Flere studier viser at dødfødsler og alvorlige fødselsskader kan unngås dersom fødselen settes i gang én uke etter termindato. Praksisen ved de fleste sykehus i landet er likevel å vente ytterligere en uke. Men i Trondheim og Lillehammer – der får kvinnene velge selv.

Sist oppdatert: 3. april 2009

Gravide som skal føde på St. Olavs Hospital i Trondheim kommer til kontroll én uke etter termindato. Da blir de spurt om de ønsker at fødselen skal settes i gang.
 
– 3 av 4 vil igangsettes, og det har vi tatt konsekvensene av, sier overlege Kjell Salvesen til helsemagasinet Puls.
 
Også på Sykehuset Innlandet på Lillehammer får kvinnene si sin egen mening. Men denne praksisen er de to sykehusene alene om. For kvinner som føder i resten av landet blir fødselen igangsatt mellom to eller tre uker etter termindato, altså i uke 42 eller uke 43. Dette er i tråd med de nasjonale retningslinjene som er utarbeidet og fastsatt av Norsk gynekologisk forening. I veilederen for fødselshjelp heter det at igangsetting skal vurderes fra to uker etter termindato.
 
At bare to sykehus velger å se bort fra disse retningslinjene, mener Frederik Frøen, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, at delvis kan skyldes sykehusstørrelsen.
 
– Det skal mye til for et lite sykehus som ikke har et tungt fagmiljø eller mye forskning å gå i mot nasjonale retningslinjer.
 

IGANGSETTING:
Igangsetting av fødsel gjøres ved å ta hull på fostervannshinnen eller ved medisinering. Igangsetting brukes ved overtid, når fostervannet går uten at riene kommer og ved alvorlig tilstander mor som for eksempel svangerskapsforgiftning og diabetes eller når fosteret ikke har det bra i mors liv.

Risikogruppen
Flere studier viser at risikoen for fødselsskader og dødfødsler er aller lavest i uke 41. Etter dette stiger faren betraktelig.

 
Førstegangsfødende, de som venter guttebabyer og kvinner som er under 20 eller over 35 år, er i risikogruppen for dødfødsel når de føder over termin.
 
– To uker på overtid har disse faktisk 25 ganger så høy risiko for dødfødsel som de som føder til termin, sier Frøen.
 
I årevis har grunnlaget for motstanden mot flere induksjoner vært basert på troen at indusert (igangsatt) fødsel gir økt risiko for keisersnitt. Dette mener Frøen er feil.
 
– At mange av de induserte fødslene ender med keisersnitt, kommer av at man ikke induserer før det er i ferd med å gå galt. Hadde man satt i gang fødselen tidligere, kunne man unngått keisersnitt fordi mange av komplikasjonene ikke ville oppstått. Man kan si det sånn at keisersnitt er forbundet med induksjoner fordi induksjoner er forbundet med komplikasjoner, sier Frøen til Babyverden.no.
 
Forskeren mener også at vi må innse at ikke alle svangerskap kan ha et naturlig forløp.
 
– Naturen får det ikke alltid til selv – slik er verden. Selv om antallet dødfødsler ikke er mange, er dødfødslene etter 41 eller 42 uker helt meningsløse. 
– La kvinnen være med å bestemme
Personlig mener Frøen at det ikke finnes en mal som er god nok for alle.
 
– For en kvinne som er et par og førti år og overvektig er en dødfødsel kanskje den siste sjansen hun hadde til å få barn. Hennes reproduktive sjanser etter dette er ikke de samme som hos en frisk 25-åring. De bør ikke behandles likt når de har forskjellig utgangpunkt. Vi vet ikke hva som er absolutt best, det varierer fra kvinne til kvinne. Da er det ikke lurt at en gynekolog, lege eller jordmor skal være alene om avgjørelsen. Kvinnene må få være med å bestemme selv, sier Frøen.
 
Fødselsskader
Frøen påpeker at dødfødslene er unntakstilfellene. Langt flere får fødselsskader.
 
– Å føde sent gir økt risiko for traumatiske fødsler både for mor og barn. Fødselen blir vanskelig med store barn. Vi får stadig flere overvektige kvinner og det gjøre at gjennomsnittsvekten også stiger blant barna. Når kvinnen da går termin, blir barnet blir enda større.
 
Verdensmestre i overtid
I følge Føren er vi verdensmestere i overtidige svangerskap i Skandinavia, men han tror en endring er i gang på feltet.
 
– Vil vi få en endring av retningslinjene her i Norge?
 
– Jeg tror det vil skje en bevegelse. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lage nye retningslinjer, da vil diskusjonen ble flyttet ut fra å bare være i gynekologene og jordmødrenes sfære, og bli supplert av mange høringsinstanser og kvinneorganisasjoner. Så lenge enigheten ikke er bred blant fagfolk, kan vi ikke lenger lene oss tilbake, men må finne løsninger, sier Frøen.
 
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPrøving og rus
Neste artikkelHvordan blir trillinger til?
DEL