Minst én av fem gravide har betydelige bekkenløsningsplager, men så mange som annenhver gravid kvinne opplever noen grad av bekkensmerter. Likevel er det vanlig å ikke bli trodd når en forteller om smertene.

– Man vet ikke helt årsakene til bekkenløsning, og heller ikke helt hvordan bekkenløsning utvikles. Men vi tror det skyldes svangerskapshormoner som gjør leddbåndene i bekkenet mer vannholdige og dermed noe løsere. Da kan bekkenleddene bli sårbare for belastning, noe som igjen kan gi smerter, sier postdoktor og manuellterapeut Elisabeth K. Bjelland ved Forskningssenteret, Akershus Universitetssykehus, som har doktorgrad på bekkenløsning.

Les mer: Hva er bekkenløsning?

Studien hennes tok utgangspunkt i Den norske mor og barn-undersøkelsen, en stor befolkningsstudie i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Over 100 000 kvinner deltok, og studien er den største i verden på temaet.

Smertene er oftest lokalisert over ett eller flere av de tre leddene i bekkenet. To er bak i bekkenet og ett er foran ved symfysen (skambeinet). I Den norske mor og barn-undersøkelsen rapporterte rundt annenhver gravid smerter over minst ett av leddene, mens 15 prosent hadde smerter over alle tre ledd. Smertene varierer fra forbigående moderate smerter til konstante smerter som medfører funksjonsproblemer i daglige aktiviteter.

Les mer: Dette savner vi IKKE ved å være gravid

Kan begynne tidlig i svangerskapet
Det er vanlig at smertene debuterer fra uke 10-12 og utover. Men noen opplever å få dem tidligere.

– Kvinner som har hatt bekkenløsning i ett svangerskap, forteller av og til at de fant ut at de var gravide igjen da de gjenkjente bekkensmertene, forteller Bjelland.

Smertene  øker gjerne opp mot 30 uker, men kan noen ganger gå tilbake mot slutten av svangerskapet. Bjelland tror det kan skyldes at kvinnene avlaster mer i svangerskapets siste uker. Noen tror dessuten  at smertene reduseres når barnets hode festet seg – at dette stabiliserer bekkenet og dermed minsker plagene.

Les mer: Tidlig mens gir bekkenløsning?

Kjentes ut som hekseskudd eller prolaps
Berita er én av de rundt 12 000 som årlig får bekkenløsningsplager. Hun merket de første plagene i uke 10 da bekkenet låste seg da hun baste i snøen med barna i barnehagen hvor hun jobber. Det tok noen uker før hun skjønte at det var bekkenløsning.

– Først satt smertene bak i rompa, og så ble det framme også. Jeg klarte ikke å gå normalt, og etter hvert måtte jeg til og med ha hjelp til å gå på do, sier hun.

Berita forteller at hun i perioder angret på hele svangerskapet, for plagene var så intense.

– Det var ganske jævlig. Det var vondt å gå, stå og ligge. I stedet for å kose meg med babyshopping, lå jeg på sofaen og leste bøker og så serier på laptopen min. Jeg fikk ikke nyte å være gravid, og føler meg snytt for opplevelsen av å kose meg med magen, sier hun.

Les mer: Fysiologisk bekkenløsning

Fortsatt også leger som ikke tror bekkenløsning fins
Berita er ikke alene om å møte skepsis til om plagene hennes faktisk var reelle. Bjelland kan fortelle at diagnosen fortsatt er litt stigmatisert, og at det mangler gode diagnosekriterier.

– Noen hevder at bekkenløsning bare er et norsk eller skandinavisk fenomen, men det finnes studier fra hele verden om temaet. En studie gikk faktisk inn for å avdekke om bekkenløsning fantes i alle verdensdeler, og det gjør det, forteller Bjelland.

Hun tror at bekkenløsning er mer synlig i Norge fordi så mange gravide er yrkesaktive. Det blir veldig synlig når kvinnene blir sykemeldt fra jobbene sine. Når kvinnene i utgangspunktet er hjemme, blir det ikke like synlig. Dessuten har kvinner med bekkenløsning og gangvansker krav på fri fysioterapi.

Bjelland vet at mange kvinner opplever å ikke bli trodd av arbeidskolleger og andre når de forteller om smertene. Noe av årsaken kan ligge i at smertene ofte ikke er synlige.

– Mange kvinner forteller at de som viser forståelse ofte selv har hatt eller har nære bekjente som har hatt bekkenløsning, sier Bjelland.

Berita følte seg mistenkeliggjort
Det var ikke så lett å tilrettelegge for Berita i barnehagen hun jobbet i, og hun ble allerede i uke 14 sykemeldt 20 prosent. Etter kort tid ble det økt til 50 prosent. De siste ukene før permisjonsstart var hun fullt sykemeldt. For Berita var det viktig å være litt i jobb selv om det var mye hun ikke kunne gjøre lenger. Arbeidsgiveren hennes var på tilbudssiden, men det var ikke alle kollegene.

– Det ble ikke bedre da ei fra NAV sa at bekkenløsning ikke egentlig eksisterer – mens kollegene mine hørte på, forteller Berita.

Hun fikk inntrykk av at kollegene mente hun sluntret unna, og møtte lite forståelse.

– Du blir litt lei deg når du har vondt og så ikke blir trodd i tillegg, sier hun.

På nettet leste hun om at langtidssykemelding på grunn av bekkenløsning var en belastning for samfunnet.

– Jeg skjønner jo at det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er når man aldri har opplevd det, men det er vondt å ikke bli forstått, sier hun.

Berita syntes likevel det var godt å kunne være litt på jobb – treffe folk og komme seg ut litt.

– Jeg er glad mannen min oppmuntret meg til å gå litt på jobb. Man kan fort bli litt isolert og nedstemt om man bare blir liggende hjemme på sofaen, sier hun.

Les mer: Lenger i jobb med stressless

Man ønsker seg ikke bekkenløsning
Noen hevder at klaging på bekkenløsningsplager kan være en enkel vei til sykemelding om man ønsker det i svangerskapet. Det kan ikke Bjelland utelukke, men hun er sikker på at ingen kvinner ønsker seg bekkenløsning, selv om det kan gi sykemelding.

– De fleste forventer å kunne være fysisk aktive og i jobb når de er gravide, og blir skuffet når bekkenløsningen hemmer dem. Noen blir både lei seg og deprimert når de ikke får det svangerskapet de hadde ønsket seg, sier hun.

Berita er helt enig;

– Man trenger ikke tyn og kjeft – ingen vil ha bekkenløsning. Det er ikke noen ferie å være sykemeldt med bekkenløsning. Jeg fikk verken gått på handlesenter eller på kafé – jeg fikk faktisk knapt handlet ett eneste plagg til jenta mi før hun ble født, sier hun.

Tilrettelegging og avlastning er ofte det beste
Bjelland har tro på at de fleste gravide har glede av å være i arbeid – selv med bekkenløsning. Hun bruker selv mye gradert sykemelding for kvinnene hun møter, og sier at det ikke alltid er så mye som skal til for at kvinnene får den avlastningen de trenger.

– Men tilrettelegging på arbeidsplassen er også viktig. Det har gravide med bekkenløsningsplager krav på, men det er ikke alle som opplever å få det. Det er heller ikke alle steder det lar seg gjøre. Men både den gravide og arbeidsplassen har mye å tjene på å legge til rette, sier Bjelland.

Kombinasjonen tilrettelegging og gradert sykemelding kan redusere smertene, eller i hvert fall stabilisere situasjonen, og kan nesten ses på som en slags behandling.

Be om henvisning til fysioterapeut
Man vet lite om hva som har effekt på gravides bekkensmerter, men Bjelland anbefaler gjerne bassengtrening i oppvarmet basseng og med instruksjoner fra fysioterapeut. I tillegg kan massasje og akupunktur være smertelindrende. Man anbefaler normalt ikke at gravide tar smertestillende medikamenter mot bekkenløsning.

– Men har du bekkenløsningsplager, er det lurt å få en henvisning til fysioterapeut. Her får du   informasjon om hvordan du bør forholde deg, og det er nyttig å vite hva du selv kan gjøre for å redusere smertene, sier Bjelland.

Mange får ikke det de har krav på
Det finnes en egen interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager (www.lkb.no), som er tilknyttet Handikapforbudet. Leder Sol-Hege Nathalie Kotte forteller at det er stor forskjell på om kvinnene får den hjelpen de har krav på.

– Noen får ikke det de har krav på, eller burde fått bedre hjelpemidler for å forebygge kroniske plager, sier hun.

I Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager kan kvinner snakke med andre som er eller har vært i samme situasjon. Kotte forteller at mange synes det er godt å bli forstått.

– For andre er det vanskelig å forestille seg hvor invaderende bekkenløsningsplager kan være. Det kan ødelegge mange av planene man har, sier hun.

Les mer: Sex med bekkenløsning

7 prosent bruker krykker
Ett av de dårligste rådene Bjelland hører blir gitt til gravide med bekkenløsning, er at de må komme seg ut og gå turer.

– For mange er det å gå langt det verste de kan gjøre fordi det trigger smerter, sier hun.

Noen kvinner halter på grunn av smertene, eller får en ugunstig svai i ryggen. Dett kan bidra til å øke bekkenplagene. Bjelland har selv i jobben som manuellterapeut sett kvinner som støtter seg til veggen når de går, og som helt klart trenger avlastning. For mange av dem kan krykker være det som skal til.

– Når det ikke er smertefullt å belaste, går du også mer naturlig, og kan beholde en god holdning. Og selv om du får krykker, betyr det jo ikke at du må bruke dem hele tiden, sier hun.

Vaginal fødsel er tryggest for kvinner med sterk bekkenløsning
Noen kvinner med sterke bekkensmerter ønsker keisersnitt fordi de frykter at en vaginal fødsel vil være for smertefull eller at påkjenningen på bekkenet kan medføre økt risiko for vedvarende smerter. Men en ny studie der Bjelland er førsteforfatter, tyder på det motsatte.

– Kvinnene som fødte vaginalt kom bedre ut enn de som ble forløst med keisersnitt. Det er derfor ikke grunn til å anbefale keisersnitt for kvinner med bekkenløsning, sier Bjelland.

Men hun råder gravide med bekkenløsning om å informere om smertene til jordmor på fødeavdelingen. Da kan jordmor veilede om alternative fødestillinger, samt om smertelindring under fødselen.

– Noen synes det er bedre å føde i sideleie eller i badekar. Å ligge lenge på ryggen med beina opp mot magen kan være uheldig, så det kan man gjerne forsøke å unngå. Variasjon og bevegelse er lurt, og kvinnen må kjenne etter hva som føles naturlig, sier Bjelland.

Les mer: Gjør deg kjent med fødsestillingene

4 av 5 blir helt bra etter fødselen
For de fleste forsvinner bekkenløsningssmertene i løpet av de første 2 til 3 uker etter fødselen. Kvinner som har sterke smerter i svangerskapet har økt risiko for at smertene vedvarer etter fødsel.  Ett år etter fødselen har omtrent 2-3 prosent av alle kvinner fremdeles betydelige smerter.

– Dersom du fremdeles har smerter etter barseltiden (omtrent 6 uker), er det viktig å komme i gang med opptrening.  Seksukerskontrollen er derfor et godt tidspunkt for å be om henvisning til fysioterapeut for opptrening, sier Bjelland.

Opptreningen bør tilpasses individuelt med spesifikke øvelser og med gradvis økende belastning.

– Deilig da smertene slapp taket
For Berita ble det hastekeisersnitt da datteren kom til verden. Men operasjonssåret til tross, hun følte seg veldig lett og nærmest fløt bortover gulvet.

– Det var en litt ”wow”-følelse. Smertene slapp taket, og det var veldig deilig, forteller hun.

Berita anser seg selv som heldig som slapp plager i ettertid. Men håper hun slipper å oppleve det samme ved et senere svangerskap.

– Men premien er absolutt verdt det, og jeg gjør det gjerne igjen hvis jeg må, for å gi datteren min søsken, sier Berita.

Les mer: Å bestemme seg for å få et barn til

Pass på ved neste svangerskap
Kvinner som har hatt bekkenløsning i ett svangerskap, opplever ofte plager også i senere svangerskap. Det er ikke sånn at én gang bekkenløsning, alltid bekkenløsning, men risikoen er stor for å få det igjen ved senere svangerskap. Man vet ikke om lengden mellom svangerskap har noen innvirkning, men Bjelland mener at man godt kan vente i ett år etter fødsel før man blir gravid igjen.

– Men be om tett oppfølging i neste svangerskap dersom du opplever smerter, anbefaler Bjelland.

Hva synes du om artikkelen?