GravidSvangerskapsdiabetes – dette bør du vite

Svangerskapsdiabetes – dette bør du vite

Får du svangerskapsdiabetes, må du lære deg å måle ditt eget blodsukker. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 90543Sist oppdatert 14.11.25
Et økende antall kvinner får svangerskapsdiabetes. Nasjonale retningslinjer som ble innført i 2017 har ført til at stadig flere har tatt glukosebelastningstest.

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten.

– Svangerskapsdiabetes kan gi alvorlige konsekvenser både for mor og barn. Det er viktig at gravide følges opp og får riktig diagnose og behandling, sier lege og seniorrådgiver Anna Randby i Helsedirektoratet.

Symptomer
Diabetes er en sykdom som ikke gir merkbare symptomer før blodsukkeret er blitt ganske høyt (langt over diagnostisk grense). Symptomer kan være økt vannlating, økt tørste og slapphet. Men ved svangerskapsdiabetes er ikke blodsukkeret så høyt som ved vanlig diabetes, og kvinnen vil derfor som regel ikke merke noen symptomer. Det er derfor viktig at vi har disse testene og tester bredt nok.

Kilde: Helsedirektoratet

Når stilles diagnosen?

Diagnosen svangerskapsdiabetes settes som regel i uke 24-28 i svangerskapet. Det er i denne perioden en nå anbefaler enkelte grupper å ta glukosebelastningstest.

Noen grupper gravide er mer utsatt for å utvikle svangerskapsdiabetes. Dette gjelder blant annet kvinner med overvekt/fedme, bakgrunn fra land med høy forekomst av diabetes, tidligere svangerskapsdiabetes eller foreldre med diabetes. Den gravides alder spiller også en viktig rolle.

Blodsukkerverdier

Svangerskapsdiabetes:

Fastende glukoseverdi mellom 5,3 mmol/l – 6,9 mmol/l og/eller 2-timers mellom 9 mmol/l og 11 mmol/l tilsier svangerskapsdiabetes

Vanlig diabetes:

Fastende glukoseverdi > 7 mmol/l og/eller 2-timers > 11,1 mmol/l tilsier «vanlig» diabetes

Les også: Dette er glukosebelastning

Kriterier for test

Ifølge retningslinjene skal det tilbys glukosebelastning i uke 24 til 28 til gravide som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:
– Førstegangsfødende over 25 år
– Flergangsfødende over 40 år
– Kroppsmasseindeks over 25 kg/m² før graviditeten
– Etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika
– Tidligere påvist svangerskapsdiabetes eller tidligere svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (barn med fødselsvekt over 4500 g, fastsittende skuldre eller preeklampsi)
– Førstegradsslektning med diabetes (mor, far, søsken)
– Påvist nedsatt glukosetoleranse i ikke-gravid tilstand

Ved kjent diabetes eller svangerskapsdiabetes skal det ikke utføres glukosebelastning.

– Det viste seg at den gamle retningslinjen fra 2009 ikke hadde gode nok kriterier for å fange opp de med svangerskapsdiabetes. Derfor kom det i 2017 nye og strengere kriterier for hvem som skal gjennom glukosebelastningstest. I de nye anbefalingene ble også blodsukkerverdien for å sette diagnosen lavere enn tidligere. Kunnskapsgrunnlaget viste at risikoen for komplikasjoner økte ved lavere blodsukkerverdier enn man trodde tidligere, sier Randby.

Langtidsblodsukker (HbA1c)

Hos noen kan diabetes oppstå tidligere enn i uke 24-28, og da kan det være snakk om «vanlig» diabetes (som oftes diabetes type 2). Det er derfor viktig at personer med økt risiko tar blodprøven HbA1c tidlig. Dette er en blodprøve som reflekterer gjennomsnittlig blodsukker de siste 2-3 månedene.

