Tilbudet ved landets helsestasjoner har blitt redusert under koronapandemien, og nå som helsesykepleiere tas ut for å bidra ved massevaksinasjon, vil det bli ytterligere redusert. Lederen for landsforeningen for helsesykepleiere er bekymret på familienes vegne.

Sist oppdatert: 8. mars 2021

Det har vært mye skriverier om at mor gjerne måtte føde alene og/eller være på barsel alene. Men mindre fokus på at også den nybakte familien har vært mye overlatt til seg selv etterpå. Hovedregelen har vært at bare én av foreldrene har fått følge barnet på helsekonsultasjoner på helsestasjonen, det har blitt færre konsultasjoner, noen steder har hjemmebesøk vært droppet og svært få har fått tilbud om barselgrupper. Samtidig har vi alle blitt mer isolert, og det har vært klare oppfordringer om minst mulig kontakt med eldre og personer i risikogrupper.

Ann Karin Swang. Foto: privat– På helsestasjonene har vi ikke kunnet gjøre nettverksforebyggende arbeid som barselgrupper på grunn av hensyn til smittevernet. Og mye av det naturlige nettverket rundt den nybakte familien har også blitt borte nå under koronaen. Vi hører at mange nybakte foreldre etterlyser det i kontakten med helsestasjonen. De forteller at de er ensomme. Jeg er ikke i tvil om at det kan være knalltøft å være nybakte foreldre nå som vi har så lite kontakt med andre, sier leder for landsforeningen for helsesykepleiere, Ann Karin Swang.

Hun sier at mange familier gjerne er spredt utover landet, og dermed ikke har kunnet møtes i det hele tatt det siste året. Og mener det er klart at det er tøft når et nytt barn kommer til verden.

Færre konsultasjoner, mindre fysisk oppmøte og mindre ressurser

Smittevern på helsestasjoner har ført til færre konsultasjoner, rett og slett fordi det ikke har vært mulig å gjennomføre vanlig drift på grunn av lokalitetene. Med små venterom kan nå færre oppholde seg der samtidig, og med smittevask må det kuttes ned på antallet konsultasjoner. Og med helsesykepleiere som omdisponeres til andre helsetjenester i kommunen er det ifølge Swang også mindre ressurser tilgjengelig til å følge opp de nybakte familiene.

– Vi er redde for at vi ikke klarer å fange opp alt nå. Noen familier treffer vi bare digitalt eller over telefon. Da går vi glipp av mye vi ellers ville observert ved å undersøke barnet, ta på det, observere barnet i samspill med foreldrene og samspillet mellom foreldrene. Hvis vi fanger opp ting tidlig er det også lettere å gjøre endringer enn når problemene får låst seg, sier Swang.

Stor belastning med usikkerhet og uforutsigbarhet over tid

Vi har alle kjent på hvor vanskelig det har vært å gå gjennom 2020 og 2021 med pandemien hengende over oss. Mange håpet og trodde det skulle være over etter ganske kort tid, men slik har det ikke blitt.

– Hadde vi visst at det skulle vare til mars 2022, hadde vi i hvert fall hatt en grad av forutsigbarhet i dette. Men ingen vet hvor lenge dette vil vare, og hver gang vi tror vi er over det verste, kommer en ny bølge. Vi ser også på politikerne hvor tungt det er å stenge ned gang etter gang. Den første nedstengingen gikk veldig fint, men så har det blitt verre og verre – og mye åpning og lukking. Det gjør noe med oss. Og man er også ekstra sårbar det første året med baby, sier Swang.

For mange betyr det at graviditet, fødsel og småbarnstid ikke ble slik de hadde forespeilt seg det.

– De fleste planlegger jo graviditetene nå, og gleder seg til friåret hjemme med baby. De har ofte store planer for hvordan det skal bli. Og nå forteller mange på helsekonsultasjonene at de er bitre og skuffet over at det ikke ble slik de hadde trodd. De er skuffet over alt de mistet eller gikk glipp av. Man får aldri den tiden tilbake. Vi ser det også på barna når foreldrene ikke har det bra, sier Swang.

Uforutsigbart også for helsestasjonene

Swang skulle gjerne gitt nybakte foreldre et mye bedre tilbud. Men mye lar seg rett og slett ikke gjøre på grunn av smittevernhensyn.

