Kaffe, te og cola Opptaket av jern hemmes av kaffe og te (svart). Derfor bør dette eventuelt drikkes mellom måltidene eller erstattes med nype-/fruktte eller gjerne en vitamin C-rik drikk som te av nypeekstrakt. Et høyt inntak av koffein fra kaffe, te, cola eller andre koffeinholdige drikker i ammeperioden kan gjøre barnet ditt irritabelt og gi det søvnforstyrrelser. Koffeinholdige drikker bør derfor begrenses. Et høyt inntak av ammete kan også være uheldig for barnet, så ikke drikk mer enn 1–2 kopper om dagen.
Søtt og fett Matvarer som inneholder mye sukker og fett (f.eks. sjokolade, is, brus, kaker, snacks) gir lite næringsstoffer. Slike matvarer bør derfor ikke utgjøre en stor del av kostholdet. Sjokolade kan, i motsetning til sitt rykte, som oftest spises i moderate mengder uten at det forårsaker kolikk, diaré eller forstoppelse hos barnet.
Alkohol
Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer den man finner i morens blod. Den vil derfor aldri bli særlig høy. Vi vet ikke sikkert hvor grensen går for skadelig påvirkning av barnet. Du bør derfor være forsiktig med alkohol når du ammer. Hvis du drikker alkohol, kan du amme før inntaket. Ved å vente en tid før neste amming, vil mengden alkohol i blodet, og derved i morsmelken, reduseres. Et glass vin vil f.eks. gi en promille på 0,3–0,4. Det nedbrytes ca. 0,15 promille per time, slik at alkoholen vil være ute av blodet etter 2–3 timer. Melk kan eventuelt pumpes ut før inntak av alkohol og brukes senere. Det har imidlertid ingen hensikt å pumpe ut melken etter at du har drukket alkohol fordi alkoholmengden i melken hele tiden avspeiler alkoholinnholdet i blodet.
Miljøgifter
Det er naturlig å gå ned i vekt i ammeperioden, men bevisst slanking frarådes fordi det medfører at miljøgifter frigjøres fra kroppsfettet og kan gå over i morsmelken. På grunn av miljøforurensning kan visse typer ferskvannsfisk inneholde helseskadelige mengder kvikksølv. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) gir derfor følgende kostråd (gjelder ferskvannsfisk): Gravide og ammende bør ikke spise gjedde, abbor over ca. 25 cm, ørret over 1 kilo, røye over 1 kilo. Oppdrettsfisk og sjøørret kan trygt spises. Oppdaterte kostråd finner du på SNTs hjemmeside, www.snt.no.
Hvis barnet har kolikk
Noen spebarn kan reagere med forbigående kolikksmerter i ca. et døgn hvis mor spiser enkelte frukt- eller grønnsakssorter, men dette er individuelt. Noen spebarn reagerer på hvitløk og løk, men det er også rapportert at spebarn faktisk drikker mer morsmelk hvis den smaker hvitløk! Andre kan få kolikksmerter av kål, kålrot, brokkoli, rabarbra, aprikoser eller svisker. Meloner, fersken, jordbær og annen frisk frukt i store mengder kan også forårsake kolikk og diaré hos barnet.
Det er imidlertid viktig at du ikke unngår å spise frukt og grønnsaker, men heller prøver deg frem og følger med hvis barnet ditt får reaksjoner. Det er ingen holdepunkter for at barnet får kolikksmerter hvis du spiser mat som er gassdannende. Verken fiber eller gass opptas fra tarmen din eller går over i melken, selv om det kan volde deg ubehag. Utover i ammeperioden vil de fleste oppleve at de trygt kan spise hva de vil av frukt og grønnsaker uten at det gir barnet mageknip.
Hvis kolikken vedvarer, kan du forsøke å kutte ut melk fra kosten. Omlag 1/3 av kolikkbarna blir bedre/bra dersom mor kutter ut kumelk. Dette bør du prøve i en uke. Noen ganger er det nok å kutte ut drikkemelken, andre ganger må alle melkeprodukter utelates fra kosten. Etter en uke uten melkeprodukter vil du se om det har noen effekt. Hvis du kutter ut melk og melkeprodukter fra kosten over tid (flere uker og måneder), er det særlig viktig å ha et variert kosthold med tilstrekkelig protein (fra kjøtt, fugl, fisk, bønner, linser), i tillegg til grovt brød, frukt og grønnsaker. Hvis du utelater alle melkeprodukter fra kosten, bør du ta kalsiumtabletter. (Les mer om kolikk her.)
Forebygging av allergi
Det anbefales å gi barnet morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør fortsette hele det første leveåret.
Generelt er det ingen grunn til at ammende skal følge spesielle kostråd for å forebygge allergi hos barnet. I spesielle tilfeller, når barnet har høy risiko for å utvikle allergi, kan det være hensiktsmessig at mor unngår enkelte matvarer i ammeperioden. Råd om dette kan fås av lege/helsesøster. Det må også gis kostveiledning slik at ikke mors kost blir ensidig og ufullstendig. (Les mer om allergi her.)
Hvis du følger appetitten din og setter sammen kostholdet som beskrevet over, vil du lett kunne dekke både dine egne behov og barnets gjennom morsmelken. Selv kvinner som får begrenset med næringsstoffer, kan produsere nok morsmelk av god kvalitet til å sikre god vekst og helse hos barnet. Svangerskapet og ammeperioden er fine anledninger til å innarbeide gode kostvaner i familien. Dette vil også barnet nyte godt av senere.