Renate fikk satt inn et befruktet egg med IVF-behandling. Hun stusset veldig da gynokologen bemerket at "det var satt inn to flotte egg". - Det var godt jeg lå i den stolen, ellers hadde jeg rullet ned, forteller Renate.
Det var en spennende tid i fjor sommer og høst. Etter å ha vært igjennom IVF ble vi endelig gravide! St.hans dagen var testen positiv, og ultralyd ble bestilt til tre uker senere.
Pernille og Lotte – nyfødte

Jeg var veldig spent, turde ikke helt å tro vi skulle lykkes! Ett kjempefint egg ble satt tilbake og nå skulle jeg endelig få bekreftet at det hadde gått fint. Mannen min kunne ikke være med, så jeg dro fra jobben og kjørte til sykehuset alene. Jeg følte meg absolutt gravid, med kvalme og tretthet men allikevel var jeg spent på å få se dette lille nurket. Jeg hadde hørt så mye om dette å få se hjertet slå og at det var liv!

Det var fellesferie, så det var en vikar på gynekologisk som tok ultralyden. Det ble vaginal ultralyd, jeg var i uke 8+5 og jeg lå i stolen der og kikka rundt meg. Gynekologen så i papirene mine at vi hadde vært igjennom IVF, og sa at «det var da to flotte egg du fikk satt tilbake».

Jeg måtte jo rette på han og si at det ikke stemte, det var jo bare ett egg vi satte inn! Men neida, her var det to små fostre som koste seg! Det var godt jeg lå i den stolen, ellers hadde jeg rullet ned fra en hvilken som helst benk! Hvordan i

Godjentene 5 måneder gamle

alle dager kunne dette være mulig?? Akkurat da skulle jeg så gjerne ønske at mannen min var der, for jeg var helt i sjokk! Etter litt stotring og stamming ble jeg bare irritert, for han måtte jo ha tatt feil.. Så jeg spurte litt snurt om jeg ikke kunne få se på skjermen siden dette måtte bare være tull..

Så fikk jeg med et bilde, og selv om jeg så det svart på hvitt kunne jeg ikke fatte og begripe at jeg nå hadde tvillinger i magen! De neste minuttene og timene og dagene gikk jeg og lo hysterisk og gråt om hverandre..
Senere skulle det bli mange ultralyder, og alt gikk kjempefint! Det har aldri vært noen tvil om at jentene våre er eneggede i alle fall! Nå er de snart 9 måneder og jeg blir like rørt hver gang jeg ser det første ultralydbildet!
Hilsen Renate, mamma til Pernille og Lotte 8,5 mnd
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVille ikke ta abort – jeg ville bli mamma!
Neste artikkel– Bare samboeren min visste kjønnet
DEL