– Noe handler om lokaliteter. Vi har visst lenge at mange helsestasjoner er for trange og små, men nå har det også blitt tydeligere for andre. I mange kommuner har det vært mye fokus på sårbare skolebarn og unge, og de minste har blitt nedprioritert. Nå er det flere kommuner som starter massevaksinasjon som skal vare fra mars og ut august, hvor de tar ut helsesykepleiere fra helsestasjoner til jobben. Det er klart det fører til et dårligere tilbud i de kommunene som gjør det sånn, sier Swang.

Hun understreker at driften under koronapandemien også er ny for dem.

– Vi må planlegge mer, gjennomføre konsultasjoner tryggest mulig og ser mindre til familiene. Det er klart vi kan overse noe. Så jeg vil bare si til familiene – vær så snill og si ifra. Vi er så redd noe viktig glipper. Fortell oss om ting som er vanskelige. Vi vil gjerne hjelpe, sier Swang.

Individuelle tilpasninger og far med på FaceTime

Tilbudet til nybakte familier har variert med lukking, gjenåpning, lokaliteter, ressurser tilgjengelig og smittevern.

– Vi prøver å være på tilbudssiden så langt det lar seg gjøre. Særlig der vi ser at familiene trenger mer oppfølging av oss. Vi har hatt med far på FaceTime , noen har fått flere hjemmebesøk og vi har prøvd å ta inn begge foreldrene når det har vært nødvendig, da med nøye smittevern. Men det er klart at når vi må prioritere smittevern og enkeltpersoner, vil også noen bli prioritert ned, sier Swang.

Manglende logikk i tiltakene frustrerer mange

Swang og andre helsesykepleiere deler familienes frustrasjon over at smitteverntiltak ikke alltid henger på greip. Hvorfor skal det for eksempel være tryggere å sende far inn og ut av sykehuset enn å la ham være der på et eget rom sammen med mor under hele fødselen? Er det ikke på veien inn og ut at smitterisikoen er størst?

– Det verste er at tiltakene mange steder ikke har hengt sammen med smittetrykket, og at det har vært store lokale forskjeller. Det virker nesten som at det har vært en konkurranse i å ha de strengeste tiltakene. Når det ikke oppleves at det er en sammenheng mellom smitterisikoen og tiltakene, føles det meningsløst og unyttig. Og man ser at den sivile ulydigheten øker fordi man ikke skjønner vitsen med tiltakene, sier Swang.

Mer fødselsdepresjon

Under koronapandemien har forekomsten av fødselsdepresjon økt.

– Vi vet at fødselsdepresjon også påvirker barnets utvikling. Når samspillet ikke er bra, og mor blir flat og uresponsiv, er det klart at barnet også blir påvirket, sier Swang.

Hun sier at det primært er økning i forekomsten av fødselsdepresjon hos mor hun har hørt om, men kan ikke utelukke at det også er en økning for far/medmor/partner.

– Fødselsdepresjon gjør noe med starten for hele familien. Og det er ikke rart at forekomsten øker når ting ikke blir som man hadde sett for seg. Selve fødselsopplevelsen og opplevelsen på barsel kan også påvirke, sier Swang.

Viktigere enn noen gang med struktur og rutiner

Noe Swang sier tas opp på de fleste konsultasjonene på helsestasjonen er nytten av struktur og rutiner for barnet når nyfødtperioden er overstått.

– Vi understreker at det beste for barnet etter hvert er å ha fast struktur og faste rutiner. Man er ikke en streng forelder om man har klare regler og faste leggetider, for eksempel. Tvert imot er dette til det beste for barnet. En slapp ferietilværelse hvor alt flyter ut tror mange er å være snill, men det er å gjøre seg selv og barnet en bjørnetjeneste, sier Swang.

Aller helst sier Swang at barnet bør ha de samme rutinene hele tiden – også i helger, ferier, nedstenging og gjenåpning.

– Jo likere det er, jo bedre har barnet det. Når det sklir ut blir gjerne barn mer sutrete. Dermed blir foreldrene mer slitne. Og så kan det balle på seg, sier Swang.

Hun vet at det å skape slike rutiner kan være vanskelig for mange, men forteller også om mange som får seg viktige aha-opplevelser når rutinene endelig faller på plass.

– Når man har faste rutiner blir det også mer tid til den enkelte og parforholdet. Er barnet i seng til fast tid, kan mor eller far ta seg en treningstur, eller de kan finne på noe hyggelig sammen, sier Swang.

Også de voksne trenger struktur

Det er ikke bare barn som trenger struktur i hverdagen. Mange voksne har også oppdaget hvor viktig strukturen kan være for deres egen fysiske og psykiske helse.

– Mange er avhengige av samfunsstrukturen for å ha gode liv. At det er forventet av dem at de står opp, dusjer, kler seg, spiser, leverer i barnehagen, går på jobb, legger seg til vanlig tid, ikke drikker alkohol på hverdager. Mye av dette har vært borte for mange i ett år nå. Eller har vært litt av og på, avhengig av permittering og åpning og lukking av samfunnet. Dermed har det også blitt en økning av uheldig atferd. Noen tenker at det ikke er så farlig om de tar seg en øl eller to midt i uken, for de skal jo ikke på jobb neste dag likevel. Eller at det ikke spiller noen rolle om man ikke dusjer hvis man ikke skal treffe andre. Når strukturene flyter ut, oppstår uønsket atferd som vold i hjemmet, rusmisbruk og psykisk uhelse, sier Swang.

Hun sammenligner koronatiden med ferie, fordi det er annerledes enn en vanlig hverdag.

– Ferie er deilig, men kanskje ikke i ett eller to år. Alle som har vært på ferie har jo kjent på at det kan være deilig å komme inn i rutinene igjen etterpå. At ting flyter ut over så lang tid som det har gjort for mange nå er ikke bra, sier Swang.

Mer vold mot små barn

For et par uker siden kom det en rapport som viste en økning i vold mot barn i alderen 0 til 2 år.

– Jeg tror det er en konsekvens av den vanskelige situasjonen mange er i nå. Man er tettere på hverandre enn vanlig, mange har trange boforhold og usikkerhet rundt jobbsituasjonen. Man kommer inn i en ond sirkel, sier Swang.

Flere går fra hverandre mens barna er små

Det er foreløpig ikke så mye statistikk på hvordan koronapandemien har påvirket skilsmisseraten eller forekomsten av brudd, men Swang sier de ser en klar økning gjennom sin kontakt med småbarnsfamilier.

– Vi har fått tilbakemelding på at mange har gått fra hverandre i denne tiden, og ofte kort tid etter fødsel, sier Swang.

Båndet mellom generasjonene

Noe av det fineste ved å få barn er gjerne å dele gleden med familie og venner. Å stolt legge den nyfødte i armene til en stolt bestemor eller bestefar. Det har mange gått glipp av det siste året.

– Båndet mellom generasjonene har fått seg en trøkk, og det har vært tøft både for foreldre, besteforeldre og andre som ikke har fått ta del slik de hadde sett det for seg. Delingen av gleden har blitt veldig borte, og er et stort savn for mange. Det får vi også mye tilbakemelding om på helsestasjonene, sier Swang.

Hun sier at mange forsøker å være kreative og bruker digitale hjelpemidler.

– Men det er klart at det ikke blir det samme. Hvis bestemor bor i nord og barnebarnet i sør, og de bare får sett hverandre gjennom en skjerm, gjør det noe med båndet. Barnebarnet er nært, men likevel så fjernt. Det er sårt. Det er noe helt annet å holde babyen i armene sine. Noen møter kanskje ikke besteforeldrene sine før de er halvannet år, slik situasjonen er nå. Det er klart det har konsekvenser for båndet dem imellom, sier Swang.

Heldigvis går vi nå mot lysere tider, og Swang oppfordrer familier til å tenke kreativt.

– Hvis man ikke bort langt fra hverandre, går det jo an å treffes ute nå som sprengkulden er overstått. Det er lettere å holde avstand og det er mindre smitterisiko ute. Trill en tur sammen, gjør noe hyggelig. Og etter hvert blir jo også besteforeldregenerasjonen vaksinert, og det kan åpne for å være tettere på hverandre, sier Swang.

Kommet noe godt ut av pandemien og

Mange av konsekvensene av koronapandemien er av det lite hyggelige slaget, men Swang ser også noen lyspunkter.

– Noen oppdaget av livet fortsatte selv om samfunnet stengte ned, og at den roen de fikk var fin. At det kanskje ikke var nødvendig at det skjedde noe hele tiden. De som oppdaget dette har vunnet noe, avslutter Swang.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?