstig med et felles system som fungerer ved alle fødesteder for å få Labour Care Guide inn i journalen. I studien går vi utenom denne problemstillingen, sier Bernitz.

Sjansen er dermed større for å føde med Labour Care Guide før slutten av mai i 2026, enn den første tiden etterpå. For det kan ta tid å få innført et nytt teknisk system.

– Vanlig praksis er at man går tilbake til slik det var før når en studie avsluttes, men kvinneklinikkene kan selv velge om de vil holde på prinsippene videre også, sier Bernitz.

De har ikke lov til å smugtitte på resultatene underveis, men Bernitz sier at tilbakemeldingen fra jordmødre som har brukt Labour Care Guide er gode.

– Jordmødre er enige om at det er viktig at retningslinjene speiler virkeligheten, og de kjenner seg mer igjen i Labour Care Guide enn i gjeldende retningslinje. Men vi får se hva konklusjonen blir, avslutter hun.

Les også:

Hvor lenge varer fødselens første fase – latensfasen?

Slik måler jordmor åpningen

Når er man i aktiv fødsel?

Faser i fødselen

Hvordan begynner fødselen?