Dialektforskjeller og påvirkning fra andre land gjør at navn og uttalen av dem kan bli komplisert. Skal e-en uttales i slutten av navet, ligger trykket feil eller dropper du r-en? Forumbrukerne har diskutert. Skal man tåle at naboen eller bestemor sier navnet feil, eller skal du rette på dem?

Sist oppdatert: 24. mai 2019

(Sitater satt i kursiv er brukt i samtykke med brukere fra Babyverdens forum)

Mange har nok opplevd at eget eller barnas navn har fått en ny vri på uttalen i møte med nye mennesker. Familien fra Bergen møter familien fra Østlandet, og forskjellene i uttalen av navn kan være stor. Skal du bare tolerere det, eller vil du rette på dem?

Man kan rette det opp hvis noen uttaler det feil. Men jeg synes ikke man skal bli sint eller fornærmet hvis noen som uttaler navnet feil de første gangene.

– Dialekter er jeg ikke så opptatt av. En østlending sier «Mariiie» med lang i, en fra Nord-Trønderlag sier kanskje «Marrie» – sånne ulikheter tenker jeg at man må tåle.

– På mange dialekter og språk er det lyder som er komplett umulig å få til, og som bare vil oppfattes som et hån om man skal prøve å etterligne i et navn. Et eksempel er navnet Erlend. Norsk, enkelt navn, men likevel uttales det veldig ulikt på Øst- og Vestlandet. Jeg som vestlending sier ‘æRlæn’, mens min mann fra Østlandet sier ‘æln’. Om jeg på mitt vestlandsk skal prøve å uttale navnet på østlandsk føles det mer som håning av personen enn noe annet.

For noen er uttalen viktig
Selv om noen synes man burde tåle disse forskjellene, er det andre som mener det er viktig å uttale slik personen foretrekker uttalen av navnet, selv ved forskjellige dialekter.

– Jeg har et navn som enkelte steder her i Trøndelag blir uttalt på en annen måte enn jeg selv uttaler det. Å ikke gjøre en innsats for å uttale navnet til et menneske slik de selv uttaler det, synes jeg er respektløst.

Noen sier seg enig i dette, men lar være å rette.

– Man må ikke tåle det, men det er ofte det enkleste. Personlig gjør det meg ikke noe om de legger trykket feil i navnet, jeg gidder ikke rette på folk hele tiden.

Dialektforskjell bør være greit, eller?
Erlend og Anders er noen av navnene som varierer stort i uttale rundt i landet. Slik som om r-en i Erlend og d-en Anders skal uttales vil variere. Skal du da rette på dem, eller er det bedre at de sier det slik det faller naturlig?

– Man må ta hensyn til dialektforskjeller. Man kan ikke be en østlending si «Anders» eller en vestlending «Annæsj». Da får man velge et navn som ikke er så store forskjeller på.

Dialektforskjellene skal tas høyde for, og mange forumbrukere sier seg enige i det.

– Man kan rette på uttalen, og det synes jeg man skal gjøre, men man kan ikke forvente at det skal bli uttalt perfekt om navnet er vanskelig å uttale på noen dialekter.

– Det er lov å si ifra, men vit også at om det er en veldig uvanlig måte å uttale det på, så kan det være du ofte må hjelpe andre til å uttale det slik du selv ønsker det. Dog synes jeg det er fint med variasjon, og at en ikke lar det begrense seg.

– Kan jo si ifra om at barnet heter Mari med trykk på i og ikke a, for eksempel – men føler ikke man kan kreve noe.

– Bare man sier rett navn må uttalen få være forskjellig.

– Det er jo lov å ytre et ønske, men man kan ikke forvente at noen vil uttale navnet på en måte som er unaturlig for dem.

Hør podcasten vår om hvordan du kan finne det perfekte navnet:

Skal du tenke på uttale når du velger navnet på barnet?
Forumbrukerne har også diskutert om hvorvidt det er viktig å tenke på mulige uttaler av barnas navn – før man velger navn til babyen.

– Dialektene til mannen min og jeg er veldig forskjellige og vi kunne derfor ikke kalle ungen for Anders. Mannen og familien sier da AnDERs mens jeg og min familie sier Annårs.

Flere sier seg enig:

– Vi tenkte over uttalen. Vi ville ha et navn som kunne uttales både på norsk og engelsk, ikke fordi vi er så internasjonale av oss, men fordi dagens samfunn blir mer og mer internasjonalt. Og da tenker vi at det kan være greit med et navn som ikke høres helt feil ut på engelsk, eller at det betyr noe spesielt på engelsk.

– Personlig synes jeg det er litt dumt og velge navn som du selv mener kan uttales som «feil».

– Vi tenker over uttalen – nettopp på grunn av «Trøndelagsuttalen». Ingen av mine barns navn kan ødelegges av trøndere.

– Det kan være lurt å tenke seg litt om. Om man velger et utenlandsk navn som kan uttales på norsk og annerledes på andre språk, kan det være greit å tenke seg litt ekstra om. Navna Paul og Alice er gode eksempel på dette. Skal det uttales ‘Peul’ eller ‘Pål’, ‘Æliss’ eller ‘Alise’? Dette kan skape situasjoner der barnet må rette på navnet sitt oppgjennom livet, noe som kan være slitsomt og ubehagelig.

Men også i denne problemstillingen sier andre forumbrukere seg uenige, og mener at navn bør kunne velges på tross av dialektforskjeller og språk.

– Man trenger ikke nødvendigvis å tenke over uttalen, men man burde vel bli enige om hvordan det skal uttales så alle i nærmeste omkrets uttaler det likt.

– Jeg synes ikke man skal behøve å tenke over uttale når man velger navn. Hvis man da ikke har et spesielt etternavn og det kan føre til erting å ha disse navnene sammen.

Hva sier navneforsker Ivar Utne?
Utne forklarer i denne artikkelen hvilke uttaleforksjeller som er de mest vanlige i Norge. Han har også synspunkter på om vi bør bry oss om uttaleforskjeller i navn vi velger for barn.

Utbredte dialektforskjeller som finnes i dag er det neppe lett å bekjempe for foreldre og navnebærere, slik som for rt i Martin, d-en i Anders, og kanskje også uttalen av Maren, sier Utne.

Likevel trenger ikke dette å bety at det er dumt at uttale er forskjellig.

– For foreldre som har ulike uttaler ut fra dagens dialekter eller fra utenlandsk bakgrunn, kan det kanskje gå like bra for barna dersom foreldrene uttaler navnet på hver sin måte, som at den ene prøver å si det på en måte som er kunstig for seg. Naturlig oppførsel kan kanskje være det beste. Litt enkel tilpassing av uttale bør det være mulig å få til med plassering av trykk, i alle fall. For plassering av trykket oppfatter mange som riktig, og det er noe vi alle kan få til, sier Utne.

Les også:

Han legger til:

– Det er lite sannsynlig at mangfold av uttaler av navn er noe problem for barn. Til forskjell fra barn som vokste opp for 20—30 år siden og mer, møter barn nå et større mangfold av talemål enn før. Mange familier flytter, foreldre kommer fra ulike deler av landet, og det er mye tilflytting fra inn- og utland. Dessuten er toleransen og vanen med stor dialekt- og språkvariasjon ganske fleksibel. Oppe i dette møter barn variert uttale i ord og navn rundt seg. Det er langt fra sikkert at flere uttaler av sitt eget navn er noe større problem enn for ord ellers. Barna vil nok for det meste skjønne når det gjelder dem selv, sier Utne.

Likevel kan det være hyggelig hvis du prøver å uttale det slik du har blitt fortalt at navnet blir uttalt.

– Selv om det er stor toleranse, er det både praktisk og respektfullt å uttale navnet nær det som navnebærere og foreldre ønsker, i alle fall når det gjelder nyere uttaler til forskjell fra gamle, og norsk eller utenlandsk uttale alt etter hva de ønsker. Skal en prøve tilpasse seg naturlig talemåte for den som har navnet ut over det, kan det noen ganger bli kunstig og kanskje virke mot sin hensikt, avslutter Utne.

Hva synes du om artikkelen?