Den store prevensonsguiden:

Hvilken prevensjon er riktig for deg?

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Illustrasjonsfoto: Shutterstock 

– Utvalget av prevensjonsmidler er så bra, at det finnes et alternativ til alle, sier gynekolog Tone Lunde i Aleris. Men hvilken type passer best når i livet? Vi gir deg oversikten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

Er du ikke klar for familieforøkelse, finnes det mange prevensjonsalternativer. Typen prevensjon som er riktig for deg, kan endre seg gjennom ulike perioder i livet. Det er forskjell på om du nettopp har født, om du ammer, om du har tenkt å bli gravid igjen snart, eller om du har fått de barna du ønsker deg.

ETTER FØDSELEN
Har du nettopp født, er det kanskje ikke sex og prevensjon som opptar deg mest. Selv om historien gjentatte ganger har vist at amming ikke alltid beskytter mot ny graviditet, er det mange som fremdeles tror på dette.
– Mange tenker at prevensjon er noe de trenger å tenke på først når menstruasjonen er tilbake igjen. Men det kommer en eggløsning først! Og i barseltiden er ofte ikke syklusen regelmessig uansett. Så jeg vil si at barseltiden og det første året etter en fødsel, er det den dummeste tiden å ikke gå på noe – dersom en ikke ønsker å bli gravid igjen fort, sier gynekolog Tone Lunde. Hun er spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp ved Aleris i Stavanger.

Les også: 
Sex - annerledes etter fødselen?

Når to blir tre

P-piller uten østrogen
Lunde sier at mange bruker p-piller uten østrogener etter fødselen. P-pille uten østrogen er, i motsetning til tradisjonell minipille, like sikker som vanlig p-pille. Du trenger heller ikke være så nøye med tidspunktet du tar pillen.

– Du skal ikke bruke østrogenholdig prevensjon når du ammer fordi det påvirker produksjonen av brystmelk. Når du har født er du også mer utsatt for å få blodpropp, og bør derfor vente noen uker med østrogener - uavhengig om du ammer eller ei, sier Lunde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spiral kan også brukes uten å ha født barn
 

– Å sette inn hormonspiral før du har født er vondere, men ikke uhåndterbart. Dersom kvinnen er engstelig, går det også an å bruke bedøvelse. De nye minispiralene har også en tynnere hylse, noe som gjør den lettere å sette inn, sier gynekolog Tone Lunde.

Spiral
Mange synes også spiral er et bra alternativ. Det kan være gunstig å sette inn spiralen på seksukerskontrollen. Det finnes to grupper spiraler: kobberspiral og hormonspiral.
– Kobberspiralen har mistet mye av markedet etter at hormonspiralen kom, men den blir fortsatt brukt.  Kobberspiralen er en fysisk sperre for å kunne bli gravid, og du har syklus som normalt. Kobberspiralen kan øke menstruasjonsmengden, så hvis du har hatt kraftige blødninger før, er det kanskje ikke førstevalget. Men dersom du har lette menstruasjonsblødninger, er dette et helt fint alternativ, sier Lunde.

Mer populær er altså hormonspiralen. Denne medfører at slimhinnen inne i livmoren blir tynn, og på denne måten reduseres blødningsmengden. Nå finnes det også to typer hormonspiraler på markedet. Heller ikke hormonspiralene inneholder østrogen.
– Minihormonspiralen er ganske ny, og inneholder mindre hormoner enn den vanlige hormonspiralen. Den varer tre år i stedet for fem år, sier Lunde.

Les også: 
Skal vi ha barn nummer tre?

Gravid fire ganger - med prevensjon

Forvent at sexlivet er labert i småbarnsfasen

Skepsis til hormoner
Lunde opplever ofte at kvinner er skeptiske til å tilføre kroppen hormoner.
– De sier gjerne at de reagerer så mye på p-piller, at de ikke ønsker hormonspiralen. Men hormonspiralen virker mer lokalt i livmoren, og gir derfor ikke samme bivirkningene som p-piller. Hormonspiralen kan derfor være et godt alternativ nettopp for de kvinnene som får bivirkninger av tradisjonelle p-piller, sier hun.

Bruker du hormonspiralen, sier Lunde at du må regne med at det kan gå tre-fire måneder for å stabilisere blødningene. Etter den første tiden reduseres blødningsmengden betydelig, og det er mange som ikke har blødninger i det hele tatt.

Uheldig å ikke ha blødninger?
– Men er det bra for kroppen å ikke ha blødninger i det hele tatt?
– Det er mange som lurer på det, men det er ikke uheldig for kroppen. Med hormonspiralen blir slimhinnen i livmoren så tynn, at det ikke er noe som trenger å støtes ut. Fordi slimhinnen blir så tynn, blir du heller ikke gravid. Hormonspiralen blir faktisk brukt også som behandling dersom det er celleforandringer i livmorslimhinnen, så den er ikke farlig, svarer Lunde.

Hormonspiralen kan tas ut når som helst.
– Her er det kanskje mest et økonomisk spørsmål. Hormonspiralen koster nemlig rundt 1200 kroner, så hvis du har tenkt å prøve å bli gravid igjen kort tid etterpå, er det kanskje mye penger å bruke, sier Lunde.

Tenker du å bli gravid, går det vanligvis bare én syklus før kroppen er i rute igjen.

– Også etter at kvinnene er ferdige med ammingen, er det mange som ikke ønsker ekstra tilførsel av østrogener. Det kan være tilfeller av blodpropp i familien, sykdommer eller lignende. Det er derfor flere som fortsetter med p-piller uten østrogen også etter at de har sluttet å amme. De liker at de er blødningsfrie, sier Lunde.

– Hormonpreparater ufortjent skyld for mye
– Får noen psykiske bivirkninger av hormonpreparater etter fødselen?
– Etter fødsel er det meldt om flere bivirkninger med hormonspiral. Men jeg tror det vel så mye skyldes barseltiden, og at en er litt mer følsom i tiden etter at en har født. Hormonspiralen har nok kanskje ufortjent fått skylden for ganske mye. Det samme gjelder minipillen, sier Lunde.

Kondom
Mange velger også å bruke kondom den første tiden etter en fødsel. Det er en god prevensjon som er den eneste som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer.
– Når en ammer blir slimhinnene i skjeden tynne, og det kan være sårt og tørt ved samleie. Glidekrem er da et godt hjelpemiddel, sier Lunde.

– Hva med å ”hoppe av i svingen”?
– Dette er først og fremst noe som blir brukt av kvinner som har veldig god kontroll  på syklusen sin. Metoden brukes også av par som ikke synes det gjør så mye om de blir gravide. Dette er den mest usikre metoden å bruke. Jeg pleier å si at folk ikke bruker prevensjon hvis dette er måten de beskytter seg på. Det er sædceller til stede også før utløsning. Og sædcellene kan leve lenge, sier Lunde.

Les også:
Slik får du mer action på lakenet

De lykkeligste har mest sex

P-stav
– P-stav blir spesielt brukt av mange unge. Den settes inn rett under huden på innsiden av overarmen. Det kan være lurt å prøve p-piller uten østrogen først, for å se om de småblør. Gjør de det, er sjansen stor for at de kan få en del blødningsforstyrrelser på p-staven og bør vurdere noe annet, sier Lunde.

Hun sier at p-staven kan være en perfekt prevensjon for mange, som for eksempel personer som glemmer å ta tabletter, jobber mye eller jobber skift. Det er et sikkert prevensjonsmiddel.

P-sprøyte
– P-sprøyten er enkel. Du får en sprøyte hver tredje måned, så er du beskyttet. Stort sett er kvinnene blødningsfrie. Men dette er ikke et prevensjonsmiddel en anbefaler å bruke over flere år, på grunn av økt fare for beinskjørhet, sier Lunde.

Etter prevensjonsstopp kan det ta tid før du er tilbake i syklus.

ETTER AMMING

P-piller
Etter ammeperioden er det mange som velger å bruke p-piller. Disse er kombinasjonspiller som inneholder både gestagen og østrogen. Det er blant de sikreste prevensjonsmetodene, men det forutsettes at de tas regelmessig.

– Noen er skeptiske til p-piller på grunn av faren for blodpropp.
– Det er sant at en er mer utsatt for å få blodpropp ved bruk av p-piller. Men er du frisk, normalvektig, ikke-røyker, er risikoen veldig lav. Det er større fare for utvikling av blodpropp hvis du blir uønsket gravid og må ta abort, sier Lunde.

– Ikke lurt å gå av og på p-piller
 – Noen tenker at kroppen kan ha godt av en pause, men det er bare tull å tenke slik. Du er mest utsatt for å få bivirkninger, da spesielt blodpropp, i oppstartsperioden. Det er derfor bedre ås tå på p-pillene, i stedet for å gå av og på igjen, sier Lunde.

Første syklus etter p-pilleslutt er det økt sjanse for flerlinger, ellers kan det også ta litt tid før kroppen er tilbake til vanlig syklus etter en slutter med pillene.

P-plaster og p-ring
Tone Lunde sier at stadig flere bruker p-plaster og p-ring

– Med et p-plaster får du jevn hormontilførsel hele tiden. Det er mange som ikke får bivirkninger av dette. Det er enkelt å bruke, og du skifter én gang i uken. Du kan både trene og bade med plasteret, for det sitter godt fast. Ulempen er at du ikke kan sette plasteret der du vil. Noen ville kanskje skjult det under trusekanten, men det anbefales ikke.

Lunde sier p-plasteret kan være et godt alternativ for kvinner som ikke kan bruke p-piller.
– I dag er det også en del som har tatt slankeoperasjon som bruker denne typen prevensjon. Etter en gastric bypass har man en kortere tarm som gjør en mer disponibel for diare, og man har ikke et like godt opptak fra tarmen som tidligere, sier hun.

Ifølge Lunde er p-ring en veldig enkel og god prevensjon.
– Det er en liten blank gummiring som er et par millimeter tykk. Den stenger ikke, men bare ligger i skjeden og avgir hormoner. Den er enklere å sette inn enn en tampong, og verken kvinnen selv eller partneren kjenner at den er der. Virkningen er den samme som ved p-piller, men her slipper en faren for å glemme, sier Lunde.

Du bør ikke bruke p-ring eller p-plaster når du ammer. (inneholder østrogen)

Om å bli gravid igjen
 

– Er det uheldig å bli gravid kjapt etter at du har født?
– Dersom kroppen er mottakelig for en graviditet, så kan den bli gravid. Generelt har vi ikke noen råd om at du bør vente. Men har du hatt et keisersnitt bør du ikke planlegge svangerskap med én gang, sier gynekolog Tone Lunde.

– Hvor lang tid pleier det å ta å bli gravid etter prevensjonsslutt?
– Det er vanlig at det kan ta litt tid. Dersom du planlegger å bli gravid, og går på hormonpreparater, kan det ta et år til syklusen er tilbake i rute. Da kan det fort gå nesten to år fra du planlegger å få et barn, til du er blitt mamma igjen, sier Lunde.

Derfor bør du velge smart når du begynner med prevensjon etter fødselen.

Sterilisering:
– Det er ganske sjelden at kvinner steriliserer seg, og det er mye enklere for menn. De trenger kun en liten operasjon med lokalbedøvelse. For kvinner er det en kikkhullsoperasjon med full narkose, sier Lunde.

– Noen kvinner steriliserer seg i forbindelse med et keisersnitt?
– Det blir ikke gjort dersom det er et akutt keisersnitt. Det skal være godt planlagt, og papirer skal være signerte før keisersnittet. Dersom du for eksempel skal ha nummer tre ved keisersnitt, er det en smal sak å sterilisere kvinnen. Men det er irreversibelt, sier Lunde.

– Menn kan reversere?
– Det finnes menn som gjør dette, særlig i forbindelse med at de får ny partner – og ønsker å stifte familie sammen. Det blir gjort med en viss suksessrate. Men vi tenker at sterilisering er noe du bør være helt sikker på, og du bør regne det som endelig, sier Lunde.

– Er det ingen mulighet for å bli gravid dersom en av partene er sterilisert?
– Jo, det finnes mulighet for prøverørsbehandling. Egg kan hentes fra kvinnens eggstokker, for ved sterilisering er det egglederne som er kuttet over. Hos menn går det an å gå inn i testiklene og hente ut sædceller. Så hvis det er noe du virkelig vil, kan det gå an. Men det kan bli et kostbart, langvarig og krevende prosjekt, sier Lunde.

Les også:
Småbarnsforeldre har sex - selv om de ikke har lyst

Slik fordeler prevensjonsbruken seg:
Gynekolog Tone Lunde har dannet seg dette bildet av prevensjonsbruk:
- Unge jenter går stort sett på p-piller.
- De som har født, bruker oftest p-piller uten østrogen eller hormonspiral.
- Etter at de er ferdige med barn, og blant kvinner i 40-årene, er det mange som bruker hormonspiral.

– Spiralen er perfekt fram mot overgangsalderen, hvor det ofte kan bli uregelmessige blødninger. Slimhinnene holdes tynne og kvinnene er stort sett blødningsfrie. Mange bruker hormonspiral selv om de ikke trenger det som prevensjon. Den hjelper ikke mot hetetokter og slike overgangsplager, sier Lunde.

 

Prevensjonsveilederen som følger under er hentet fra Spedbarnsboken 2015-2016, utgitt av Sandviks. Teksten er gjennomgått av seniorrådgiver Ulla Ollendorff ved Helsedirektoratet.

Prevensjon i ammerperioden

SPIRAL

Spiralen er en liten plast-T som settes inn i livmorhalsen av lege eller jordmor. Det fins to typer: Kobberspiral, som påvirker forholdene i livmoren slik at befruktning hindres, og hormonspiral, som inneholder gestagen og gjør slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Risiko for graviditet med kobberspiral er 0,3-1,0 prosent, for hormonspiral 0-0,2 prosent.

Fordeler: Har svært høy beskyttelse mot graviditet og kan sitte inne i fem år. Hormonspiral kan bidra til å redusere kraftige menstruasjonsblødninger.

Ulemper: Litt plager ved innsetting og smerter i rygg og underliv. Kobberspiralen kan gi økt menstruasjonsblødning.

P-STAV
P-staven er et omplantat som settes under huden på overarmen ved et lite inngrep med lokalbedøvelse. Den gir beskyttelse i tre år. P-staven inneholder gestagen som utløses jevnt i små doser og hindrer eggløsning. Den kan sitte inne i tre år. Settes den inn på menstruasjonens første dag, er den sikker med en gang - eller små tilleggsprevensjon brukes de første to ukene. P-staven er det sikreste prevensjonsmiddelet, ririkoen for graviditet er kun 0-0,1 prosent.

Fordeler: Ingen sjanser for brukerfeil.

Ulemper: Inngrepet kan gi et lite arr. Svake blødningsforstyrrelser.

MINIPILLER
Disse inneholder hormonet gestagen, som påvirker slimet i livmorhalsen og gjør det mindre gjennomtrengelig for sædceller. Virkningen varer i litt mer enn et døgn. Minipillen er mindre sikker enn kombinasjonspillerm, og sikkerheten er helt avhengig av at du tar én pille regelmessig hver dag - helst til samme klokkeslett - til brettet er tomt. Risikoen for graviditet er 0,3-8 prosent for ikke-ammende og noe mindre så lenge du fullammer. Pillene køpes på resept. 

Fordeler: Skader ikke barnet. Kan tas allerede 6 uker etter fødselen. 

Ulemper: Krever presis regelmessighet - må tas til samme tid hver dag. Noen opplever forbigående vektøkning og ubehag. Kan gi uregelmessige blødninger.

KONDOM
Dette er et tynt latekshylster innsatt med glidekrem eller sæddrepende krem som settes på penis. Sjansen for graviditet ved riktig bruk er 2-15 prosent for ikke-ammende. Amming har en svak svangerskapsbeskyttende effekt, så risikoen er noe mindre så lenge du fullammer.

Fordeler: Beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. Lett å få tak i og gir ingen bivirkninger.

Ulemper: Må brukes riktig for god sikkerhet.

P-SPRØYTE
P-sprøyten inneholder hormonet gestagen, som hindre eggløsning og virker på slimet i livmorhalsen slik at det blir vanskeligere for sædcellene å trenge gjennom. Sprøyten settes hos lege og varer i tre måneder. Den er sikker fra første dag, og sjansen for graviditet er kun 0-1 prosent.

Fordeler: Få bivirkninger og ingen skanser for brukerfeil. 

Ulemper: Kan gi uregelmessige blødninger. Menstruasjonen kan bli borte en tid etter at du slutter med spøryten, og det kan ta opptil to år å bli gravid. Noen opplever forbigående vektøkning. Ved bruk hos unge kvinner er det en forhøyet risiko for å utvikle benskjørhet.

Prevensjon etter ammeperioden

P-PILLER
P-pillene er kombinasjonspiller og inneholder lave doser av østrogen og gestagen, som hindrer eggløsning. Noen merker er sikre fra første dag, andre først etter en uke. P-piller er reseptbelagt og skrives ut av lege, helsesøster eller jordmor. Kvinner mellom 16 og 20 år får dekket inntil 100 kroner per tre måneders forbruk, og betaler kun for eventuelle mellomlegg. Sjansen for graviditet ved riktig bruk av p-piller er 0,2-3 prosent.

Fordeler: Blant de sikreste prevensjonsmetodene. Gir regelmessige blødninger og reduserer menstruasjonsubehag. 

Ulemper: Må tas regelmessig hver dag. Kan gi kortvarig ubehag som kvalme. Kan også gi mindre blødningsforstyrrelser. I svært sjeldne tilfeller kan bruk av p-piller før til blodpropp.

P-RING
P-ringen inneholder østrogen og gestagen, hormoner som hindrer eggløsning. Den er like sikker som p-pillen, men tilfører krroppen langt mindre hormoner. P-ringen er laget av et mykt materiale og settes inn i skjeden. Den er lett å sette inn, og fordi den former seg etter skjeden, spiller det ingen rolle hvordan den sitter, bare den er komfortabel. P-ringen skal sitte i tre uker og byttes med en ny etter en ringfri uke. Den er sikker etter sju dager. Risiko for graviditet ved riktig bruk er 0,3-2 prosent. P-ringen kjøpes mot resept.

Fordeler: Enkel å bruke - trenger bare å skiftes én gang per måned. Gir regelmessige blødninger og reduserer menstruasjonsubehag. 

Ulemper: Kan gi irritasjon i skjeden.

P-PLASTER
Plasteret er tynt, mykt, hudfarget og settes på huden. Det inneholder østrogen og gestagen som utløses jevnt i små doser og hindrer eggløsning. Plasteret skal byttes på samme dag en gang ukentlig i tre uker. Deretter en plasterfri uke. Plasteret er sikkert etter sju dager, og sjansen for graviditet ved riktig bruk er 0,2-3 prosent. Det kan kjøpes mot resept.

Fordeler: Enkelt å bruke - trenger bare å skiftes én gang per uke. Gir regelmessige blødninger og reduserer menstruasjonsubehag. 

Ulemper: Kan gi svak hudirritasjon.

STERILISERING
Etter loven kan alle som bor i Norge og som har fylt 25 år, velge å la seg sterilisere. Sterilisering er et endelig valg. Ytterst få har sjansen til å lage barn etter et slikt inngrep. Sterilisering er en liten operasjon hvor kvinnens eggledere eller mannens sædledere stenges. Inngrepet er mindre for menn enn for kvinner, og gjøres på sykehus. Ta kontakt med legen din for informasjon og rådgivning.





Oppdatert 10.02.2015
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d6_annonsorinnhold');



 

 

Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden