Stadig flere kvinner blir deprimerte mens de er gravide. Hvorfor? Og er det et problem? Den danske sosiologen Anders Petersen har funnet noen svar. Nå vil han gjerne ha innspill fra gravide som har synspunkter på saken.

Publisert: 26. oktober 2009

Anders Petersen er adjunkt i Sosiologi ved Aalborg Universitet i Danmark. Undersøkelsene han har studert viser at økningen i bruken av antidepressiva er størst blant gravide mellom 35 og 44 år, som venter sitt tredje barn – eller mer.
 
I Danmark har det vært en åttedobling i forbruket av SSRI-antidepressiva (Selective Serotonin Reuptake Inhibitors, kjent som annengenerasjons antidepressiva, medikamenter som skal være mer effektive og ha færre bivirkninger enn de tidligere) blant gravide i perioden fra 1997 til 2006. I 1997 hevet 0,3 prosent av de gravide kvinnene i Danmark resept på medisin mot depresjon, i 2006 gjorde 2,4 prosent av de gravide det samme.
 
I Canada er utviklingen den samme, der med et fall i forbruket i tredje trimester. Også i Holland har en registrert samme tendens.
Petersen har ikke funnet noen undersøkelser som viser tallene i Norge, men mener at utviklingen her sannsynligvis følger utviklingen i andre vestlige land.
 
Men hva er årsakene?
– Antallet gravide som bruker antidepressiva er ikke så høyt, men den prosentvise økningen er betydelig og antallet stiger. En kunne tenke at overgangen var størst hos førstegangsfødende, men stigningen er altså høyest blant voksne erfarne kvinner som allerede har barn. Hvorfor? spurte sosiolog Anders Petersen seg selv.
Tall fra undersøkelser (se fotnoter) viser at mellom 13 og 25 prosent av de gravide oppfyller kriteriene for depresjon, og dermed karakteriseres som depressive. Dette er langt høyere enn blant kvinner forøvrig.
– Tallene forteller ikke noe om årsaken. Er det slik at graviditet i seg selv er depresjonsskapende? Betyr det økte antallet brukere av antidepressiva at flere er deprimerte, eller skyldes det bedre registrering, større åpenhet rundt psykiske lidelser eller andre forhold? utdyper sosiologen.
 
Stigende, sterke krav
Han har sett på mange muligheter og årsakssammenhenger, og konkluderer med to forhold:
1: Samfunnets krav om vellykkethet og selvrealisering.
2:Selve graviditeten.
Spesielt komplisert blir det når disse to forholdene kombineres.
– Tidligere var selvrealisering noe noen få hadde mulighet til. Nå er det blitt et krav, og noe det forventes at alle skal gjøre hele tiden. Vi er på konstant utviklingsarbeid, og selvrealisering oppleves som en suksessrik livsførsel. Vi skal realiseres innen jobb, privatliv, med venner, med oppgaver knyttet til barnas fritid, familieaktiviteter, hytte, ferier og fritidsliv. Nå er coaching inn, de ber oss om å optimalisere jobben, sette mål for vår familiesituasjon og se om vi kan gjøre ting litt bedre, og etterpå litt bedre igjen. Vi eksaminerer og blir eksaminert kontinuerlig, forteller mannen, og modererer seg selv litt:
– Det gjelder ikke alle, men dette er en sterk tendens. Det forventes at vi konkurrerer hele tiden, og det er vanskelig å si: ”Dette vil jeg ikke være med på”. Hvordan ville du oppleve det hvis noen sa: ”Jeg vil ikke være med på denne utviklingen. Jeg er fornøyd med livet mitt som det er og har ikke tenkt å forandre meg?”
 
Motstridende krav i kroppen
I følge forskeren blir kravet ekstra høyt for gravide. Blant områdene hvor vi skal lykkes, og det området som gir rammer for det meste av livet vårt, er jobben. Stadig flere gravide er redde for hva som kan skje med jobben når de ikke er der mer. ”Hva om vikaren gjør jobben bedre enn meg? Hva om vikaren er morsommere, triveligere, dyktigere – og blir bedre likt enn meg?” Samtidig er graviditet i seg selv en situasjon som krever ekstra av kvinnekroppen. Det er normalt at gravide i perioder har en form-dupp, føler seg litt mindre sterk, er litt trøttere og litt tyngre. Kroppen kan trenge hvile, og det sier den i fra om. Men det ytre kravet er at vi skal realisere oss også mens vi er gravide, eller kanskje spesielt da. For det å få barn er jo også en del av det store prosjektet.
– Samtidig fremstiller media ofte graviditet som noe hemmende for vår selvrealisering innen arbeid, fritidsaktiviteter og venner. Graviditet kan oppleves som et handikap som medfører en stillstand i selvrealiseringen, et grunnlag for en slags ikke-handling, sier sosiologen Anders Petersen.
 
Gravide gis «feil medisin»
Hva gjør vi når vi føler oss tunge, trette og sliter med motivasjon og motstridende krav? Vi oppsøker legen. Da kan vi for eksempel si: ”Jeg har så mye mindre energi enn før, jeg synes det er vanskelig å komme ut av sengen om morgenen, jeg er ikke så aktiv som jeg pleier, rekker ikke over noe og alt er så tungt.”
– Alt dette er blant kriteriene for å bli diagnostisert som deprimert, og alt er det motsatte av det vi opplever som en suksessrik livsførsel. Hvis det er noe som hemmer deg i forhold til dine krav om selvrealisering og aktivitet, så er det over i depresjon. Da er antidepressiva det neste, sa sosiologen.
I følge ham tar en vanlig legekonsultasjon i Danmark nå åtte minutter. Da blir det ikke tid til så mye mer enn å gi stikkord og få resept.
– Det finnes andre løsninger enn medisinering, men det har vi ikke tid til. Undersøkelser viser at hvis behandleren setter seg grundig inn i den gravides situasjon, og har en påfølgende og grundig samtale, kan mye avklares. Men i travelheten er det ikke rom for samtale, forteller forskeren.
 
Senk kravene og skuldrene
Vårt selvbilde og opplevelse av hvordan vi har det i hverdagen og hvor vellykkede vi er, bygger på tilbakemelding fra andre, og tilbakemeldingene handler om ting vi gjør. Vi skal ha full jobb, mange barn, vakkert velstelt hjem med alt på G, et aktivt sosialt liv, vi skal holde kroppen i form, påta oss verv innen barnas fritid, være medlem av en sportsklubb, mye fritid og friluftsaktiviteter og så videre og så videre.
– Alle skal smile hele tiden, alle skal få til alt og ingen skal være slitne. Og er vi slitne, er vi syke. Vi må hjelpe kvinnene til å justere de skyhøye forventningene. Det er mye en kan gjøre når en er gravid, men det er ikke slik at alle skal være vellykkede og på topp kontinuerlig, konkluderer den danske sosiologen Anders Petersen.
 
 
Undersøkelsen Anders Petersen viser til:
O’Keane, V & Marsh, Ms (2007): Antidepressant prescribing and
pregnancy: comment on ´Prevalence and predictors of antidepressant use in a cohort of pregnant women` by Ramos et al. i An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, s. 1051-1054.
 
Har du innspill eller kommentarer til Anders Petersen kan du kontakte ham på e-post: apt@socsci.aau.dk
 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSkal barn under tre år vente?
Neste artikkelLeserne forteller: Min ultralyd
DEL