Rundt tre til fem prosent av gravide kvinner i Norge utvikler svangerskapsdiabetes. Men hva er egentlig svangerskapsdiabetes? Og hvorfor kan man få det i svangerskapet?

Sist oppdatert: 11. mai 2018

Hva er svangerskapsdiabetes?
Diabetes er den medisinske betegnelsen på sukkersyke. Begrepet brukes om alle former for glukose-(sukker) intoleranse som opptrer i svangerskapet. Kvinner som allerede har diabetes omfattes ikke av dette begrepet.

Det finnes to hovedtyper diabetes – type 1 og type 2. Begge kan utvikles i svangerskapet. I noen tilfeller har kvinnen også hatt diabetes før hun ble gravid, men sykdommen ble ikke diagnostisert før under svangerskapet. Hovedforskjellen på svangerskapsdiabetes og annen diabetes er at svangerskapsdiabetes som regel går over.

Den vanligste formen for svangerskapsdiabetes er type 2. Diabetes type 2 er en kombinasjon av at insulinet i kroppen virker dårlig, og at kroppen produserer for lite insulin. I svangerskapet reduseres ofte insulinvirkningen, men også arvelig disposisjon kan virke inn her. Hva som fører til nedsatt produksjon vet man ikke.

Dårlig insulinvirkning og nedsatt insulinproduksjon fører til at stoffskiftet ikke fungerer normalt. Innholdet av sukker (glukose) i blodet stiger gradvis, og når blodsukkeret går over 10, skilles også sukker ut i urinen. Det er som regel ved kontroll av urinprøver at man oppdager svangerskapsdiabetes.

Hvor vanlig er det?
Svangerskapsdiabetes er relativt sjelden blant hvite kvinner i Norge, men betydelig hyppigere hos kvinner fra asiatiske land, Nord-Afrika og Latin-Amerika.

Tall fra Medisinsk fødselsregister (MFR) viser at i gjennomsnitt 5,06 prosent av de gravide i Norge i 2017 hadde svangerskapsdiabetes. Tallene varierte veldig fra fylke til fylke, men det handler kanskje like mye om ulik eller manglende innrapportering som at det er fylkesvise forskjeller.

Andelen kvinner som får diagnostisert svangerskapsdiabetes i Norge er gradvis stigende. Man antar at det skyldes økt fokus på sykdommen og hyppigere testing. Økt andel innvandrere fra land hvor det er høyere risiko for å utvikle sykdommen, bidrar også til økningen. Sykdommen opptrer som regel etter 12. svangerskapsuke (vanligst mellom 20-24 uker).

Hvem får svangerskapsdiabetes?
Man kan ikke på forhånd vite hvem som får svangerskapsdiabetes. Sykdommen kan ramme hvem som helst, men risikoen er større for kvinner som kommer inn under én eller flere av punktene under:

  • Kvinner med nære slektninger med diabetes (type 1 eller 2 eller svangerskapsdiabetes).
  • Kvinner som hadde lav eller høy fødselsvekt da de ble født.
  • Kvinner som røyker under svangerskapet.
  • Kvinner som er overvektige før svangerskapet (BMI over 27).
  • Kvinner som er over 30 år gamle.
  • Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes.

Hvilke symptomer finnes?
Nedsatt allmenntilstand, tørste, hyppig vannlating eller vedvarende hodepine. Som regel oppdages svangerskapsdiabetes før kvinnen har noen form for symptomer.

Hvordan sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes?
På svangerskapskontrollene leverer du en urinprøve. Denne sjekkes blant annet for sukker-verdier. Det er ganske vanlig at man finner spor av sukker i urinen uten at kvinnen har svangerskapsdiabetes. Dersom man finner høye verdier av sukker i urinen, eller gjentatte ganger finner noe forhøyet verdier, utføres en glukosebelastning (sukkerbelastning).

Hva er glukosebelastning (sukkerbelastning)?
Glukosebelastning er en prøve som tar for å sjekke om blodsukkernivået stiger unormalt mye etter inntak av sukker. Man tar en blodprøve før og etter at kvinnen har drukket vann med høyt sukkerinnhold, og sammenligner dem. Det skal gå to timer fra kvinnen har drukket sukkerblandingen til ny blodprøve tas.

Glukoseblastning gjøres ved funn av sukker-verdier i urinprøver, samt hos kvinner som har høy risiko for å utvikle sykdommen (da tas prøven rundt 26.-28. svangerskapsuke).

I Norge sjekkes noen kvinner rutinemessig uten funn av sukker i urinen. Årsaken er at de har høy risiko for å utvikle sykdommen. Dette gjelder:

  • Kvinner som er arvelig disponert for sykdommen.
  • Kvinner som er overvektige.
  • Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes ved tidligere svangerskap.
  • Innvandrere fra Nord-Afrika og den subindiske kontinent.
  • Kvinner som er eldre enn 38 år.

Prøvene tas vanligvis rundt 28. til 30. svangerskapsuke.

Kan man unngå svangerskapsdiabetes?
Man kan minimere risikoen for å utvikle sykdommen ved å spise sunt, være i fysisk aktivitet regelmessig og unngå overvekt.

