Tina kjente at den biologiske klokken tikket, og ønsket at datteren Emma skulle få et søsken uten altfor stor aldersforskjell. Løsningen ble prøverørsforsøk i Danmark – med anonym donor.

Sist oppdatert: 9. januar 2013

– Jeg hadde aldri klart å gå på byen for å bli gravid. Det hadde blitt helt feil. Og uansett måtte jeg jo forholdt meg til en far. En jeg ikke kjenner. Nei, det hadde jeg ikke hatt samvittighet til, sier Tina.

Hun ønsker å være anonym, og hennes og døtrenes navn er derfor byttet ut.

– Det ligger i min natur å klare ting selv. Jeg er veldig selvstendig, sier Tina.

Kolleger som hadde gjort det samme
Allerede da datteren Emma var tre år, ville Tina at hun skulle få småsøsken. Pappaen til Emma var det slutt med da hun var to år, og ingen av mennene hun møtte passet å få barn med.

– Jeg var 38 år gammel og hadde ikke funnet drømmemannen. Emma hadde blitt fire år. Tre tidligere kolleger hadde blitt gravide i Danmark – med donor, så jeg visste at den muligheten fantes, sier hun.

Snart forhørte hun seg med de tidligere kollegene om hvordan man går fram, og det var ikke så komplisert som man kanskje skulle tro.

– Jeg gikk til legen som henviste meg til en gynekolog. Ofte har gynekologene kontakt med noen aktuelle klinikker, men det du selv som bestemmer hvilken det skal være. Gynekologen tar noen prøver og sender dem til klinikken, og så er det å reise dit på riktig tidspunkt.

Les også:

44 år gamle Trine venter nummer fire

Sofie kom etter 10 IVF-forsøk

Fikk tvillinger med surrograt

Tre inseminasjonsforsøk
Tina valgte Copenhagen Fertility Center og billigste alternativ – inseminasjon med anonym donor. Denne løsningen krever også minst av kvinnen. Alt som trengtes var å vite sikkert at Tina hadde eggløsning, og så var det å ta turen til København for inseminasjon. Hun måtte ta seg fri fra jobben, men Danmarks-turen var fort unnagjort – og hun rakk hjem igjen i tide til å hente Emma i barnehagen.

– Sæden blir sprøytet inn på samme måte som ved sex, og sjansen for å lykkes er også lik – cirka 20 prosent, forteller Tina.

Men etter tre inseminasjonsforsøk syntes Tina det var vanskelig å motivere seg for å reise til Danmark alene. Hun ville øke sjansene for å lykkes, og valgte derfor prøverørsforsøk.

– Det var mitt fjerde forsøk, men første prøverørsforsøk. Og jeg fikk full klaff. Jeg vet om mange som har måtte prøve mange flere ganger, så jeg har vært heldig, sier hun.

Valgte anonym donor
I Norge er det ikke lov å bli gravid ved bruk av anonym donor. Men i Danmark kan kvinnene selv velge. Tina valgte anonym donor.

– Det er jo ikke en far inne i bildet uansett når du velger å bruke donor. Og informasjonen om donoren ønsket jeg ikke, forteller hun.

Anonym donor er dessuten billigere – rundt halv pris av hva man betaler for en kjent donor. Hadde prisen vært den samme, innrømmer Tina at hun nok hadde valgt kjent.

– Jeg ser ikke på en donor som en far. Det er mer snakk om et biologisk hjelpemiddel. Det er ikke en person som vil være en del av hennes liv uansett, sier Tina.

Hun fikk bestemme kriterier som hårfarge, øyefarge, høyde, vekt og etnisitet. Så fant klinikken fram til beste match. At hun ikke vil kunne vite noe om hans genetiske historie, eller om det finnes sykdommer i slekten hans, tenker ikke Tina så mye på. Hun føler seg minst like trygg som om hun hadde blitt gravid med en mann hun kjente.

– Donorene blir jo sjekket grundig, sier hun.

For henne har det ikke handlet så mye om donoren, selv om hun har tenkt nøye gjennom valget. Det viktigste var å få det barnet og den familien hun ønsket seg.

– Noen vil si at det er egoistisk å velge bort en far. Men jeg tenker heller at jeg har gitt henne livet og en familie. Det er ikke sånn at en familie i dag er kjernefamilien med mor, far og to barn. Vi er tre, og jeg tror min kjærlighet til henne er nok. Jeg håper det, sier Tina.

Det har kostet Tina 70.000 kroner å få drømmen i oppfyllelse. En sum hun ikke tenker så mye på.

– Det er naturligvis verdt det, sier hun.

Les også:

- Jeg ble far mot min vilje

Gravid mot mannens vilje

Han tok farskapstest bak ryggen min

Følte seg ikke ensom i svangerskapet
Da graviditeten var et faktum, var det ikke annerledes enn andre svangerskap. Tina og datteren Emma skulle få et nytt medlem i familien, og sånn var det.

– I begynnelsen var jeg litt reservert, og måtte venne meg til tanken på måten hun ble til på. Jeg har vært åpen om hvordan hun ble til, og har bare fått positive tilbakemeldinger. Mange er mer enn noe annet nysgjerrige, forteller Tina.

Emma visste ikke om mammas prosjekt. Hun hadde ønsket seg en lillesøster i lange tider, og snakket en del om det fordi vennene i barnehagen fikk småsøsken. Men etter å ha vært på ordinær ultralyd i uke 18 kunne Tina fortelle at Emma skulle få det hun ønsket seg aller mest – en liten søster!

– Jeg følte meg ikke alene om svangerskapet. Jeg hadde jo Emma å dele det med. Og jeg delte det med venner. Men mest av alt var det stort for meg, og det var nok, sier hun.

Å være alene på ultralyd og kontroller gjorde ikke Tina noe – hun var vant med å være selvstendig. Men med på fødselen hadde hun en god venninne.

Å forklare at Emilie ikke har noen far
Emma trodde først at hennes egen pappa også var pappaen til babyen. Kanskje ikke så rart når det ikke var andre åpenbare fedre i bildet.

– Jeg måtte forklare litt. Jeg sa ”Mamma har vært i Danmark og fått hjelp av legene til å få en baby i magen”. Hun var fire år, det var nok, sier Tina.

Vesle Emilie vil vokse opp uten far. Etter hvert vil hun oppdage at hun er annerledes enn de fleste andre på dette området. Men Tina er klar på at det skal være full åpenhet rundt hvordan Emilie ble til.

– Hun kommer til å vokse opp med forståelsen av hvordan hun ble til. Vi har venner i samme situasjon, og det begynner å bli mer normalt. Jeg tror og håper at hun ikke vil føle seg veldig annerledes, sier Tina.

Hun innrømmer at det er en sjanse å ta, men håper ikke at Emilie vil savne kjennskap til faren sin. Det vil hun først finne ut om flere år. Men hun vet selv av erfaring at det ikke er biologi som er viktigst, men de menneskene som faktisk er i barnets liv.

– En donor vil aldri være en pappa. Og selv om hun kunne ha sporet opp en anonym donor, betyr det jo ikke at han ville vært pappa heller, sier hun.

Litt trøtt i begynnelsen
Emilie kom til verden i begynnelsen av desember, og er fem uker gammel når Babyverden snakker med Tina.

– Jeg var innstilt på å ta alt alene, og det har gått greit. Litt tøft i starten var det jo, med litt ammeproblemer og lite søvn, men det går seg til. Jeg kjenner mer på at det er travelt å ta seg av to barn samtidig. En sjalu femåring er vel så travel som å passe på en nyfødt, sier Tina.

Emma er hos pappaen sin annenhver helg og en dag i uken. De dagene bruker Tina til å samle overskudd. Ellers er hverdagen fin – med to nydelige jenter.

– Nå er jeg glad for at det ble fem års aldersforskjell. Femåringen klarer mer selv og kan hjelpe meg litt. Og jeg trenger ikke å være like påpasselig som om hun hadde vært tre år, sier hun.

Og Emma storkoser seg i rollen som storesøster.

– Jeg og broren min var veldig nære i oppveksten. Derfor var det viktig å gi Emma en bror eller søster. Søsken deler – på godt og vondt. De må dele oppmerksomhet, men samtidig er de ikke alene, sier Tina.

Ett av barna har jo en far
Det som bekymrer Tina mest er at Emma har en pappa, mens Emilie aldri vil kunne ha et forhold til sin biologiske far.

– På sikt kan vel Emilie bli sjalu på Emma som har en pappa. Og det kan bli vanskelig å forklare hvorfor det er blitt sånn. Men hvis drømmemannen dukker opp, vil han kanskje fylle rollen som en slags far for Emilie, tenker Tina.

Hun har nemlig ikke gitt opp drømmen om mannen med stor M. Men hun trenger ikke å skynde seg – nå har hun ungene hun ønsket seg.

– Jeg har aldri vært på desperat jakt etter den rette heller. Hadde jeg vært det, hadde jeg sikkert funnet en som var god nok. Men nå dukker han opp hvis han dukker opp, sier hun.

Imens finner hun god støtte i en Facebook-gruppe med likesinnede – kvinner som har fått barn ved hjelp av donor. Flere av dem har også det Tina omtaler som ”vanlige barn” fra før – altså unnfanget på vanlig vis – med en mor og en far.

– Kanskje får jeg noen gode tips fra dem om hva jeg skal si til jentene mine, sier hun.

Ulovlig i Norge
Bruk av anonym donor er ikke lov i Norge i dag. Det synes Tina er bakstreversk og gammeldags.

– I Danmark får man jo lov til å bli gravid på engen hånd. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skal være lov i Norge og. Så hvorfor må vi være så trauste og alltid være de som kommer dinglende etter til slutt? Det er jo oppegående og ressurssterke mennesker som tar dette valget. Og resultatet er jo kjærlighet – både fra mor til barn, og tilbake, sier hun.

Likevel forstår hun dem som er imot anonym donor. At noen kan synes det er vanskelig moralsk at barnet ikke har en far.

Men så snart Emilie var et faktum, har det aldri vært noe problematisk ifølge norsk lovgiving.

– Nei, jeg var på NAV i forrige uke for å signere på noen papirer. Da spurte jeg om de trengte dokumentasjon på at det var brukt donor, og dermed ikke er noen far. Men det var visst ikke nødvendig. Det er første gangen jeg har hørt at NAV takket nei til dokumentasjon, sier Tina.

Ligner på storesøsteren
Ett av de store spørsmålene når en baby blir født er jo ofte – hvem ligner babyen på?

– Hun ligner på storesøsteren sin. Mange sier det. Men jeg tror nok at det er noen spor etter donoren også, avslutter Tina.

– Dette er ressurssterke kvinner
I Norge er det bare lesbiske par som kan få barn uten mann i bildet. Enslige må reise til utlandet, og ofte velger de Danmark. Men det finnes mange som tjener gode penger på å gjøre enslige gravide, og noen er mer seriøse enn andre.

- Det er overraskende mange som blir gravide på denne måten, sier gynekolog Vibeke Rognan ved Askergynekologen.

I jobben møter hun selv mange enslige som ønsker å bli gravide. De fleste reiser til Danmark.

– Dette er ressurssterke kvinner, selvstendige og målbevisste. De har ofte alt på plass, men mangler bare mannen, sier Rognan.

Hun forteller at det er viktig at kvinnene er mentalt og emosjonelt sterke om de skal velge å få barn alene på denne måten. Og mange opplever det som ryddigere enn å bli gravid etter et one night stand.

– Det gjør det kanskje litt lettere om man møter en mann etter barnet er født. Da slipper han å forholde seg til at det er en pappa inni bildet, sier hun.

Les også: - Jeg er imponert over hva vi får til!

Anonym eller kjent donor?
Vibeke Rognan mener valget om kjent eller anonym donor er et kvinnen må ta selv, og kjenner selv flere som har valgt hver av løsningene.

– Det er ikke et enkelt spørsmål. Men personlig mener jeg at kjent donor er å foretrekke. Da frarøver man ikke barnet muligheten til å finne ut om sin biologiske historie. Ønsket om å vite opphavet ligger jo i vår natur. Også om de er blitt til ved et one night stand eller om de er adopterte har som oftest muligheten til å få vite litt mer, sier hun.

Det gjør det enkelt for mor, men vil det kunne føles som et savn for barnet?

Enkelt rent praktisk
Å få barn som enslig er ikke så komplisert teoretisk sett. Bortsett fra en forundersøkelse hos en gynekolog i Norge, må man ta kontakt med klinikken man ønsker å bli gravid ved. Og så må man jo betale.

– Mange lykkes. Det blir som en helt vanlig inseminasjon eller IVF-forsøk. Noen trenger få, andre flere prøverørsforsøk for å lykkes. Men rundt halvparten vil lykkes i å bli gravide, sier hun.

Ifølge Rognan er det mer aksept rundt denne måten å få barn på nå enn det var for bare noen få år siden.

– En av grunnene er nok fordi dette er ressurssterke kvinner, avslutter Rognan.

Hva synes du om artikkelen?