– Det er mye kraft i god mat! Det er jo maten som drifter hele kroppen og alle prosesser som holder oss i live. Så det er alltid et helsepotensiale i gode spisevaner og bra mat, sier Elisabet Rudjord Hillesund.
Hun er professor i ernæring, og leder for Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder. Hun forsker på kosthold og ernæring i sårbare faser i livet, blant annet årene før man blir foreldre, under graviditet og i barnets tidlige leveår.
Dette betyr kostholdet for egget og sædcellen
– For å forstå betydningen av å ha et sunt og variert kosthold når man prøver å bli gravid, kan man tenke på de to cellene som er utgangspunktet for graviditeten, nemlig egget og sædcellen. Dette er spesialiserte celler som trenger å være velernærte for å fungere optimalt og for at befruktningen skal skje. Etter befruktningen er det jo informasjonen fra disse to cellene som er opphavet til alle andre celler i fosterets kropp, forklarer Hillesund.
Hun sier at det også er viktig at forholdene rundt egget (i eggstokkene) og i neste runde i livmorveggen, fungerer godt for at det befruktede egget skal kunne feste seg og utvikle seg videre.
– Dersom kostholdet er ubalansert med for mye av noen stoffer og for lite av sentrale næringsstoffer, kan man risikere at egg og sædceller ikke fungerer optimalt – og at det derfor er vanskeligere å bli gravid. Et ubalansert eller usunt kosthold kan også føre til overvekt og fedme, som også kan virke negativt inn på fertiliteten, sier Hillesund.
Gi kroppen det beste utgangspunktet
Hun er opptatt av at folk ikke skal bli engstelige for at de lever helt feil, og dermed selv er skyld i at de ikke får oppfylt drømmen om å bli foreldre.
– Jeg ønsker ikke å bidra til at folk skal føle seg maktesløse. Vi må heller snu det og tenke at vi her har en gyllen mulighet til å hjelpe utgangspunktet. Befruktningen er en fantastisk prosess, og når et barn blir unnfanget er det som skjer vanligvis helt utenfor vår kontroll. Som oftest går dette veldig fint. Men vi kan jo støtte naturlige prosesser så godt vi kan. Når man går inn for å prøve å bli gravid, har man en spesiell og god mulighet til å tilføre kroppen gode og viktige næringsstoffer, og dermed gi cellene et så godt utgangspunkt som mulig. Det er gull, alt som kan skje før graviditeten, sier Hillesund.
Ofte mindre endringer som skal til
Hun tror de færreste trenger å legge om hele kostholdet for å spise sunt, og har inntrykk av at kunnskapen blant den unge befolkningen er på vei opp.
– Kostrådene fra Helsedirektoratet er en veldig god veiviser. Få følger rådene til punkt og prikke, men de er fine å strekke seg etter. Med et sunt og variert kosthold mener vi et kosthold som består av frukt og grønnsaker, grovt brød og andre kornprodukter, meieriprodukter, fisk, nøtter og frø, sier Hillesund.
– Er det noen matvarer man bør spise mer eller mindre av når man planlegger å få barn?
– Det er egentlig ingen enkeltmatvarer som er fasiten her. Regelmessige måltider gjennom dagen, med gode basisvarer som grovbrød, kornblanding, frukt og hverdagsmiddager med grønnsaker til, holder som oftest lenge. Når man spiser regelmessige måltider og nok av den sunne maten, blir man heller ikke så sugen på usunne ting som snacks og søtsaker. Slike ting kan det være lurt å kutte ut, eller i alle fall begrense – næringstom mat som snacks, godteri og gatekjøkkenmat. Det kan også være fint å velge bort søte drikker, og heller drikke mer vann, sier Hillesund.
Helsedirektoratets kostråd:
-
Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
Ved å spise i tråd med kostrådene, vil kostholdet være sunt og variert. Velg mest mat fra planteriket som grønnsaker, frukt og bær, fullkorn, bønner, linser og erter, og nøtter. Bruk planteoljer i matlaging. Spis med glede og sett av tid til måltidet.
-
Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
Frukt, bær eller grønnsaker bør spises til alle måltider, gjerne også som mellommåltid. Det er anbefalt å spise minst fem og helst åtte porsjoner hver dag. Varier mellom ulike typer frukt, bær og grønnsaker.
-
La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
Det er anbefalt å spise grovt brød, grovt knekkebrød, kornblandinger, gryn, fullkornspasta eller andre fullkornsprodukter som en del av minst to måltider hver dag.
-
Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
Velg fisk og sjømat til middag to til tre ganger i uken og gjerne som pålegg. Bruk bønner, linser og erter som middag eller som tilbehør. Fisk og sjømat , bønner, linser, erter, egg og rent kjøtt er gode kilder til flere viktige næringsstoffer. Begrens rødt kjøtt og spis minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt.
-
Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.
Det er anbefalt å drikke eller spise tre porsjoner melk eller meieriprodukter hver dag. Velg varianter med mindre fett. Melk og meieriprodukter er viktige kilder til kalsium og jod.
-
Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.
Det er anbefalt å begrense inntaket av godteri, sjokolade, snacks, chips, kjeks, is, søte pålegg, desserter og bakevarer som kaker og boller. I et variert og sunt kosthold er det rom for disse matvarene av og til, i små mengder.
-
Drikk vann!
Det er anbefalt å drikke vann når du er tørst, til måltider og ved fysisk aktivitet. Drikke med sukker, som brus, energidrikk, saft og iste, bør begrenses. Inntakte av alkohol bør være så lavt som mulig ut fra et helseperspektiv.
Kilde: helsedirektoratet.no