For å identifisere kvinner med udiagnostisert diabetes/hyperglykemi foreslås det at HbA1c tas ved første svangerskapskontroll (før 16. uke i svangerskapet) hos kvinner som oppfyller en eller flere av følgende kriteria:


– Etnisk bakgrunn fra land utenom Europa (spesielt Afrika/Asia)
– Gravide med førstegradsslektning med diabetes (mor, far, søsken)
– Før-gravid kroppsmasseindeks (KMI) over eller er lik 30 kg/m2


Ved tidligere svangerskap:
– Barn med fødselsvekt over 4500 gram
– Nedsatt glukosetoleranse
– Tidligere påvist svangerskapsdiabetes
– Svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (fastsittende skuldre og preeklampsi)

Hvor mange?

– Usikre tall viste en firedobling av svangerskapsdiabetes fra 2000 til 2014 – fra 0,8 til 3,8 prosent.
– Med dagens anbefaling fanges 82 prosent av alle tilfeller av svangerskapsdiabetes opp 
– Med testkriteriene fra 2009 risikerte man å miste bortimot 50 prosent av de med diagnose. Med de nye testkriteriene kan dette tallet reduseres til 20 prosent.
– Etter at de nye retningslinjene ble innført, har antall tilfeller med svangerskapsdiabetes økt. Mens det i 2017 lå på 5 prosent, var det i 2020 nesten 5,9 prosent, viser tall fra Medisinsk fødselsregister. Det har økt også de siste årene:

2020: 5,93 prosent
2021: 6,28 prosent
2022: 6,53 prosent
2023: 7,06 prosent
2024: 7,36 prosent

Kilde: Medisinsk fødselsregister


Hvorfor får flere svangerskapsdiabetes?

En av årsakene til at det er flere med svangerskapsdiabetes er at det i samfunnet generelt er flere med overvekt og fedme. Overvekt og fedme er i seg selv en økt risiko.

– Flere er også eldre når de føder barn, noe som utgjør er en økt risiko. Men også unge og gravide med bare en liten overvekt (BMI på 25-27) kan få svangerskapsdiabetes, sier Randby.

Hvordan behandles svangerskapsdiabetes?

Behandlingen består i første omgang av daglig fysisk aktivitet og omlegging av kostholdet. Behandlingen styres etter blodsukkermålinger, og kvinnen må lære seg å måle blodsukker selv. Dersom det er mulig å holde blodsukkerverdiene innen behandlingsmålene med endring av kosthold og aktivitet, er dette tilstrekkelig behandling.

Dersom behandlingsmålene ikke nås med økt aktivitet, endret kosthold og god veiledning og oppfølging, kan det være nødvendig å starte med legemidler som senker blodsukkeret. Dette er enten insulin eller tabletter som inneholder metformin. Den gravide må da henvises til spesialisthelsetjenesten, fordi legemiddelbehandling av gravide er en spesialistoppgave.

Sammenheng mellom vektøkning og svangerskapsdiabetes?

– Ja, bekrefter Randby.
– Overvekt og fedme er en viktig risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes, sier hun.

Dersom en gravid både hadde fedme (KMI over 30 kg/m2) før hun ble gravid og utvikler svangerskapsdiabetes, har hun ekstra stor risiko for komplikasjoner, og bør følges opp av spesialisthelsetjenesten. Dette kan blant annet omfatte ekstra undersøkelser, ultralyd, CTG og spesiell planlegging av fødselen. Gravide som hadde KMI over 35 kg/m2 før svangerskapet anbefales oppfølging i spesialisthelsetjenesten selv om hun ikke har tilleggssykdommer.

– Man har økt risiko for flere av de samme komplikasjonene som ved svangerskapsdiabetes dersom man «bare» har fedme, eller har for stor vektøkning i svangerskapet – selv om man ikke utvikler svangerskapsdiabetes, forklarer Randby.

Kan babyen påvirkes av mors svangerskapsdiabetes?

– Ja. Nettopp dette er mye av årsaken til at det er viktig både å diagnostisere og behandle denne tilstanden. Dersom den gravide går med ubehandlet svangerskapsdiabetes, er det blant annet økt risiko for at babyen blir større enn ønskelig. Dette kan føre til økt risiko for vanskelig fødsel, fastsittende skuldre og keisersnitt, sier Randby.

Hun legger til at det også kan gi økt risiko for utvikling av overvekt/fedme og diabetes type 2 for barnet på lang sikt.