En amerikansk undersøkelse presentert i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, tyder på at særlig fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge svangerskapsdiabetes. I undersøkelsen ble 1000 friske kvinner spurt om treningsvaner før og under svangerskapet. Kvinner som mosjonerte minst fire timer i uken før svangerskapet hadde 75 prosent mindre risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes enn dem som ikke var aktive. Også mosjon under svangerskapet reduserte risikoen.

Men fordi man ikke helt forstår mekanismene bak sykdommen, finnes det i dag ingen måte å sikre seg mot å bli rammet av sykdommen.

Dette kan man gjøre for å unngå svangerskapsdiabetes ved senere svangerskap:

  • Sett deg grundig inn i sykdommen.
  • Mål blodsukkeret regelmessig for å sjekke at sykdommen holdes tilfredsstillende regulert.
  • Ta kontakt med legen umiddelbart om blodsukkeret er høyere enn ønskelig.
  • Planlegg neste svangerskap med tanke på at du også da sannsynligvis vil få høyt blodsukker.



Hvilke følger har svangerskapsdiabetes for svangerskapet?
Kvinner med diabetes skal ha ekstra oppfølging av lege og jordmor under svangerskapet for å forebygge komplikasjoner hos deg og fosteret. Det kan også bli aktuelt å henvises til dietetiker for hjelp til å legge om kostholdet.

Det kan også bli aktuelt med ekstra tester, som ikke-stress-test (”sparkeprøve”) og ekstra ultralydundersøkelser for å overvåke fosterets vekst og velbefinnende.

For mye fostervann (polihydramnion), svangerskapsbetinget høyt blodtrykk, urinveisinfeksjoner, vanskelig fødsel og stort barn (makrosomi) er enkelte svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er vanligere ved diabetes.

Dersom mor behøver ekstra insulin under svangerskapet, eller det finnes andre indikasjoner, settes vanligvis fødselen i gang ved eller før termin. De fleste med velregulert svangerskapsdiabetes føder imidlertid spontant rundt termin.

Under fødselen blir blodsukkeret sjekket regelmessig fordi det kan svinge en del. Svangerskapsdiabetes antas ikke å virke ytterligere inn på fødselsforløpet, men man bør ta i betraktning at barn av kvinner med svangerskapsdiabetes oftere har høy fødselsvekt.

Hvilke følger kan det få for meg?
Kvinner med svangerskapsdiabetes følges i mange tilfeller opp av en dietetiker fordi de må legge om kostholdet for å holde sykdommen i sjakk. Kostholdet bør være fattig på fett og sukker. Helst skal man ha tre til fire regelmessige måltider. Vanligvis er en slik kostholdsendring nok, men for noen vil det være nødvendig med insulin. Ved bruk av insulin må også blodsukkeret måles daglig.

Som regel anbefales rikelig med fysisk aktivitet også, og kvinner med svangerskapsdiabetes skal helst mosjonere minst tre ganger i uken i eget tempo. Husk å justere tempoet etter dagsform og tidspunkt i svangerskapet.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har mangedoblet risiko for å utvikle diabetes senere i livet. Risikoen minsker kraftig dersom kvinnen sørger for sunt kosthold og unngår overvekt. Kvinnen bør imidlertid være oppmerksom på symptomer og kontakte lege for kontroll av blodsukkeret om hun er i tvil.

Hvilke følger kan det få for barnet?
Dersom sykdommen hos mor ikke holdes under kontroll, kan det få følger for barnet. Fosteret er svært følsomt for høye blodsukkerverdier og kan derfor ta skade.

Ved for høyt blodsukker hos mor, finnes det mer sukker en normalt i morens celler. Det gjelder også blodcellene som leverer næringsstoffer til barnet. Slik kan fosteret få uheldig mye sukker og vokser gjerne svært hurtig. Barn som vokser mer enn gjennomsnittet øker risikoen for komplikasjoner både i forbindelse med fødselen og i tiden etterpå.

Barn av kvinner med svangerskapsdiabetes opplever noe hyppigere pustevansker like etter fødselen. Noen av barna behøver også tettere oppfølging i dagene etter fødselen.

Både påvirkningen av mors svangerskapsdiabetes og høy fødselsvekt øker risikoen for at barnet utvikler diabetes.

Går det bort?
Ja, i de fleste tilfeller går sykdommen over etter svangerskapet. Man tar vanligvis en ny glukosebelastning tre måneder etter fødselen for å kontrollere at blodsukkeret er normalt. Man kan imidlertid forebygge gjentagelse av sykdommen ved å holde en sunn og aktiv livsstil med sunt kosthold hvor man unngår overvekt.

Er det større risiko for å utvikle diabetes senere?
Ja. Både risikoen for gjentatt svangerskapsdiabetes (ved senere svangerskap) og risikoen for å utvikle diabetes type 2 øker etter at kvinnen har hatt svangerskapsdiabetes. Risikoen øker betydelig dersom kvinnen blir svært overvektig.

Man regner at omtrent halvparten av kvinnene som har hatt svangerskapsdiabetes vil utvikle diabetes type 2 (aldersdiabetes) senere i livet. Omtrent en tredjedel av kvinnene med svangerskapsdiabetes vil også utvikle sykdommen ved senere svangerskap.

Kilder: Diabetesinfo, Helsedirektoratet.no, Store Norske Leksikon, Doktoronline, DinKost, Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, Diabetes.no, Barn i magen og Lifeclinic.

Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelHalsbrann (Kardialgi)
DEL