Gjennom koronapandemien har fastlege Kari Løvendahl Mogstad nok en gang sett hvor viktig barseltiden er for kvinner. – Det er en sårbarhet der ute. Jeg møter mange barselkvinner som er helt uten nettverk, sier hun.

Sist oppdatert: 8. mars 2021

Du har kanskje sett navnet hennes på kronikker i nasjonale medier. Fastlege Kari Løvendahl Mogstad er ikke redd for å tale føde- og barselkvinners sak. Hun snakker på vegne av seg selv, men har også et verv som leder i faggruppen for svangerskap og barns helse i Norsk forening for allmennmedisin.

– Det blir sagt at å bære fram og føde barn ikke er noen sykdom, og det er det heller ikke. Men det er en unik og spesiell situasjon hvor kvinnene trenger ekstra omsorg, sier Løvendahl Mogstad.

Mange mangler nettverk
I en nylig publisert gjesteblogg på Babyverden sier legen at hun føler med de ensomme fødekvinnene. Hun forstår at mange møter på utfordringer i forbindelse med koronapandemien, og tar også imot en del av disse kvinnene i sin egen praksis i Trondheim.

– Jeg legger spesielt merke til barselkvinnene. Det er en sårbarhet der ute, og her i byen er det mange tilflyttere. De kommer hit for å studere, og blir gjerne boende her etterpå. Men de har ikke noe nettverk eller familie rundt seg, sier Løvendahl Mogstad.

Hun har prøvd å foreslå ulike aktiviteter som er vanlige for barselkvinner, men de har koronapandemien satt en stopper for. Nå finnes det ikke lenger tilbud som barselgrupper og babysang.

– Jeg har flere kvinner som kommer til meg oftere enn vanlig. Jeg kan ikke være en mor eller barselvenninne, men jeg kan være en ekstra samtalepartner, sier Løvendahl Mogstad.

Et stort mageplask
Hun tror koronapandemien har blitt et stort mageplask for en del vordende og nybakte mødre.
– Jeg må si det på en måte som gjør at jeg ikke blir misforstått. Men dagens generasjon av unge kvinner er vant til å ha ting på stell. Kulturen har gjort at de ønsker å ha kontroll på det meste, og jeg får noen ganger inntrykk av at begrepet «å se det an» nesten ikke finnes i vokabularet lenger. Det er ikke deres feil at de er slik, det er tiden som er sånn. Men noen lurer nesten på hvilket klokkeslett de skal føde. Og da er det ikke lett å ha en verdensomspennende pandemi hengende over hodet, og ikke vite når neste smittetopp kommer eller om samfunnet åpnes eller lukkes igjen, sier Løvendahl Mogstad.

– Mange takler heldigvis situasjonen veldig fint. Det må vi også huske på og snakke om. Jeg treffer alle varianter av mennesker, sier Løvendahl Mogstad.

Prøver å inkludere partner
Et tema som ofte blir tatt opp på konsultasjoner er at partner ikke får delta på kontroller og fødsel. Selv har hun i sin praksis, så langt det lar seg gjøre, forsøkt å være liberal i forhold til å ha med partner.
– Jeg har derfor sett mange rørende situasjoner på legekontoret med mødre og partnere som er så utrolig takknemlige for at de får være sammen på noe. Det er jo fedre som har måttet se ultralyden på mobiltelefon, eller ikke fått vært med i det hele tatt. Spesielt koselig er det å ha de begge på kontrollen i uke 32, hvor jeg pleier å ha et minifødselskurs hvor jeg går inn på hva partner kan bidra med under fødselen, sier Løvendahl Mogstad.

Viktig å være forberedt
Hvilke råd gir du til kvinner som nærmer seg fødsel i en usikker koronatid?

– Jeg tenker at det viktigste er å forberede seg på de mest basale tingene – sammen med partner. Hva er en fødsel? Og uansett om det er korona eller ei, så er det viktig å øve på å slippe kontrollen. Vi kan ikke vite alt som skjer til enhver tid, sier hun.

Fastlegen sier det ikke finnes noen smørbrødliste eller quick fix som sier hva du bør gjøre. Men hun råder alle til å følge med på hvilke regler som gjelder for smittevern.
– Det er viktig å være psykisk forberedt, slik at en vet hva en har å forholde seg til når det gjelder både ultralyd, kontroller og fødsel. Jeg møter kvinner som sier at reglene skifter så ofte, at de bare resignerer. De kan kjenne på en avmaktsfølelse, og synes de stadige endringene gjør ting uoversiktlige, sier Løvendahl Mogstad.

– Bruk helsepersonell!
Men hun har en viktig oppfordring.
– Bruk helsepersonell! Vi skal sluse deg gjennom, og det vil gå bra. Både før, under og etter fødselen. Men koronasituasjonen er uforutsigbar – og det må vi godta, sier hun.

Som helsepersonell må også hun forholde seg til reglene som til enhver tid gjelder. Dette er noe hverken hun eller andre kan overstyre.
– Men jeg synes det er litt inkonsekvent for eksempel i forhold til når partner kan være med på føde- og barselavdeling. Det er ikke lett for noen å forstå hvorfor det er greit å ha med partner fra 4 centimeter åpning, men ikke før. Partner er ikke mindre smittsom i aktiv fødsel. Jeg synes også at det burde være en helhetlig linje for gjennomføring i hele landet, sier Løvendahl Mogstad.

Og hun er også skeptisk til ordningen flere sykehus har med bruk av barselhotell nå under pandemien.
– For her blir det i utgangspunktet lagt opp til at partner kan bidra. I praksis er mange partnere barnepleiere. Men når partner ikke får være med på grunn av korona økes ikke nødvendigvis bemanningen. Dermed blir barselkvinnene i større grad overlatt til seg selv, sier hun.

Ønsker en styrket barselomsorg
Korona eller ikke, så ønsker Løvendahl Mogstad en styrking av barselomsorgen i Norge.
– Det er ikke nytt at barselomsorgen er på sotteseng. Vi trenger en anerkjennelse av at barseltiden er avgjørende for mestringsfølelsen for nye familier – at en god barseltid gir en optimal start. Nye familier trenger mestringsfølelse. Men korona og karantene har forsterket følelsen for mange om at de står alene – og må klare seg selv. Vi må ikke ende opp der. Barselkvinnene trenger masse omsorg, avslutter hun.

Hva synes du om artikkelen?