Kan jeg få keisersnitt på grunn av svangerskapsdiabetes?

Det kan være aktuelt dersom babyen er så stor at man frykter komplikasjoner ved vaginal fødsel.

Hvordan vet jeg om mitt barn blir ekstra stort?

På svangerskapskontrollene måles babyens vekst på vanlig måte ved SF-mål. Men for de med svangerskapsdiabetes som følges av spesialisthelsetjenesten (det vil si de som har en mer alvorlig svangerskapsdiabetes som for eksempel krever legemiddelbehandling) eller samtidig fedme, blir det tatt tilleggsmålinger av fosteret med ultralyd. De med «mildere» form for svangerskapsdiabetes, som behandles med kost og fysisk aktivitet og følges i primærhelsetjenesten, skal likevel til en ekstra UL-undersøkelse (enten ved fødepoliklinikk eller hos privatpraktiserende spesialist) i uke 36.

Diabetes
Type 1:
Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Diabetes type 1 er til en viss grad arvelig, men ukjente miljøfaktorer betyr minst like mye for om du får sykdommen eller ikke.

Type 2:
Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes. De siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og her i landet. Overvekt og fysisk inaktivitet spiller en rolle, men arv er en vesentlig faktor.

Kilde: Diabetesforbundet


Går sykdommen over ved fødselen?

Det er viktig at kvinnen følges opp av fastlegen etter fødselen, og får målt HbA1c fire måneder etter fødselen.

– Hos de fleste går sykdommen over ved fødselen, men ikke hos alle. Da er det spørsmål om diagnosen en fikk i svangerskapet heller var en «vanlig» diabetes, som oftest type 2. En sjelden gang hender det at også diabetes type 1 blir oppdaget i svangerskapet, sier Randby.

Har du større risiko for selv å få diabetes dersom du har hatt svangerskapsdiabetes?

Ja. Selv om du hadde «ekte» svangerskapsdiabetes, som går over, har kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes sju ganger økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Retningslinjene anbefaler derfor at disse kvinnene følges opp med en årlig test med HbA1c. Spesielt viktig er det også at denne testen tas før en planlegger et nytt svangerskap, eller så tidlig som mulig ved et nytt svangerskap.

– Det er også viktig at kvinnen får informasjon om dette, og at hun oppmuntres til å vedlikeholde eller fortsette med de gode vanene hun fikk for kosthold og fysisk aktivitet under behandlingen av svangerskapsdiabetesen, sier Randby.

Noen har et anstrengt forhold til egen kropp og vekt, og ønsker ikke fokus på vekt under svangerskapskontrollene. Hvor viktig er det å registrere mors vekt?

– Det er veldig forståelig at dette kan være vanskelig for mange, spesielt når man er gravid og bare vil det aller beste for barnet sitt og kanskje føler ekstra mye rundt kropp og helse. Det er alltid viktig å ta hensyn til at mange pasienter har et anstrengt forhold til egen kropp og vekt, og dette er kanskje ekstra viktig når helsepersonell møter gravide kvinner med høy vekt, sier Randby.

Hun sier det imidlertid er viktig å vite vekten fra før man ble gravid – og å følge vektutviklingen gjennom svangerskapet. Både for lav og for høy vektutvikling er viktig å fange opp. Det er også viktig at den gravide ikke bare får råd om endring av kosthold og aktivitet, men også får god veiledning og hjelp til å få til gode endringer. Noen ganger kan små grep ha stor betydning for svangerskapet og det ufødte barnet. Ofte kan det være nok å justere noe i kostholdet, eller at hun er litt mer fysisk aktiv.

– Disse grepene kan redusere risikoen for komplikasjoner under fødselen, og vil også være gunstig i forhold til barnets fremtidige helse, sier Randby.

Kilder:
Helsenorge.no
Lege og seniorrådgiver Anna Randby, Helsedirektoratet
Diabetes.no
Økonomisk analyse av screening for svangerskapsdiabetes (Rapport fra osloeconomics for Helsedirektoratet)
Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen


Lytt til podcast om svangerskapsdiabetes
Gjest: lege og forsker Johanne Holm Toft


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: